Strategien Lærerutdanning 2025 peker på utfordringer med praksisrelevans i lærerutdanningen. Praksisrelevans defineres der som en orientering mot «de faktiske utfordringene i barnehager og skoler» (s. 11), for eksempel innenfor samarbeid mellom skolen og hjemmet, tilpasset opplæring og vurdering, relasjonskompetanse, og ledelse og organisasjonsutvikling. Strategien konkluderer med at «avstanden mellom campus og praksis fremdeles [er] for stor» (s. 11) og definerer styrket praksisopplæring og FoU-samarbeid som et eget innsatsområde.
Innspillene på Faglig råd for Lærerutdanning 2025 sin dialogkonferanse viste blant annet at det fremdeles er behov for sterkere sammenheng mellom campusundervisning og praksisopplæring, læringsaktiviteter på campus og i praksisinstitusjonene som inkluderer øving og refleksjon for studenter, og en praksis med tydelig progresjon og som omfatter alle sentrale aspekter av profesjonsutøvelsen.
For å undersøke hvordan utvidet praksis utspiller seg i norsk lærerutdanning i dag har Rådet innhentet eksempler fra pågående prosjekter og tiltak. Dette notatet inneholder eksempler som er samlet inn og kort beskrevet med utgangspunkt i informasjon som er sendt inn fra norske lærerutdanningsinstitusjoner.
Eksemplene viser at norske læresteder arbeider med praksisrelaterte temaer på flere arenaer (både campus og barnehage/skole), på ulike tidspunkt i utdanningen (fra første studieår til masteroppgave), i ulike former (med ulike verktøy og i ulike samarbeidskonstellasjoner) og med ulike tematiske orienteringer. Oversikten er primært ment å illustrere hva utvidet praksis kan være, og skal ikke oppfattes som en systematisk oversikt. Vi håper imidlertid at eksemplene kan være inspirerende for lærerutdannere både på campus og i barnehage/skole.
Bakgrunn for notatet
I publikasjonen Partnerskap for kvalitet i lærerutdanningene drøftet Rådet behovet for en felles visjon om profesjonell praksis som integrerer fagkunnskap, kunnskap om barn og unges utvikling, og kunnskap om undervisning, pedagogisk arbeid og læring. Sentralt i publikasjonen stod drøftingen av partnerskap som et virkemiddel for å heve kvaliteten i praksis gjennom samarbeid om organiseringen av studiet, studentenes læringsaktiviteter i ulike kontekster, skole- og barnehageutvikling, og om tilgang til praksisfeltet. Samtidig påpekte publikasjonen at endringer i lærerutdanning kan være krevende, blant annet fordi det kan være vanskelig å overføre løsninger fra mindre pilotstudier til hele systemer. Barnehager og skoler er institusjoner med stor grad av naturlig variasjon. Det som fungerer godt i én sammenheng, lar seg ikke nødvendigvis gjennomføre i en annen. Skalerbarhet i pedagogiske innovasjoner er derfor en grunnleggende utfordring (Lai et al., 2020).
I årene siden strategien Lærerutdanning 2025 ble utformet, har det skjedd relativt store endringer i norsk lærerutdanning. For å se om problembeskrivelsen i strategien fremdeles er relevant, har Rådet valgt å undersøke hvordan lærerutdanningene i dag arbeider med praksis utover de rammeplanfestede periodene. Dette arbeidet har vært todelt. For det første har Rådet bestilt en oversikt over internasjonal fagfellevurdert forskning fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU). For det andre har Rådet samlet inn eksempler på utvidet praksis fra norske institusjoner.
