Riksvåpenet

Hvem kan bruke riksvåpenet?

«Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.»

• Hoffet
• Stortinget
• Regjeringen
• Departementene (herunder forsvaret og utenrikstjenesten)
• Domstolene
• Riksrevisjonen
• Statsforvalter

Riksvåpenet kan stilles sammen med fylkeskommunale og kommunale våpen dersom riksvåpenet gis tydelig forrang.

Riksvåpenet skal ikke brukes

• I kommersiell sammenheng, i eller på suvenir eller lignende
• Plassert sammen med private eller kommersielle merker eller logo på skilt, publikasjoner o.l.
• Som jakkemerke eller lignende, unntatt som del av offentlig tjenesteuniform.
• På visittkort
• På innbydelseskort med mindre en av følgende personer er den som inviterer til et offisielt arrangement:
  • Statsministeren eller regjeringens øvrige medlemmer
  • Stasjonssjef på norsk utenriksstasjon
  • Statsforvalter
  • Stortingspresidenten
  • Høyesterettsjustitiarius
• I negativ versjon
• Riksvåpenet skal normalt plasseres på hvit bakgrunn.

Bruk på bygningsfasader

Ved bruk av riksvåpenet på bygningsfasader o.l. må plasseringen være respektfull og slik at riksvåpenet gis forrang framfor andre eiermerker. I bygg hvor mer enn en statlig myndighet har virksomhet, skal riksvåpenet kun brukes en gang – felles for de ulike statlige virksomhetene i bygget. På skilttavler over ulike virksomheter i kontorbygg skal riksvåpenet stå først med en listing over statsinstitusjonene i bygget før eventuelle kommunale eller private merker.

Bruk på kjøretøy i offentlig tjeneste

Statens motorvogner skal være merket på begge sider med Det Norske Riksvåpen, slik at det går tydelig fram at motorvognen eies av staten. I tilknytning til denne merkingen bør også vedkommende etats (institusjons) navn være påført. Riksvåpenet monteres på begge sider, og slik at løven alltid vender forover. Merk også regler om riksvåpenets plassering ifht annen tekst. Gjelder også andre fremkomstmidler slik som el-sykkel, sykkel og båt.

På brevark og andre trykte flater

Riksvåpenet plasseres venstrestilt eller midtstilt; normalt skal ingen tekst eller andre elementer stå høyere enn kronens underkant. Samme prinsippet gjelder for plassering på alle andre trykkflater. Det er også mulig å velge en sort-hvit versjon av riksvåpenet.

På digitale flater

Samme prinsippet for plassering av riksvåpenet gjelder også på digitale flater.

Riksvåpenet skal normalt plasseres på hvit bakgrunn og gjengis i en størrelse og filformat som ivaretar kvaliteten til de grafiske detaljene. Lyd med mouse-over eller klikk på riksvåpenet er ikke tillatt. Animering av riksvåpenet er ikke tillatt.

Utforming som stempel

Ved bruk av riksvåpenet på runde embetsstempler, segl o.l., er den korrekte form enklest å beskrive ved å sammenligne sirkelen med en urskive: Teksten skal ikke begynne høyere enn ved kl. 13 og fortsette med urviseren til ikke høyere enn kl. 23.  Heraldisk korrekt utforming innebærer også at foten på samtlige bokstaver skal vendes inn mot sentrum av våpenet.

Riksvåpenet i farger skal normalt trykkes på hvitt underlag. I trykksaker kan det bli nødvendig å justere fargeverdiene avhengig av underlaget f.eks. ved bruk av bestrøket/ubestrøket papir).

I utgangspunktet er PMS verdiene slik:
Rød: 185C
Gul: 115C
Gull: 874C

Ved gjengivelse av riksvåpenet på trykk kan det i tillegg til rødt brukes enten metalltinktur (gull og sølv) eller farger (gult og hvitt). Gull og sølv bør forbeholdes trykksaker av høy teknisk kvalitet

I store formater vil gull- og sølvfolie kunne være best egnet, men som erstatning kan anvendes PMS 871C for gull og PMS 877 C for sølv. Ved trykking må det ikke brukes lavere punktoppløsning enn 300 dpi. Riksvåpenet som er brukt på A4 papir, for eksempel til brevark bør normalt ikke overstige 25,5 millimeter i høyde.

Dersom riksvåpenet skal gjengis på glassflater skal variant III brukes i gråtone som kan justeres i hvert tilfelle.

Kontakt DSS for veiledning

Fargeverdiene gir et utgangspunkt, men trykkresultatet må sammenlignes med fargene som er gjengitt i fargeviften, fordi flate, tekstur og andre faktorer kan påvirke fargegjengivelsen.