Kollektiv oppreisning

Når staten beklager tidligere tiders politikk, kan en kollektiv oppreisning være en form for «synlig» beklagelse. Noen ganger blir det gitt en beklagelse uten at det følger penger med. En beklagelse kan bli fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet, en engangssum til et minnesmerke, et kulturhus – eller noe annet.

Bak den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne ligger et ønske om at romanifolket/taternes kultur skal styrkes og utvikles, og at assimileringspolitikken aldri skal skje igjen. Gjennom oppreisningen ønsker staten å gjøre opp for en del av den skaden som myndighetene har påført kulturen til romanifolket/taterne gjennom den tidligere politikken.

I tillegg til romanifolket/taterne har den norske staten gitt kollektiv oppreising til blant annet samer, jøder og norske rom.

Ny forvaltning av den kollektive oppreisingen

I 2018 startet departementet arbeidet med å finne ut hvordan den kollektive oppreisningen skal forvaltes og benyttes i fremtiden. Vi er opptatt av at romanifolket/taterne skal få en kollektiv oppreisning som når bredt ut blant folket.

Totalt kan 19 millioner kroner brukes i 2018. I tillegg vil det bli satt av ca. 5 millioner kroner hvert år framover, hvis ikke Stortinget bestemmer noe annet.

Departementet vet at det er mange meninger om den kollektive oppreisningen blant romanifolket/taterne. Vi skal ta oss god tid til å komme fram til gode forslag før vi sender saken videre til regjeringen og Stortinget, som bestemmer hvilken løsning det blir. I denne prosessen vil vi ta med innspill fra referansegruppen, i tillegg til de innspillene vi allerede har fått gjennom høringen  av tater-/romaniutvalgets rapport.

Tidligere kollektive oppreisninger


Latjo Drom-utstillingen ved Glomdalsmuseet
I forbindelse med at daværende regjering ba om unnskyldning for politikken som var ført overfor romanifolket/taterne, ble det bestemt å opprette et senter for dokumentasjon og formidling av kulturen og historien til gruppen. Det ble også bestemt at senteret skulle plasseres på Glomdalsmuseet i Elverum. Tanken var at museet også kunne fungere som et møtested i forbindelse med kulturelle aktiviteter, som foredrag, konserter, kurs eller demonstrasjon av håndverkstradisjoner. Utstillingen Latjo Drom åpnet i 2006. Museet samarbeider med representanter fra romanifolket/taterne i arbeidet med utstillingen.

Latjo Drom-utstillingen ved Glomdalsmuseet ble gitt som en form for kompensasjon for den tidligere politikken overfor romanifolket/taterne.

Romanifolkets/taternes kulturfond
I Stortingsmelding nr. 44 (2003–2004) om erstatningsordninger, vedtok regjeringen å opprette et kulturfond som skulle ha som hovedmål å bidra til å bevare og utvikle romanifolket/taternes kultur, språk og historie. I 2004 ble det opprettet et fond på 75 millioner kroner, og det ble bestemt at avkastningen av disse midlene skulle disponeres av en stiftelse. Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond ble opprettet i 2008.  Styret i stiftelsen har bestått av representanter fra romanifolket/taternes organisasjoner. I tillegg har staten oppnevnt én representant. Fondet ble fra 2014 gjort om til årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Siden 2015 har departementet vært i tvil om stiftelsen brukte midlene på en forsvarlig og effektiv måte. Departementet holdt derfor tilbake pengene til stiftelsen. Stiftelsestilsynet gransket stiftelsen, og kom med en rapport i 2017. I rapporten konkluderte Stiftelsestilsynet med at forvaltningen av stiftelsen ikke skjedde i samsvar med stiftelsesloven eller stiftelsens egne vedtekter. På bakgrunn av blant annet Stiftelsestilsynets rapport bestemte Stortinget samme år at stiftelsen ikke skulle få midler over statsbudsjettet lenger, og at den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne skulle organiseres på en annen måte.

Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond og Romanifolkets/taternes senter, som stiftelsen opprettet i 2014, er nå konkurs. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fremmet krav i boet etter stiftelsen på minst 6,6 millioner kroner. Hvis det viser seg at boet etter stiftelsen kan betale tilbake midler til staten, skal departementet se på hvordan disse midlene kan inngå i den fremtidige kollektive oppreisingen.

Midlertidig tilskuddsordning i 2017
I 2017 la departementet en liten del av den kollektive oppreisningen (3,4 mill. kroner) inn i en midlertidig tilskuddsordning. Formålet med tilskuddsordningen var å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie. Tiltak som engasjerer barn og ungdom blant romanifolket/taterne, og språk- og kulturprosjekter ble prioritert.