Rapporten Eksempler på utvidet praksis i lærerutdanninger fra KSU identifiserer internasjonal forskning på utvidet praksis innenfor en rekke temaer. Dette inkluderer muligheter for å knytte sammen teoriske kunnskaper med praktiske undervisningsstrategier, utvikling av lærerstudenters identitet og selvfølelse og evne til å reflektere over egen praksis, gjennomføring av foreldresamtaler, og evne til å håndtere krevende klasseromssituasjoner. Rapporten bygger på forskning fra mange land, til dels med ganske annerledes utdanningssystemer enn det norske. Studiene som ble undersøkt, brukte ulike metoder som lesson study, mikroundervisning, refleksjon og VR-teknologi. Flere eksempler inkluderte ulike former for simulering av klasseromssituasjoner med praktisk øving, video eller spillbaserte verktøy. Dette antyder at det pågår mye forskning internasjonalt som har relevans for strategien Lærerutdanning 2025 og spesielt for praksis. Det er imidlertid grunn til å tro at det skjer mye innovasjon i lærerutdanningsinstitusjoner som ikke publiseres som fagfellevurderte studer.
Prinsipper for utvalg av eksempler
Rådet har sett etter det vi tolker som eksempler på utvidet praksis i eksisterende lærerutdanningstilbud basert på selvrapporterte data fra institusjonene. Felles for prosjektene som er utvalgt, er at de forsøker å løse et konkret problem knyttet til praksis, for eksempel ved å skape bedre opplevd sammenheng mellom campus og barnehage/skole for lærerstudentene.
Flere faktorer er viktige for å forstå og ta i bruk ulike tilnærminger til utvidet praksis. For det første kan man reflektere over om tiltaket representerer noe genuint nytt. Noen tiltak kan ligne på praksiser som allerede er etablert ved enkelte institusjoner (for eksempel skoleovertakelse), mens andre kan innebære helt nye arbeidsformer eller tilnærminger (for eksempel bruk av ny simuleringsteknologi for å trene på spesifikke kompetanser). Det som forstås som utvidet praksis ved én institusjon, kan dessuten oppleves som mer tradisjonell praksis ved andre. Fordi vårt datagrunnlag har vært begrenset, og fordi en evaluering ville innebære en grad av subjektive vurderinger, har Rådet valgt å ikke vurdere i hvilken grad de innsendte eksemplene representerer reell nytenkning.
For det andre bør man vurdere tiltakets skalerbarhet. Med dette mener vi en vurdering av om tiltaket kan tas i bruk av andre institusjoner med relativt liten innsats, eller om det krever spesielle forutsetninger. Noen prosjekter kan for eksempel kreve kostbar teknologi (elektronisk utstyr, spesialrom) eller spesifikk kompetanse (for eksempel kompetanse i samtaleanalyse eller designbasert forskningsmetode) og vil derfor være vanskelige å oppskalere eller spre til andre institusjoner. Andre prosjekter kan ha som mål å utvikle og tilgjengeliggjøre ressurser (for eksempel filmer eller nettsider) som er krevende å utvikle, men enkle å ta i bruk for andre. I slike tilfeller kan vi tenke oss at tiltaket er lettere å skalere opp. Atter andre prosjekter krever lite av teknologi og spesialkompetanse og er derfor svært enkle å skalere opp (for eksempel hvis man bare trenger vanlig teknologi som datamaskin eller mobiltelefon for å ta innovasjonen i bruk).
Vår sammenstilling av eksempler skal ikke forstås som en evaluering eller systematisk kartlegging, men er primært ment som en illustrasjon av bredden innenfor det vi kaller utvidet praksis. Lærerutdanningsinstitusjoner og -programmer er relativt ulike, fra ettårig PPU via treårig BLU og YFL til integrerte femårige masterprogrammer. Hensikten er derfor primært å gi eksempler på hvordan utvidet praksis kan realiseres på ulike måter, som et supplement til rammeplanfestet praksis.
