Spørsmål og svar

Her har vi samlet en del av de spørsmålene vi oftest får om NOU 2015: 7, om oppfølgingen av rapporten og generelt om politikken overfor romanifolket/taterne.

Spørsmål og svar i forbindelse med høringen av NOU 2015: 7 finner du her.

Finnes det registre på romanifolket/taterne?

Nei, myndighetene kan ikke lage registre over hvem som tilhører romanifolket/taterne. Registrering på etnisk grunnlag er forbudt i Norge. Det finnes noen slike lister i Riksarkivet fra første halvdel av 1900-tallet, (blant annet fra Norsk misjon blant hjemløse), men disse er klausulert (sperret for innsyn) og kan ikke brukes av myndighetene lenger. I tillegg har en del gitt informasjon om etnisiteten sin når de har søkt erstatning, men dette ligger bare som informasjon i den enkelte søknaden.

Tater-/romaniutvalget har ikke laget oversikt over hvem de har snakket med i forbindelse med utvalgets arbeid. Forskere som har sett på saker hvor enkeltpersoner er omtalt, som har utarbeidet statistikk til bruk i utvalgets arbeid, eller som har hatt samtaler med enkeltpersoner som har fortalt sin historie, har makulert eller anonymisert materialet sitt.

Departementet forholder seg i hovedsak til organisasjoner i dialogen vi har med gruppen. I tilfeller hvor vi ønsker å nå bredere ut, for eksempel med informasjon om høringen, sender vi også informasjon til enkeltpersoner som har vært i kontakt med oss, og som har bedt om å få slik informasjon. Departementet har ikke lister over disse personene, bare e-postadresser.

Hvilke erstatninger/oppreisninger er tidligere gitt til romanifolket/taterne?

Dette finner du informasjon om på sidene:

Hvilken dialog har departementet med organisasjonene?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arrangerer jevnlig et Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og statlige myndigheter. Deltakerne på kontaktforum er organisasjoner som får driftstilskudd.

I tillegg har departementet kontakt med organisasjonene i ulike sammenhenger, for eksempel når det er naturlig å få innspill fra organisasjonene. Eksempler kan være at departementet skal rapportere på Europarådets minoritetsspråkpakt eller Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det kan også være aktuelt når det er høringssaker som berører nasjonale minoriteter.

Departementet har også møter med organisasjonene når det er behov for det. Noen ganger tar også organisasjonene initiativ til møter.

Hvilke organisasjoner får driftstilskudd fra departementet?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en tilskuddsordning hvor det blir gitt driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner, hvis de oppfyller visse krav. Departementet vil fortsatt gi driftstilskudd til de av romanifolket/taternes organisasjoner som oppfyller kravene for å få driftstilskudd. Kravene er blant annet at organisasjonen må ha minst 100 medlemmer og være demokratisk oppbygd. Nivået på driftstilskuddet er avhengig av hvor mye Stortinget setter av på tilskuddsposten. Departementet bestemmer hvor mye hver organisasjon får i støtte, avhengig av antall medlemmer og aktivitetsnivå i organisasjonen. Ansvaret for driftstilskudd og prosjektstøtte til nasjonale minoriteter vil fortsatte ligge i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Totalt sju av nasjonale minoriteters organisasjoner får driftstilskudd fra denne ordningen i 2018. To av disse er romani-/taterorganisasjoner:

  • Landsorganisasjonen for romanifolket
  • Taternes Landsforening

Dagens undervisning om romanifolket/taterne

Romanifolket/taterne er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til fremme kunnskap om nasjonale minoriteters kultur, historie, språk og religion. Dette gjelder også i skolen. De nasjonale minoritetene – og deriblant romanifolket/taterne – er også en viktig del av den norske historien som myndighetene mener det er viktig at barn lærer om.

Rammeplan og læreplanverket for barnehager og skoler sier at alle barn og elever skal lære om våre nasjonale minoriteter.

Det er skolene selv som bestemmer hvordan undervisningen skal legges opp.

