Siden 2008 har Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond forvaltet den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Men i 2017 vedtok Stortinget at stiftelsen ikke lenger skulle motta disse midlene over statsbudsjettet. Etter dialog med representanter for romanifolket/taterne avgjorde kommunal- og moderniseringsministeren og kulturministeren i september 2018 at forvaltingen av den kollektive oppreisningen skulle overføres til Kulturrådet.

En av årsakene til at den kollektive oppreisningen ble endret, var Stiftelsestilsynets rapport av 13. februar 2017 og tilsynets vedtak 10. april 2017, hvor blant annet tre styremedlemmer ble avsatt. Den 2. november 2018 opphevet Stiftelsesklagenemda vedtaket om å avsette de tre styremedlemmene, men dette forandret ikke departementets standpunkt om å stanse de årlige bevilgningene til stiftelsen. Dette skyldes blant annet at Stiftelsesklagenemda ikke har vurdert om formålet med den kollektive oppreisningen er oppnådd eller hvordan midlene i stiftelsen er disponert. Denne vurderingen er det departementet som har gjort.

Beslutningen om å endre forvaltningen av den kollektive oppreisningen hviler i hovedsak på disse punktene:

  • Fra opprettelsen av Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond (RT-fondet) til og med 2014 mottok stiftelsen 36,6 millioner kroner over statsbudsjettet. Bare 9,9 millioner kroner av dette er gitt som tilskudd til prosjekter. Resten er brukt til administrasjon, styreutgifter, advokatutgifter og drift av Romanifolkets/taternes senter (RT-senteret). I senteret har hoveddelen av midlene gått til lønn til forholdsvis mange ansatte, i tillegg til at det er brukt relativt store beløp på innkjøp av konsulenttjenester. Bortsett fra Veiledningstjenesten er det, ut fra den dokumentasjon departementet har hatt tilgang til, vanskelig å se noen konkrete resultater av arbeidet i senteret.
  • I januar 2018 uttalte styret i stiftelsen at utbetalinger på totalt 6,6 millioner kroner fra stiftelsen til RT-senteret mangler avtalemessig grunnlag, og at RT-senteret har brutt rapporteringsplikten. (Brev til RT-senterets konkursbo av 11. januar 2018).
  • Tater-/romaniutvalget sa i NOU 2015: 7 Assimilering og motstand at det er viktig at forvaltningen av den kollektive oppreisningen har bred tillit blant romanifolket/taterne, og at inntrykket er at det er svært delte meninger både blant de involverte og andre romanifolk/tatere om hvordan fondet har fungert.
  • I høringen av NOU 2015: 7 kom det en rekke innspill som tydet på at tilliten til stiftelsen er lav blant store deler av romanifolket/taterne.
  • Departementet har siden opprettelsen av stiftelsen fått en rekke henvendelser fra både representanter fra organisasjoner og andre som har vært misfornøyde med forvaltningen av fondet. Flere har uttalt at den kollektive oppreisningen bare har kommet noen få til gode.
  • Flere styremedlemmer i stiftelsen har uttrykt bekymring for hvordan fondet har vært forvaltet.
  • Departementet gjorde også egne vurderinger på bakgrunn av deltakelse på styremøter i stiftelsen og sentrale dokumenter, blant annet regnskap, rapporter og styrereferater.

Samlet sett mener departementet at stiftelsen ikke har forvaltet midlene på en måte som oppnår formålet med bevilgningen. Etter departementets syn har den kollektive oppreisningen i liten grad virket forsonende, men har snarere bidratt til konflikter i gruppen. Forvaltningen av midlene har ikke nådd bredt nok ut blant romanifolket/taterne. Departementet har derfor ikke tillit til at stiftelsen vil forvalte midlene på en forsvarlig og effektiv måte. Stiftelsen vil nå bli slettet fordi den er uten midler og har vært underlagt konkursbehandling.