Innsamling av eksempler
For å finne eksempler på utvidet praksis kontaktet Rådet norske lærerutdanningsinstitusjoner muntlig og/eller på e-post med forespørsel om å få tilsendt eksempler på utviklingsarbeid eller prosjekter som overskrider rammeplanfestet praksis, og hvor studentene utforsker eller øver på pedagogiske aktiviteter eller kjernepraksiser knyttet til lærerrollen. Dette kan være øving på enkle aktiviteter eller mer omfattende prosjekter. Det kan være situasjoner der studentene får erfaring med lærerrollen i situasjoner utenfor de ordinære læringsøktene, for eksempel
- i utfordrende situasjoner, som vanskelige elev- og/eller foreldresamtaler eller oppfølging av sårbare barn og unge
- i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid (som mellom barnehage/skole, PPT eller barnevern)
- gjennom utvikling av særskilte kompetanser, som mangfoldskompetanse
- som øving med video eller digitale hjelpemidler for å simulere situasjoner fra praksis eller bruk av rådata fra praksisfeltet (for eksempel video) til å analysere situasjoner
- ved barnehage- og skoleovertakelse
Vi fikk tilsendt rundt 100 eksempler fra 17 institusjoner. Eksemplene var svært forskjellige i omfang, ressursbruk og grad av tilgjengelig dokumentasjon, fra kortfattede beskrivelser av planlagte tiltak til eksternt finansierte flerårige prosjekter.
Etter innsamlingen arbeidet Rådet med å gjennomgå materialet. Gjennomgangen var primært induktiv: Vi identifiserte eksempler som kunne utvikle forståelsen av hva utvidet praksis kunne innebære. Vi var spesielt interessert i hva som kreves for å gjennomføre lignende tiltak, potensialet for videre utvikling av eksemplene, og hvor enkelt andre kan ta i bruk lignende tiltak. Dersom noen eksempler var veldig like, valgte vi ut ett eksempel som illustrerte praksisen godt.
I listen nedenfor presenterer vi de utvalgte eksemplene sammen med en kort beskrivelse av hvordan eksempelet kan sies å illustrere utvidet praksis. Noen av eksemplene er utvidet praksis som skjer som del av rammeplanfestet praksis og gir en merverdi utover den ordinære perioden, mens andre skjer utenfor rammene av obligatorisk praksis. Samlet gir listen et utfyllende bilde av en rekke FoU-prosjekter som dekker det Rådet vil kalle utvidet praksis.
Eksempler på utvidet praksis
Aktiv profesjonsutvikling i en virtuell verden
Høgskolen i Innlandet (GLU)
Prosjektet handler om simulering av utviklingssamtalen ved hjelp av VR-teknologi. Lærerstudentene øver på utviklingssamtaler med elever, lærer og foreldre i virtuelle omgivelser. Målet er å utforme arbeidslivsnære caser basert på prinsippene for omvendt undervisning (flipped classroom) for å tilby mer arbeidslivsrettet utdanning og minske avstanden mellom studier og yrkeslivet. Studentene får trene på kommunikasjon, sosial kompetanse, evne til å ta initiativ, problemløsning og følelsesmessig bevissthet.
Prosjektet er et eksempel på at teknologi kan brukes for å øve på simulert skole–hjem-samarbeid, som det er få anledninger til å øve på innenfor rammeplanfestet praksis. Det krever tilgang til VR-teknologi og veiledning.
Barnet i sentrum – fra barnehage til barneskole
Høgskolen i Østfold (BLU og GLU)
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7. Formålet er å øke studentenes kunnskaper om hverandres profesjoner, blant annet for å legge til rette for at barnas overgang fra barnehage til skole blir så enkel som mulig. Det gjennomføres som felles profesjonsdager og praksisdager i barnehagen og i 1. klasse.
Dette er et eksempel på et prosjekt som fremmer studentenes erfaringer med arbeid på tvers av institusjoner, her barnehage og skole. For å få dette til krever det samarbeid på tvers av lærerutdanningene.
