Begrepet utvidet praksis lanseres av Faglig råd for Lærerutdanning 2025. Imidlertid finnes det allerede mange eksempler på utvidet praksis i norsk lærerutdanning. Begrepet favner læringsformer og bruk av arenaer som går utover undervisningsformer og læringsaktiviteter som tradisjonelt har forekommet i lærerutdanningene. En slik utvidet praksis etterlyser også studenter og nyutdannede lærere mer av i utdanningen.
Rådet anbefaler å utvide forståelsen av praksisbegrepet med tanke på å fremme studentenes mestringstro, skjønnsutøvelse og profesjonelle praksis. Dette kan skje gjennom
- å skape sterkere sammenheng mellom undervisning og læringsaktiviteter på campus og i barnehager/skoler basert på en felles visjon om profesjonell praksis, der studenten sammen med de andre aktørene inngår som aktører i et partnerskap
- å øke omfanget av læringsaktiviteter som inkluderer øving på og refleksjon over egen profesjonsutøvelse. Dette bør skje både på campus og på praksisinstitusjonene
- å bidra til at praksis i lærerutdanningen omfatter alle sentrale aspekter ved profesjonsutøvelsen og har tydelig progresjon
Vi grupperer våre anbefalinger i tre områder: 1) undervisning og læringsaktiviteter på campus, 2) barnehage og skole som læringsarena og 3) politikkutforming og kunnskapsutvikling.
1. Undervisning og læringsaktiviteter på campus
Undervisning og læring på campus kan og bør bli mer praksisrelevant. Rådet anbefaler å bruke arenaen til å gi lærerstudentene mer erfaring og styrke deres handlingskompetanse som lærer. Studentene bør få innta en utforskende og aktivt deltakende rolle i egen læring, også når det gjelder det å utøve rollen som lærer. De handlingsorienterte læringssituasjonene på campus bør være praksisnære og gi rom for refleksjon. Aktører i barnehager og skoler bør derfor involveres aktivt i undervisning og læringsaktiviteter på campus.
Hvordan oppnå dette?
Kunnskapsdepartementet bør
- lage incentivordninger for at lærerutdanningene skal bruke potensialet som ligger i delte stillinger, bistillinger, hospiteringsordninger og samarbeid med barnehager og skoler
- bidra økonomisk og legge juridisk til rette for bruk av innhold og læringsressurser fra praksisfeltet på campus
Lærerutdanningene bør
- legge til rette for et bredt repertoar av erfaringsbaserte yrkesnære aktiviteter på campus, for eksempel gjennom simulering, rollespill, case, modellering og arbeid med kunstig intelligens
- sørge for at studentene får tilstrekkelig kunnskap om og erfaringer med temaer som studenter og praksisfelt mener det er for lite av i lærerutdanningen, som tilpasset opplæring, foreldresamarbeid og samarbeid med laget rundt barnet og eleven, og ha jevnlig dialog med studenter og praksisfeltet for å avdekke hvilke temaer som ikke vies nok oppmerksomhet
- tydeliggjøre studentenes progresjon som profesjonsutøver i veiledningen
- involvere aktører fra barnehager og skoler i undervisning og læringsaktiviteter på campus
- legge til rette for langsiktig samarbeid i profesjonelle læringsfellesskap hvor lærerutdannere på campus og i barnehager/skoler kan dele erfaringer og utvikle praksis
- bruke potensialet som ligger i incentivordninger for delte stillinger, bistillinger og hospiteringsordninger
Barnehager, skoler og eiere bør
- bidra i design av og gjennomføring av læringsarbeidet på campus
- bidra aktivt i profesjonelle læringsfellesskap med lærerutdannere på campus
Studentene bør
- etterspørre kunnskap og innta en utforskende og deltakende rolle i egen profesjonsutvikling
2. Barnehage og skole som læringsarena
Det er et stort potensial for læring i praksisarenaer som barnehage og skole. Rådet anbefaler at lærerstudenter får bred erfaring fra praksis i barnehage/skole, både i og i tillegg til de rammeplanfestede praksisperiodene. Læringsarbeidet bør ha en tydelig progresjon, og arbeidet bør gjenspeile et bredt spekter av læreres arbeidshverdag, herunder barnehagen og skolen som organisasjon og internt og tverrsektorielt samarbeid. Læringsarbeidet bør kobles til arbeidskrav og oppgaver på campus for å sikre god sammenheng i studiet. Barnehage- og skoleeiere bør legge til rette for samarbeid med lærerutdanninger som ivaretar muligheter for læring som ligger i et utvidet praksisbegrep.
