Jeg er en fagperson som i hele mitt yrkesliv har arbeidet med personer autismespekteret. Jeg har jobbet i skole med barn med autisme i alle funksjonsnivå, i autismeteam med utredning og oppfølging, i Statped med veiledning og metodeutvikling. Siden 2008 har jeg også, i ulike roller, hatt tilknytning til A2G som er en arbeidsmarkedsbedrift. Fra 2012 har jeg vært ansatt i en 30% stilling. Det er med utgangspunkt i de erfaringer jeg har hatt her jeg vil komme med noen innspill.
I 2008 startet jeg som initiativtaker fra Statped sammen med en fra NAV arbeidsrådgiving i Hordaland et prosjekt kalt MOLAS. Med utgangspunkt i de arbeidsmarkedsbedriftene vi kjente til kontaktet vi A2G og inviterte dem med i prosjektet. Jeg var prosjektleder for prosjektet som hadde en aktiv fase fra 2009 -2012. Vi hadde en tanke om at kombinasjonen av fagutdanning og undervisning for å gi økt innsikt i de utfordringene som er nyttet til diagnosen, ville øke sjansen for at personer med Asperger syndrom (AS) for å komme i ordinært arbeid. Vi mente også at sjansen for å kunne bli værende i stillingen over tid ville øke. Utgangspunktet for hele prosjektet var en stor tro på at personer med AS er en ressurs for samfunnet og at de er i stand til å utføre en jobb.
Prosjektet var meget vellykket, vi har gode tall på at mange av dem er blitt værende i ordinært arbeid siden de avsluttet i 2012. Prosjektet ble videreført med to nye kull og erfaringene har vært de samme. Endringer i NAV har ført til at vi har måttet avslutte denne type oppfølging. Jeg legger ved et skriv som konkretiserer hva som har skjedd Dette er skrevet av hun som den gang var leder for avdelingen prosjektet var knyttet til. Slik jeg forstår det har dere allerede mottatt MOLAS rapporten.
MOLAS ble etter hvert kjent som et positivt tiltak og mange søkte seg inn. Vi klarte på ingen måte å ta inn alle dem som søkte og vi starte da opp det som vi har kalt for arbeidslivskompetansekurs (ALK kurs) både grunnkurs på 40 uker og kurs for dem som ønsker mer – kurs for viderekomne på 20 uker. Vi startet opp med en gruppe, men har i dag 4 grunnkurs og et for viderekomne pr uke. Dette medfører at vi har ca 50 personer med AS innom avdelingen hver uke. Vi har sett mange fantastiske resultat også etter disse kursene (disse har ikke hatt arbeid som mål). Fra å være personer som har slitt med å forstå sine egne ressurser, som har slitt med lite tro på seg selv og med et svært høyt stressnivå til personer som er tryggere på seg selv og som har fått tro på en positiv fremtid med jobb eller studier. Temaene som blir undervist i, er: Asperger Syndrom, Stress. Struktur og oversikt, Sosialt samspill, Krav i jobb, Kommunikasjon og Annet ( kan innholdet alt fra hygiene til forelskelse , helse ,økonomi etc)
Våre erfaringer med å samle personer med Asperger syndrom i grupper med varighet over tid er entydig positiv. I mange tilfeller er det foreldre, personer i hjelpeapparatet både i helse og NAV som gir tilbakemeldinger om de gode og store endringene og ikke personen selv. Å bli møtt med at de har en tilstand som gjør at de tenker annerledes enn andre og at de ikke er syk er vesentlig for dem. Kompetanse hos lederne/ pedagogene på autismespektertilstander er nødvendig for å kunne møte dem med forståelse av deres konkrete og bokstavelige måte å tenke på. Det nytter ikke å gi opplæringen sammen med andre grupper. De utvikler heller ikke evnen til å fungere i arbeidslivet ved å være i arbeidslivet. Personer med AS blir ikke sosial av å være sammen med andre – hadde de lært det hadde de ikke hatt AS. Isteden viser all forskning at de blir slitne. I grupper der alle har AS synes de derimot at det er ok å være. Her kan de gjennom intellektet lære strategier, få innsikt i egen diagnose og treffe andre som ligner på dem selv. De passer ikke inn i det mønsteret som de nye tiltakene som er utviklet i NAV legger opp til, der det å komme fortest mulig ut i praksis er målet. All vår erfaring tilsier at personer med AS først må ha tid på seg for å lære arbeidslivets krav og det å takle seg selv før de er i stand til å lykkes i praksis. Vi vet at de klarer den faglige del av en jobb- det er kravene knyttet til det å være arbeidskollega, ansatt og arbeidstaker som er utfordringen. Gjennom kurs som ALK vil de har langt større sjanse til å lykkes i arbeidslivet
Det er også forsøkt å gjennomføre MOLAS modellens tankegang i opplegg i grunnskolen. Man har hatt de med samme erfaringene. Dette kan en søke mer infor om i Giske kommune.
Som konklusjon er det noen prinsipp som jeg mener er suksessfaktorene for at vi har lykkes:
1.Å samle personer med AS i egne grupper
2 Kompetanse hos dem som leder / underviser i gruppene
3. Tidsaspektet – Undervisning over tid i samme gruppe ( 1-2 år)
4. Sist med ikke minst en forklaringsmodell som har hovedfokus på at As er en tilstand – en
annerledes måte å tenke på, ikke en sykdom.
Rådgiver i A2G,kompetanse avdeling Link, Ellen Kleven, can.san/logoped