CAiTE – Trening av samtaleferdigheter i lærerutdanningen
Universitetet i Sørøst-Norge (GLU)
Vurderingssamtaler der lærere veileder, eksaminerer eller støtter elever, er en sentral del av læreres profesjonsutøvelse, men det kan være få anledninger til å øve på dette i rammeplanfestet praksis. CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education) har som formål å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og forbedre læreres vurderingspraksiser ved å utvikle, evaluere og implementere ny forskningsbasert instruksjonsmetode kalt Conversation Analytic Role-play Method (CARM), som brukes i lærerutdanningen for å trene lærerstudentenes samtalekompetanse. Studentene øver på å lede samtaler med elever og gir innsikt i hvordan ulike typer spørsmål og kroppsspråk påvirker interaksjonen mellom læreren og eleven. Prosjektet bruker også empirisk forskning på eksamen for å støtte lærerstudenter i å gjennomføre lokalt gitt muntlig eksamen.
Prosjektet har utviklet videoer med praktiske råd for samtale og muntlig interaksjon i profesjonssammenheng som kan anvendes av alle institusjoner. Selv om utviklingen av slike ressurser krever videopptak av sensitive situasjoner og kompetanse i samtale-/interaksjonsanalyse, kan verktøyene brukes i mange sammenhenger.
Didaktisk digitalt verksted (DDV)
Universitetet i Stavanger (BLU og GLU)
Didaktisk digitalt verksted er en arena hvor studenter og ansatte ved lærerutdanningene kan teste og utforske digitale verktøy til bruk i undervisningen. Målet er at lærerstudenter fra UiS går ut i framtidas barnehager og skoler med høy profesjonsfaglig digital kompetanse.
Verkstedet tilbyr et rikholdig utvalg av digitalt utstyr som kan bidra til både voksne og barns digitale utvikling. Det dreier seg om digitale verktøy som styrer roboter og lignende konkreter til bruk i lek og utforskning.
Digital integrering av videovurdering på ulike arenaer (DIVA)
Universitetet i Oslo (lektor, PPU)
DIVA-prosjektet har som mål å utvikle læringsdesign med videobaserte løsninger til bruk i lærings-, veilednings- og vurderingssituasjoner i høyere utdanning. Prosjektet piloterer appen VIVA (Visual Vocal Application), som gjør det mulig å ta opp video og lyd på en sikker måte i henhold til personvernreglene (GDPR). Studenter benytter appen til å gjøre videoopptak av hverandres profesjonsutøvelse mens de er i praksis. Disse videoopptakene av autentiske situasjoner gir fagansatte en mulighet til å gi tilbakemelding (formativ vurdering) på studentenes praksisutøvelse og hjelpe studenten til å koble pensumlitteratur til praksiserfaringer. Opptakene benyttes også i formelle og avsluttende vurderingssituasjoner (summativ vurdering), slik som godkjenning av studentens praksis.
Ved hjelp av appen DIVA kan studentene gjøre opptak av egen undervisningspraksis som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon. Teknologien gjør det mulig å integrere forståelse av faglitteratur, refleksjon på campus, erfaring fra profesjonsutøvelse og formativ vurdering i lærerutdanningen.
Universitetet i Stavanger (BLU)
ECTE DigiTools er et videobasert digitalt verktøy som tar utgangspunkt i det fysiske rommets betydning for barnehagens pedagogiske arbeid. Både arkitekturen og den fysiske organiseringen av rommet sier gjerne hvem rommet er ment for, og hvilke holdninger og aktiviteter som skal foregå der. Simulatoren kontekstualisert situasjoner fra barnehagen med instruksjoner, intervjuer med fagpersoner fra praksisfeltet og fagtekster.
Den videobaserte simulatoren kan være et supplement til annen undervisning på campus og gi lærerstudentene en mulighet til å diskutere, reflektere og knytte faglitteratur til autentiske situasjoner som vises i videoene.
Høgskulen på Vestlandet (BLU)
I EX-PED-LABs verksteder bringes barnehageansatte, ledere og forskere sammen – noen ganger sammen med kunstnere, designere, studenter, barn og familier – for å skape innovasjon i pedagogisk praksis i barnehage og barnehagelærerutdanning. De møtes fysisk over en halv eller en hel dag og arbeider sammen på forskjellige måter og med ulike temaer. Noen verksteder har en akademisk tilnærming med analyse og respons på deltakernes forberedte arbeider, som deltakende observasjon, tegninger eller fortellinger. Andre ganger kan tilnærmingen være praktisk, der deltakerne fantaserer og prøver ut løsninger. Felles for arbeidsmåtene er at samskaping står sentralt.
