Anbefalingene fra Faglig råd for Lærerutdanning 2025 baserer seg på tre ulike kunnskapskilder og datagrunnlag, samt en tekst som søker å ramme inn begrepet utvidet praksis. Ulike datatyper utgjør de tre kunnskapskildene:

  1. Et datamateriale i form av eksempler. Disse er innrapportert fra institusjonene, noen ganger med lenker til nettsider eller med vedlegg, og utgjør dermed et korpus av selvrapportering og dokumentdata. Av de ca. 100 eksemplene i det totale datakorpuset er det foretatt et hensiktsmessig utvalg som ivaretar relevans og bredde.
  2. Et datamateriale i form av notater fra dialogseminar med studenter og noen lærerutdannere og lærere i tidlig yrkesfase. Dette er data som gjenspeiler deltakernes egne forventninger, inntrykk og opplevelser, det er altså snakk om persepsjonsdata. Notatet er en narrativ fortetning og fortolkning av de mange stemmene på seminaret og gir seg ikke ut for å være en komplett representasjon.
  3. Et datamateriale i form av en litteraturgjennomgang (41 studier) utført av Kunnskapssenter for utdanning (KSU). Litteraturgjennomgangen er en tematisk kategorisering av fagfellevurderte internasjonale studier med relevans for Rådets oppdrag.

De to første kildene gir primærdata for anbefalingene. Dette er nye data samlet inn og analysert av Rådet med et spesielt formål. KSUs oversikt er sekundærdata. Det betyr at dette materialet er samlet inn av andre enn Rådet. Sekundærdata rammer inn anbefalingene i en større og til dels internasjonal kontekst, men ingen av anbefalingene er direkte utledet av sekundærdataene. KSUs rapport er heller ingen kvalitetsvurdering av den omtalte forskningen, men indikerer hvordan praksisdimensjonen ved lærerutdanningene kan komme til uttrykk på ulike måter.

I tillegg til å bruke de tre kunnskapskildene og datatypene har Rådet utformet et konseptuelt notat om utvidet praksis. Siden begrepet ikke er forskningsmessig eller teoretisk utviklet eller definert, har Rådet søkt å tilnærme seg det gjennom dimensjonene arena, formog tid. Vi har også gått induktivt til verks gjennom å knytte begrepet til det samlede datakorpuset for å eksemplifisere det og antyde hvordan det kan brukes praktisk. I tillegg er notatet forankret i Rådets oppdrag, tidligere arbeid med både partnerskap og bachelor- og masteroppgaver, samt enkelte teoretiske begreper vi mener har forklaringskraft (for eksempel tredje rom og grensekryssing). Slik kan begrepsnotatet ses i både et læringsperspektiv og et studentaktivt perspektiv, og det kan fungere som en teoretisk linse for å analysere utvidelse av praksis og å kunne gi underbygde anbefalinger.

I møte med ulike typer empiriske data lages gjerne analytiske kategorier. For eksempel kan de innhentede beskrivelser fra institusjonene (1) tilordnes kategorier ut fra et organisasjonsperspektiv (for eksempel skalerbarhet/re-kontekstualisering, nytenkning). Data fra dialogseminaret (2) kan tilordnes kategorier ut fra et kompetanseperspektiv og studentperspektiv (for eksempel typen utdanning, behov og mestringsopplevelse). KSUs rapport er inndelt i temaer (for eksempel simuleringer, samarbeid).

Metaforisk uttrykt kan vi se på fenomenet – utvidet praksis – som et prisme. Når vi belyser prismet (fenomenet), brytes lyset (våre data og kunnskapskilder) slik at vi bedre forstår hva fenomenet består av. Samtidig har vi søkt å holde på en enhetlig tilnærming gjennom å ta utgangspunkt i begrepsnotatets innramming av utvidet praksis. De mange kategoriene har vært brukt analytisk i fortolkningen av data, men kommer ikke automatisk til syne i anbefalingene. Disse kunne vært gruppert på ulike måter (for eksempel etter tema), men inngår i den endelige strukturen for anbefalingene som Rådet har valgt: arenaer og med tilhørende tiltak fra ulike aktører/institusjoner.

Rådets arbeid med utvidet praksis kan også illustreres mer sekvensielt. En slik illustrasjon vil framstå mer kausal enn den mer utforskende tilnærmingen Rådet har arbeidet etter, der vi stadig har vekslet mellom anbefalinger og datagrunnlag. Men illustrasjonen (nedenfor) er ment å vise hvordan vi har tilstrebet en indre sammenheng og logikk mellom strategien Lærerutdanning 2025, oppdraget om praksis, og sluttproduktet i form av anbefalinger.