Les mer om dette under Utdanning og forskning.

Materiell for barnehager og skoler
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et materiell til hjelp for de ansatte i barnehager og skoler som skal være til hjelp for å forstå bakgrunnen til elever som har bakgrunn fra en av de nasjonale minoritetene, deriblant romanifolket/taterne. Materiellet er laget i samarbeid med representanter fra de nasjonale minoritetenes organisasjoner. I 2015 ble materiellet sendt ut til alle kommuner, fylkeskommuner, grunn- og videregående skoler og barnehager. Det er også sendt ut til elevorganisasjoner, Utdanningsforbundet og andre relevante mottakere.

Minstemme.no er et nettsted som skal fremme demokrati og deltagelse i barnehage og skole. Nettstedet tilbyr oppgaver og undervisningsopplegg innenfor en rekke temaer. Eksempler på temaer er demokrati, menneskerettigheter, nasjonale minoriteter – og deriblant romanifolket/taterne.

Min stemme er utviklet av  Senter for IKT i utdanningen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

Hvordan er medlemmene til referansegruppen valgt ut?

Da departementet skulle opprette en referansegruppe som skal se på oppfølgingen av NOU 2015: 7, var vi opptatt av å ha med bredden i romanifolket/taterne. Normalt har vi forholdt oss til de etablerte organisasjonene når vi skal ha innspill til ulike temaer. Ettersom det er få av romanifolket/taterne som er organisert, har vi i denne saken gått bredt ut og bedt om forslag på enkeltpersoner som kan gi gode innspill til arbeidet.

De uorganiserte/enkeltpersonene som deltar i referansegruppen, kan bare snakke på vegne av seg selv. Når en person er foreslått av flere, vurderer departementet det likevel slik at flere mener denne personen vil ha viktige innspill i arbeidet.

Organisasjoner har en viktig funksjon i det norske demokratiet, og myndighetene har en plikt til å involvere organisasjonene i saker som gjelder dem. Det er opp til organisasjonene å bestemme hvem som skal representere dem.

Seks organisasjoner har oppnevnt en person hver til referansegruppen. Departementet fikk forslag på atten uorganiserte/enkeltpersoner, og av disse har vi plukket ut fem personer. I valget har vi lagt vekt på å få inn ulike aldersgrupper og ha geografisk spredning. Vi har også sett på hvor mange som har foreslått personen.

Hva har skjedd med Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond og Romanifolkets/taternes senter?

Departementet har siden 2015 holdt tilbake midler til Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond på grunn av tvil om midlene ble brukt etter det som var intensjonen med fondet. I 2017 bestemte Stortinget at det ikke lenger skal utbetales midler til fondet over statsbudsjettet. Fondet ble slått konkurs i Oslo tingrett i februar 2018. Tingretten har oppnevnt en bostyrer som nå har startet en gjennomgang av hvordan stiftelsens midler har blitt brukt. Departementet har ingen informasjon om når arbeidet vil være ferdig.

Romanifolkets/taternes senter ble slått konkurs i desember 2017. Det er lagt opp til samarbeid mellom bostyrerne i fondet og senteret.

Hvordan ble medlemmene i styret for Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond valgt ut?

Ifølge stiftelsens vedtekter skal organisasjonene som har rett til å oppnevne medlemmer til styret i stiftelsen, velge én representant og én vararepresentant hver til styret. I tillegg skal det departementet som har ansvar for saker som gjelder nasjonale minoriteter, velge en styrerepresentant og en vararepresentant. For tiden er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har ansvaret for politikken overfor nasjonale minoriteter.

Da nye representanter til styret skulle velges i 2017, hadde stiftelsen saksøkt KMD fordi midlene til stiftelsen var holdt tilbake. I en slik situasjon kunne KMD derfor bli ansett som inhabilt til å velge styremedlemmer til stiftelsen. Regjeringen bestemte, gjennom en kongelig resolusjon, at ansvaret for å oppnevne styremedlemmer til stiftelsen midlertidig skulle overføres til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). En av årsakene til at akkurat NFD ble valgt, er at dette departementet sitter med stor kompetanse på å velge styremedlemmer til ulike statlige styrer.

