Kollektiv oppreisning
Når staten beklager tidligere tiders politikk, kan en kollektiv oppreisning være en form for "synlig" beklagelse. Noen ganger blir det gitt en beklagelse uten at det følger penger med. En beklagelse kan bli fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet, en engangssum til et minnesmerke, et kulturhus – eller noe annet.
Bak den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne ligger et ønske om at romanifolket/taternes kultur skal styrkes og utvikles, og at assimileringspolitikken aldri skal skje igjen. Gjennom oppreisningen ønsker staten å gjøre opp for en del av den skaden som myndighetene har påført kulturen til romanifolket/taterne gjennom den tidligere politikken.
I tillegg til romanifolket/taterne har den norske staten gitt kollektiv oppreising til blant annet samer, jøder og norske rom.
Kulturrådet forvalter den kollektive oppreisingen til romanifolket/taterne
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og kulturminister Trine Skei Grande bestemte høsten 2018 at den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne skal forvaltes som en tilskuddsordning i Kulturrådet.
Gjennom referansegruppen som har sett på oppfølging av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand kom det flere forslag til hvordan den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne kunne forvaltes videre. Ett av forslagene var å opprette en tilskuddsordning i Kulturrådet, og flere i referansegruppen stilte seg bak forslaget. Alle forslagene fra referansegruppen ble presentert for politikerne.
Det er flere grunner til at statsrådene besluttet å overføre tilskuddsforvaltningen til Kulturrådet. En av grunnene var at fordelingen av tilskudd bør gjøres av et uavhengig fagorgan som har en viss avstand til de politiske myndighetene. Kulturrådet er en stor og profesjonell tilskuddsforvalter, som har god kompetanse på å forvalte tilskuddsordninger.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter regelverk for ordningen og er klageinstans.
Tidligere kollektive oppreisninger
Latjo Drom-utstillingen ved Glomdalsmuseet
I forbindelse med at daværende regjering ba om unnskyldning for politikken som var ført overfor romanifolket/taterne, ble det bestemt å opprette et senter for dokumentasjon og formidling av kulturen og historien til gruppen. Det ble også bestemt at senteret skulle plasseres på Glomdalsmuseet i Elverum. Tanken var at museet også kunne fungere som et møtested i forbindelse med kulturelle aktiviteter, som foredrag, konserter, kurs eller demonstrasjon av håndverkstradisjoner. Utstillingen Latjo Drom åpnet i 2006. Museet samarbeider med representanter fra romanifolket/taterne i arbeidet med utstillingen.
Latjo Drom-utstillingen ved Glomdalsmuseet ble gitt som en form for kompensasjon for den tidligere politikken overfor romanifolket/taterne.
Romanifolkets/taternes kulturfond
I Stortingsmelding nr. 44 (2003–2004) om erstatningsordninger, vedtok regjeringen å opprette et kulturfond som skulle ha som hovedmål å bidra til å bevare og utvikle romanifolket/taternes kultur, språk og historie. I 2004 ble det opprettet et fond på 75 millioner kroner, og det ble bestemt at avkastningen av disse midlene skulle disponeres av en stiftelse. Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond ble opprettet i 2008. Styret i stiftelsen har bestått av representanter fra romanifolket/taternes organisasjoner. I tillegg har staten oppnevnt én representant. Fondet ble fra 2014 gjort om til årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Siden 2015 har departementet vært i tvil om stiftelsen brukte midlene på en forsvarlig og effektiv måte. Departementet holdt derfor tilbake pengene til stiftelsen. Stiftelsestilsynet gransket stiftelsen, og kom med en rapport i 2017. I rapporten konkluderte Stiftelsestilsynet med at forvaltningen av stiftelsen ikke skjedde i samsvar med stiftelsesloven eller stiftelsens egne vedtekter, og tilsynet avsatte tre av styremedlemmene. På bakgrunn av blant annet Stiftelsestilsynets rapport bestemte Stortinget samme år at stiftelsen ikke skulle få midler over statsbudsjettet lenger, og at den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne skulle organiseres på en annen måte.
Stiftelsen klaget Stiftelsestilsynets rapport inn til Stiftelsesklagenemda. Klagenemda opphevet i november 2018 tilsynets vedtak om å avsette styremedlemmer.
Departementets vurdering av at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond ikke lenger skulle stå som mottakere av den kollektive oppreisningen, er basert på flere forhold enn Stiftelsestilsynets rapport. Ett av forholdene er at en stor del av midlene ble brukt på administrasjon, og at lite gikk til formålet med bevilgningen. Det siste styret i stiftelsen har også uttalt at tilskuddet som stiftelsen ga til Romanifolkets/taternes senter er i strid med samarbeidsavtalen og mangler avtalemessig grunnlag. Styret viste også til at senteret har brutt rapporteringsplikten.
Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond og Romanifolkets/taternes senter, som stiftelsen opprettet i 2014, er nå konkurs. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fremmet krav i boet etter stiftelsen på minst 6,6 millioner kroner. Hvis det viser seg at boet etter stiftelsen kan betale tilbake midler til staten, skal departementet se på hvordan disse midlene kan inngå i den fremtidige kollektive oppreisingen.
- Artikkel: Hva er bakgrunnen for endret forvaltning av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne?
Midlertidig tilskuddsordning i 2017 og 2018
En liten del av den kollektive oppreisningen ble lagt inn i midlertidige tilskuddsordninger i 2017 og 2018. Formålet var å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie. Bakgrunnen for at det ble opprettet en midlertidig tilskuddsordning var at gode tiltak ikke skulle settes på vent mens det ble vurdert hvordan den kollektive oppreisningen skulle forvaltes videre. Tiltak for barn og ungdom blant romanifolket/taterne, og språk- og kulturprosjekter ble prioritert.