Involvering av romanifolket/taterne i arbeidet med ny forvaltning av midlene
Departementet etablerte våren 2018 en referansegruppe som skulle komme med innspill til regjeringens oppfølging av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Det første temaet som ble tatt opp var videre forvaltning av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Informasjon om hva referansegruppen er og hvilket arbeid som er gjort der, finnes på https://nettsteder.regjeringen.no/romanitater/.

Referater fra møtene, som ligger på nettsiden, viser tydelig at enkelte påstander som har kommet fram i høringen av forskrift til tilskuddsordningen er feilaktige.

Nærmere om Stiftelsesklagenemndas vedtak 2. november 2018
Stiftelsestilsynet vedtok 10. april 2017 å avsette tre personer i styret for Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond. Avsettelsen var begrunnet i at styremedlemmene vesentlig hadde tilsidesatt sine plikter ved brudd på stiftelsesloven. Saken gjaldt handlinger i tilknytning til utbetaling av honorarer og godtgjørelser i perioden 2013–2015, oppfølging av stiftelsens utdelinger i perioden, og saksbehandlingen i forbindelse med opprettelsen av Romanifolkets/taternes senter. Stiftelsestilsynet mente at etableringen av senteret innebar en omdanning etter stiftelsesloven, og at stiftelsen skulle søkt om offentlig godkjenning av etableringen. De avsatte styremedlemmene klaget på avgjørelsen, men Stiftelsestilsynet opprettholdt vedtaket og styremedlemmene klaget avgjørelsen inn for Stiftelsesklagenemnda.

Stiftelsesklagenemnda drøftet om det var grunnlag for å avsette de tre styremedlemmene i henhold til henhold til stiftelsesloven § 29, som handler om Stiftelsestilsynets myndighet til å oppnevne og avsette styremedlemmer. De uttaler til de øvrige punktene:

  • Anklagen om inhabilitet hos saksbehandlerne i Stiftelsestilsynet er avvist.
  • Det har vært en svakhet i rutinene at mange personer har hatt attestasjonsmyndighet, men stiftelsen har tatt grep og har endret rutinene.
  • Stiftelsestilsynet har i sin rapport vist til saksbehandling av fire søknader hvor styremedlemmer som har fratrådt som inhabile, men likevel har deltatt i Arbeidsutvalgets (AU) behandling av de samme søknadene. Tilsynet mente dette var brudd på habilitetsreglene. Stiftelsesklagenemnda sier at det har vært sparsomt med opplysninger å basere vurderinger på, men ut fra de dokumenter som foreligger kan klagenemnda ikke se at det har vært brudd på habilitetsreglene.
  • Stiftelsestilsynet har vist til at det er mangelfull rapportering på flere av utdelingene som stiftelsen har gjort. Stiftelsesklagenemnda viser til at stiftelsen har jobbet med å forbedre sin oppfølging av rapportering, og at utfordringer med å få mottakere til å sende inn rapport og regnskap ikke gir grunn til å hevde at styremedlemmene har brutt sin kontrollplikt.
  • Klagenemnda er ikke enig i at opprettelsen av Romanifolkets/taternes senter var et brudd på omdanningsreglene i stiftelsesloven.

Stiftelsesklagenemnda konkluderer med at de tre styremedlemmene «ikke vesentlig har tilsidesatt sine plikter etter stiftelsesloven §§ 30 og 37», og opphever Stiftelsestilsynets vedtak om avsettelse. I et senere dokument (avslag på krav om dekning av saksomkostninger, av 13. mai 2019) opplyser Stiftelsesklagenemnda at det i vedtaket
2. november 2018 ble lagt vekt på at de tre styremedlemmenes funksjonstid gikk ut 1. juni 2017, og at ingen av dem stilte til gjenvalg.

Departementet tar Stiftelsesklagenemndas avgjørelse til etterretning. Stiftelsesklagenemnda har imidlertid bare vurdert deler av Stiftelsestilsynets rapport, og ikke de øvrige begrunnelsene som den politiske beslutningen er tatt på.