Verkstedene fungerer som et forum der barnehagelærere og ledere deler erfaringer fra sitt pedagogiske arbeid med studenter, forskere og lærere fra barnehagelærerutdanningen og av og til eksterne ekspertise. Dette er et eksempel på FoU-aktiviteter der forskerne, studentene og de barnehageansatte utvikler og forsker sammen, til gode både for barnehager og barnehagelærerutdanningen. Metoden bør kunne tilpasses til bruk også ved andre institusjoner og i andre utdanningskontekster, men den krever at det settes av nok tid til verkstedsaktivitetene.
Universitetet i Tromsø (BLU)
Fiktiv barnehage er en tilnærming til undervisning som barnehagelærerutdanningen (BLU) ved UiT campus Alta har utviklet, basert på en idé og et samarbeid med kolleger ved Høgskolen i Østfold. Hensikten er å la studentene få erfaring med konkrete situasjoner som de kan oppleve i sitt kommende yrke, særlig i rollen som pedagogisk leder. Disse situasjonene er ikke typiske undervisningssituasjoner, men saker de må håndtere som kommende pedagogiske ledere i en barnehage. Opplegget er ikke en del av den obligatoriske praksisopplæringen, og det planlegges og gjennomføres av lærerutdannere på campus. Kjernen i opplegget er at fire til fem studenter utgjør en fiktiv ledergruppe i en fiktiv barnehage. Gruppa velger selv faglig profil, eierskap, beliggenhet, størrelse og lignende. Gruppa får ukentlige faglige utfordringer i to former: ukesoppgaver og såkalte pling, akutte situasjoner som må løses.
Dette er et eksempel på hvordan studenter kan øve seg på å finne gode handlingsalternativer på situasjoner som oppstår plutselig. Det gir en mulighet til å øve seg på den virkeligheten man møter som pedagogisk leder i barnehagen.
Innføring i profesjonsretta og praksisrelevant FoU-arbeid gjennom Lesson Study
Høgskulen på Vestlandet (GLU)
Formålet med dette pilotprosjektet er å skape bedre sammenheng mellom mål i emneplanen og praksis samt å få bedre progresjon i praksisdelen av utdanningen for å gjøre praksis mer relevant for masterstudenter. Studentene samarbeider med praksislærere fra lærerutdanningskolen Rubbestadneset og faglærere fra Høgskolen på Vestlandet ved å bruke lesson study som metode for å nå målene i emneplanen for praksis.
Eksempelet viser hvordan det kan skapes tettere sammenheng mellom det som skjer på campus, og det som skjer i praksis i lærerutdanningen, for å gjøre arbeidet med masteroppgaven mer praksisnær. Selv om dette prosjektet handler om lesson study, har eksempelet overføringsverdi til andre temaer for masteroppgaven på alle typer lærerutdanninger. Forutsetningen for å få til et slikt prosjekt er partnerskap mellom skoler/barnehager, eiere og universiteter og høyskoler.
NTNU (GLU)
Lydrik(k) er et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning på NTNU, profesjonelle artister og Rosenborg skole, hvor lærerstudenter, elever, profesjonelle artister og lærerutdannere årlig utforsker forbindelser mellom musikk og lyrikk gjennom låtskaping og arbeid med sanglyrikk og musikkproduksjon på campus. Elever og studenter får tett oppfølging av fagpersoner og utøvende eksperter, og kunnskapen og erfaringene som lærerstudentene får i undervisningen og gjennom gruppearbeid, aktualiseres direkte i møte med tilsvarende prosesser blant skoleungdommene som er involvert.