Hvordan oppnå dette?
Kunnskapsdepartementet bør
- gi lærerutdanningene økonomisk og juridisk handlingsrom til å tilpasse bruken av barnehager og skoler som praksisarenaer til lokale forhold, muligheter og behov
- styrke finansieringen av rammeplanfestet praksis i lærerutdanningene
Lærerutdanningene bør
- sørge for at både studenter og lærerutdannere på campus har tette, forpliktende og langvarige samarbeidsrelasjoner med ansatte i barnehager/skoler
- systematisere samarbeid med barnehager/skoler og integrere bruken av praksisarenaer i lærerstudentenes arbeidskrav, oppgaver og refleksjon for å sikre hensiktsmessig relevans, progresjon og at studentene opplever kontinuitet
- ha tydelige og ambisiøse forventninger til studenters læring i praksissituasjoner
Barnehager, skoler og eiere bør
- åpne barnehager og skoler for studenters læringsarbeid utover rammeplanfestede praksisperioder
- inkludere studentene i barnehagens og skolens profesjonsfellesskap
- utvikle studentenes samarbeidskompetanse med kolleger, foresatte og øvrige aktører
Studenter bør
- oppsøke og etterspørre situasjoner som gir innsikt i profesjonsutøvelse
3. Politikkutforming og kunnskapsutvikling
Styringsdialoger, rammeplaner og andre rammebetingelser, samt forskning og utviklingsarbeid setter rammer for arbeid med lærerutdanning. Rådet anbefaler å ta i bruk potensialet i et utvidet praksisbegrep i både politikkutforming, styring og samarbeid om lærerutdanning. Utdanninger bør være solid forankret i forskning og erfaring. Derfor anbefaler Rådet å legge til rette for økt kunnskapsutvikling og ‑deling om utvidet praksis. Forpliktende partnerskap bør danne grunnlag for samarbeid om lærerutdanning.
Hvordan oppnå dette?
Kunnskapsdepartementet bør
- legge en utvidet forståelse av praksisbegrepet til grunn i styringsdokumenter for lærerutdanningene, som et tillegg til rammeplanfestet praksis i barnehager og skoler
- etterspørre arbeid med utvidet praksis i styringsdialogen med universitetene og høyskolene
- lage et forskningsprogram for utvidet praksis som skal finansiere forskningsbasert utprøving av ulike design
- tildele støtte til arbeid med utvidet praksis i lærerutdanningene slik at kunnskap kan utvikles og deles og tas i bruk av andre institusjoner
- oppfordre til langsiktig forpliktende samarbeid i partnerskap, og sikre god overgang mellom utdanning og yrke ved å sikre alle nyutdannede systematisk veiledning av godt kvalifiserte veiledere de første årene i yrket
Lærerutdanningene bør
- inngå langsiktig forpliktende partnerskap med barnehager, skoler og deres eiere og legge et utvidet praksisbegrep til grunn for samarbeid om lærerutdanning
- sette i gang prosjekter og lokalt utviklingsarbeid som kan bidra til å utvikle nye og innovative løsninger innenfor utvidet praksis
- formidle resultater og bygge internasjonale nettverk med andre lærerutdanningsinstitusjoner for å lære av lærerutdannere i andre kontekster
- bruke forskning og etablerte partnerskap med eiere, barnehager og skoler til å identifisere temaer som vies for lite oppmerksomhet, og yrkesrelevante praksiser som studentene kan ha utbytte av å øve på utenom rammeplanfestet praksis
Barnehage- og skoleeiere bør
- inngå langsiktige forpliktende partnerskap med lærerutdanninger, sikre struktur og systematikk i samarbeidet og legge til rette for at barnehager og skoler kan åpnes opp for studenters læringsaktiviteter utover rammeplanfestet praksis