Utdanning og forskning
Kunnskap om romanifolket/taterne i skolen
Et av utvalgets forslag er økt kunnskap i skolen om nasjonale minoriteter og bedre formidling om romanifolkets/taternes historie, kultur og rettigheter i barnehage og skole. Gjennom høringen ble departementet klar over at flere blant romanifolket/taterne er negative til både at det blir undervist om romanifolket/taterne i skolen, og til måten det blir gjort på. Andre er opptatt av at økt kunnskap gjennom undervisning kan være med på å synliggjøre og styrke romanifolket/taternes kultur.
Gjennom rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å fremme kunnskap om nasjonale minoriteters kultur, historie, språk og religion. Dette gjelder også i skolen. De nasjonale minoritetene – og deriblant romanifolket/taterne – er også en viktig del av den norske historien som myndighetene mener det er viktig at barn lærer om.
Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter læreplaner med kompetansemål som bestemmer hva elevene skal lære i de ulike fagene. I læreplanene i dag er det noen kompetansemål som forteller at elevene skal lære om de nasjonale minoritetene. Dessuten er det mange kompetansemål, for eksempel knyttet til norsk historie, der lærerne kan trekke inn historien om de nasjonale minoritetene som en del av dette. Kompetansemålene i læreplanene er laget slik at skolene og lærerne har store muligheter til å tilpasse opplæringen til elevene eller til lokale forhold.
Departementet vet at mange blant romanifolket/taterne er bekymret for at undervisning om romanifolket/taterne i skolen skal kunne føre til at enkelte barn skal bli mobbet. Vi anbefaler at dette er noe dere tar opp med lærere og rektorer der dere bor.
Mange lærere har liten kunnskap om romanifolket/taterne. Utdanningsdirektoratet har derfor laget informasjonsmateriell for ansatte i barnehager og skoler om nasjonale minoriteter. I materiellet er det korte kapitler om hver av de nasjonale minoritetene. Direktoratet har samarbeidet med representanter for romanifolket/taterne i skrivingen av kapittel om folkegruppen. Det understrekes i innledningen til informasjonsmateriellet at det kan være ulike oppfatninger og forståelser av fortid og samtid. Utdanningsdirektoratet har sendt lenke til informasjonsmateriellet til alle skoler, men det er ikke sikkert at skolen din kjenner til den. Derfor kan du gjerne fortelle skolen din at materiellet finnes.
I innledningskapittelet til informasjonsmateriellet blir det understreket at barnehagen og skolene skal ha en god dialog med barna/elevene og foreldrene. Dette blant annet fordi det er ulikt om familier vil at andre i barnehagen eller skolen skal vite at de er fra en nasjonal minoritet. Det må barnehagen og skolen respektere.
- Omtalen av nasjonale minoriteter i norske læreplaner
- Norges forpliktelser etter rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter
Departementene har gitt midler til utvikling av flere undervisningsopplegg for lærere. Målet er å sikre at undervisningen blir så god som mulig. Disse sidene kan brukes til inspirasjon for lærere:
- dembra – Demokratisk beredsskap mot rasisme og antisemittisme
- Minstemme.no
- NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
I tillegg finnes det mange ikke-statlige aktører som lager undervisningsopplegg. Disse kan kontaktes direkte hvis man har innspill til endringer.
Forskning og tilgang på arkiver
Regjeringen kan ikke – og skal ikke – bestemme hva det skal forskes på i Norge. Det gjelder i alle saker. Akademisk frihet – altså at hver enkelt forsker selv velger hva han eller hun skal forske på – er et grunnleggende prinsipp i forskningen, og er viktig for å sikre uavhengig og pålitelig forskning. Regjeringen legger stor vekt på forskning og kunnskap både som egne politiske mål, og som grunnlag for politikken på andre områder.
Samtidig er regjeringen opptatt av at forskningen som blir gjort er etisk forsvarlig. I Norge har vi en lov om etikk og redelighet i forskningen og et nasjonalt rammeverk for behandling av forskningsetikk og vitenskapelig redelighet på alle fagfelter. Granskningsutvalget og De nasjonale forskningsetiske komiteene er opprettet for å sørge for at forskningen etterlever de etiske prinsippene.
Det er strenge regler for hvem som kan få se sensitive personopplysninger i arkivene, og hvordan disse opplysningene kan brukes.