Lydrik(k) er et eksempel på utvidet praksis i form av en samarbeidskonstruksjon plassert i skolekonteksten. Deltakerne møtes innenfor faglige, risikofylte og ambisiøse rammer der kunsten danner utgangspunkt og betingelsene for læring. Det er prosessen som er det sentrale her, ikke produktene. Deltakerne får på likeverdig grunnlag erfare at språk, tekst og mening alltid kan forhandles i skapende aktiviteter, også mellom ulike aktørgrupper. Dette er en arbeidsmetode som også andre institusjoner med tilgang til tilsvarende kompetanse bør kunne la seg inspirere av.
Kunsthøgskolen i Oslo (PPU)
Fagdidaktisk lab for studenter og pedagogikklærere blir gjennomført omtrent en gang i måneden. Målet med tiltaket er at en digital visualiseringsapp skal integreres i studentenes arbeid med å utvikle egne undervisningsdesign. Alle studentene og pedagogikklærere på KHIO er til stede. Innholdet følger syklusen i praksisen. I laben videreføres det som studentene har hatt i fagdidaktikk, og det rettes mer mot praksis og lærerrollen. Det er også mulig å forberede og øve på framtidig praksis eller å ta opp utfordringer som man står i i den praksisen man gjennomfører.
Fag som involverer stort innslag av fysiske og kroppslige bevegelser, har tradisjonelt hatt utfordringer med hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. I dette eksempelet får studentene møte modellering av og øving med digitale verktøy innenfor blant annet dans, teater, kroppsøving og idrettsfag. Et slikt prosjekt kan tas i bruk av andre fagmiljø med tilsvarende digitale verktøy.
Høgskulen på Vestlandet (GLU)
Prosjektet har som siktemål å bidra til nasjonal systematisering og deling av autentiske videobaserte undervisningseksempler mellom norske lærerutdanningsinstitusjoner. I prosjektet samles det videoeksempler fra autentisk undervisning som element i det didaktiske arbeidet i lærerutdanning og i etter- og videreutdanning av lærere. Systematisk bruk av autentiske videobaserte undervisningseksempler kan bidra til å øke relevans og læringsutbytte i utdanningene.
Eksempelet viser hvordan undervisningssituasjoner fra autentiske undervisningsaktiviteter kan benyttes som utgangspunkt for både diskusjoner, øvelse og refleksjoner blant lærerstudenter på campus. Utvalgte eksempler fra praksisfeltet bringes inn i læringsaktiviteter på campus og knytter praksisfeltet og campusundervisningen tetter sammen.
Praksisnær campusundervisning i PEL på grunnskolelærerutdanningen
Universitetet i Stavanger (GLU)
Tiltaket er et samarbeid mellom lærerutdannere ved universitetet og Lunde universitetsskole. Partene har i fellesskap utviklet et undervisningsopplegg for 1.-års studenter i PEL-faget. Målet er å gi studentene bedre forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis i lærerutdanningen og i utøvelse av lærerprofesjonen. Deler av undervisningen flyttes ut på universitetsskolen, samtidig som lærerkollegiet leser utdrag av studentenes pensum og bidrar i undervisningen på campus med praksisnær kunnskap. Samarbeidet utvikles høsten 2023 med et utvidet samarbeid med lærere fra universitetsskolen som bidrar i undervisningen på campus i temaet formativ vurdering. Samtidig får faglæreren på campus mulighet til å observere vurderingsarbeid i klasserom for å gjøre undervisningen på campus mer praksisnær og gjennom å utvikle relevante caser eller hente inn praksiseksempler.
Eksempelet viser hvordan det kan skapes koblinger mellom undervisning på campus og praksisopplæringen. For å få dette til kreves det tette partnerskap mellom universiteter eller høyskoler og barnehager eller skoler. Dette inkluderer også partnerskapsavtaler som regulerer blant annet økonomisk kompensasjon for skolens deltakelse.