Ifølge Grunnloven har Kongen full instruksjonsrett når det gjelder hvordan saker skal fordeles mellom de ulike departementene. Dette gjelder selv om vedtektene til fondet sier noe annet.

Stiftelsestilsynet har avvist en klage fra representanter fra romanifolket/taternes organisasjoner på hvordan styremedlemmene oppnevnt av staten er blitt valgt. Klagen er nå til behandling hos Stiftelsesklagenemda.

Kan departementet instruere styremedlemmer oppnevnt av staten?

Styremedlemmene oppnevnt av staten er selvstendige styremedlemmer, på lik linje med styremedlemmene som er oppnevnt av organisasjonene. Departementet kan ikke instruere styremedlemmene på noen som helst måte.

For å få styremedlemmer med rett kompetanse har departementet tilbudt medlemmene som er oppnevnt av staten, en utvalgsgodtgjørelse etter de satsene som går fram av Statens personalhåndbok. Det blir ikke utbetalt noen bonus eller annen tilleggsbetaling utover dette.

Hvorfor ble det ingen rettssak mot staten?

Styret i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond saksøkte i 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få utbetalt de midlene som var holdt tilbake siden 2015.

Det nye styret som trådte i kraft våren 2017, vurderte saken og besluttet å trekke søksmålet mot departementet. En av årsakene var at det ikke var holdt av midler til å kunne gjennomføre en slik rettssak. Departementet har ikke vært involvert i denne avgjørelsen, og har heller ikke deltatt i møtene hvor avgjørelsen ble tatt.

Hva har skjedd med pengene til den kollektive oppreisningen?

I perioden 2008 til og med 2014 er det betalt ut 36,6 millioner kroner til Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond. Av dette har ca. 9,9 millioner kroner blitt betalt ut som tilskudd til totalt 155 ulike prosjekter.

Bostyrer er i gang med å se på hvordan resten av midlene som er utbetalt til stiftelsen er blitt brukt.

Departementet har ikke betalt ut midler til Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond siden 2014. Midlene står på departementets konto, og det er disse midlene vi nå ønsker å finne en ny forvaltning av.

Oversikt over midler tilgjengelig i 2018:

Midler som er holdt tilbake fra 2015-2017:                   15 900 000 kroner
Bevilgning fra Stortinget i 2018:                                        5 400 000 kroner
Sum                                                                                      21 300 000 kroner
Utbetalt over midlertidig tilskuddsordning i 2017:      – 2 300 000 kroner
Totalsum som kan brukes i 2018:                               19 000 000 kroner

Hvordan kan de uorganiserte bli hørt?

Departementene forholder seg som hovedregel til organisasjoner i saker som gjelder de nasjonale minoritetene. Vi har ikke mulighet til å snakke med alle enkeltpersonene i minoritetsgruppene hver gang en politisk beslutning skal tas, men enkeltpersoner har anledning til å levere innspill til aktuelle høringer.

Vi oppfordrer de som vil være med å påvirke politikkutviklingen til å melde seg inn i en av de etablerte medlemsorganisasjonene, eller å danne egne demokratiske organisasjoner.

Gjennom denne nettsiden vil departementet orientere om saker som kan ha betydning for romanifolket/taterne.

Hvordan går jeg fram for å finne informasjon i arkivene?

Alle har som hovedregel rett til å få se opplysninger om seg selv i arkivene.

Hvis du vil søke innsyn i saker som gjelder deg selv (partsinnsyn), må du sende en søknad til Arkivverket på post@arkivverket.no. I søknaden må du gjøre rede for hvilken tilknytning du har til saken, hvorfor du ønsker innsyn, og legge ved en kopi av legitimasjonen din.

Du kan også be en advokat søke for deg, eller gi en annen person fullmakt til å søke for deg.