Universitetet i Sørøst-Norge (GLU)
Profesjonsverksted er en fysisk arena i grunnskolelærerutdanningen, der studenter prøver ut lærerrollen og utforsker profesjonsspesifikke temaer og måter å komponere undervisningsforløp på. Arenaen brukes også til datainnsamling og analyser av konkrete undervisningspraksiser og bidrar med konkrete eksempler som kan benyttes i arbeidet med å transformere forskning til undervisning. Samarbeidet i profesjonsverkstedet inkluderer studenter, praksislærere, lærerutdannere, forskere og ledere ved utvalgte partnerskoler.
Profesjonsverksted er et eksempel på hvordan simulering i lærerutdanning kan brukes til å utvikle lærerstudentenes undervisningsrepertoar samtidig som konkrete eksempler kan benyttes i forskning for å videreutvikle innhold og læringsaktiviteter i lærerutdanningen.
Rehearsing Teaching Professionally (ReTPro)
Høgskulen på Vestlandet (GLU)
ReTPro-prosjektet er et partnerskap mellom lærerutdannere ved Høgskulen på Vestlandet, kommuner og skoler. Målet med prosjektet er å støtte lærerstudenters kvalifisering til læreryrket og utvikling av autonomi og dømmekraft. Metodene dialogisk undervisning og pedagogisk drama brukes i fagene engelsk, matematikk og norsk for å utvikle dømmekraft. Øvingene gjennomføres i samspill med lærerutdannere fra campus og praksisfelt, medstudenter og elever. Øvingene blir tatt opp på video, slik at studentene senere kan reflektere over og analysere dem.
Målet om å utvikle autonomi og dømmekraft er et eksempel på et overordnet mål som krever både fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap. Prosjektet viser hvordan studenter kan forberedes til de ulike aspektene av profesjonsutøvelse innenfor rammene av et partnerskapssamarbeid. Et slikt prosjekt vil trolig kreve omfattende innsats fra flere aktører for å kunne gjennomføres ved andre institusjoner.
Høgskolen i Østfold (BLU og GLU)
I SimFredrikstad organiseres simuleringen ved at studentene blir delt inn i mindre grupper på fem til ti studenter per gruppe. Simuleringsrommene rigges ut fra et gitt scenario i barnehagen eller skolen. Det er gjerne to aktører (studenter som er aktive deltakere) i simuleringen, og resten av studentene er observatører. Etter simuleringen har man en felles debriefing med fasilitator (lærer), hvor man beskriver hva som skjedde, analyserer og reflekterer over hendelsesforløpet med utgangspunkt i læringsutbytter.
Dette gir studentene mulighet til å øve på situasjoner som det er vanskelig å legge til rette for i praksis. I virkeligheten tar gjerne barnehagelærere over hvis studentene havner i særskilt krevende situasjoner både med barn og med personalet.
Simulert praksis i lærerutdanningen: En ny arena for profesjonalisering (SIMPROF)
Universitetet i Sørøst-Norge (GLU)
Det overordnede målet med prosjektet SIMPROF er å utvikle, styrke og strukturere praksisopplæringen, slik at lærerstudentene blir bedre forberedt for arbeidslivet. For å nå målet skal prosjektet utvikle og implementere fire simulerte praksisforløp i samarbeid med praksisfeltet. Det innebærer innovasjon i både bruk av teknologi og pedagogisk praksis. Prosjektet har fokus på følgende fire temaer:
- ungdommers psykososiale klassemiljø
- skole–hjem-samarbeid
- relasjonsbygging med elever som strever
- skolekultur og konflikthåndtering
Prosjektet er et eksempel på et læringsmiljø der studentene får mulighet til å øve på å identifisere og håndtere digitale simulerte skolesituasjoner og dilemmaer og på å løse problemer de i utgangspunktet ikke er godt nok forberedt på. De digitale ressursene er produsert profesjonelt og gjøres åpent tilgjengelige også til bruk for andre.
Høgskolen i Østfold (GLU)
Under trinnovertakelsen overtar studentene ved grunnskolelærerutdanningene undervisningen på et trinn ved tre barneskoler og tre ungdomsskoler i én uke. Studentene får større innsikt i arbeidsoppgavene og ansvaret en lærer møter i arbeidshverdagen, og de får mulighet til å øve seg i læreryrket uten praksislærer i umiddelbar nærhet. Den første uka er de sammen med praksislærer, den siste uka er de alene. Da er ikke lærerne (eller skolelederne) til stede. De tar også over SFO.
En slik trinnovertakelse gir lærerstudentene mulighet til å håndtere, erfare og reflektere over realistiske situasjoner i læreres arbeidshverdag. Handlingstvangen det innebærer å være alene med elevene, kan utvikle lærerstudentenes mestringsopplevelse og dermed mestringsforventning til det å arbeide som lærer.
Tryggere på barnehagelæreryrket etter selvstendig praksis
Universitetet i Agder (BLU)
Tredjeårsstudentene på barnehagelærerutdanningen går inn i rollen som pedagogiske ledere og tar over barnegruppen mens de ansatte får faglig påfyll som kommer både barna og barnehagen til gode. Bakgrunnen for overtakelsen er å styrke lederrollen til studentene og gi dem økt arbeidsrelevans.
Dette er et eksempel på hvordan studentene kan få erfaringer som i stor grad vil ligne den praksishverdagen de vil møte som nyutdannede. I denne overtakelsespraksisen har de ansvar som pedagogiske ledere, ikke bare med en barnegruppe, men også som ledere for en personalgruppe. For å få til et prosjekt som dette kreves det samarbeid mellom barnehager/barnehageeier og barnehagelærerutdanningen.
Universitetet i Oslo (lektor og PPU)
Prosjektet utvikler nye forskningsbaserte verktøy for veiledning av lærerstudenter i praksis og på campus, og veiledning av nyutdannede lærere. Det undersøker hvordan verktøyene kan styrke nye læreres faglige utvikling. Basert på forskning og teori om læreres ledelsesstiler, ferdigheter nye lærere trenger å mestre, samt bruk av video for læreres profesjonelle utvikling, utvikler prosjektet tre sett med verktøy:
- Verktøy knyttet til en beslutningssimulator, hvor studentene blir stilt overfor utfordrende, men autentiske caser og tar avgjørelser som relateres til ulike ledelsesstiler som kan karakterisere lærere i klasserommet.
- Verktøy som gir innsikt i elevers opplevelser knyttet til studentenes praksis, sammenstilt med studentenes egenrapportering.
- Verktøy for strukturert bruk av video til systematisk arbeid med utvikling av egen lærerpraksis sammen med elever, medstudenter og veileder.
I dette eksempelet har lærerutdannere på campus og lærere på skoler utviklet observasjons- og videoverktøy som kan bidra til å styrke lærerstudenters og nyutdannede læreres evne til å ta beslutninger i klasserommet og reflektere over sin egen rolle og læring som lærere. Deltakerne får se eksempler på praksissituasjoner med bruk av teknologi og får anledning til å øve på realistiske situasjoner fra klasserommet. Bruk av video fra autentiske undervisningssituasjoner krever imidlertid personvernmessige vurderinger og tilgang til teknologi med relevante videoeksempel.
Referanser
Faglig råd for Lærerutdanning 2025 (2020). Partnerskap for kvalitet i lærerutdanningene. Anbefalinger fra Faglig råd for Lærerutdanning 2025. https://www.regjeringen.no/contentassets/e29c3dc21bfa4edc9308f2fc6908afb3/partnerskap-for-kvalitet-i-larerutdanningene-004.pdf
Kunnskapsdepartementet (2017). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett_11.10.pdf
Lai, M.K., McNaughton, S., Jesson, R., Wilson, A. (2020). The learning Schools Model (LSM). I Research-practice Partnerships for School Improvement: The Learning Schools Model (s. 17-35). Emerald Insight. https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/978-1-78973-571-020201003/full/html