Den franske aktsomhetsloven (Devoir de Vigilence) ble vedtatt i 2017, og krever at selskaper av en viss størrelse skal utarbeide, gjennomføre og offentliggjøre en aktsomhetsplan. Aktsomhetsplanen skal redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å identifisere og forhindre alvorlige brudd på menneskerettighetene, personlig helse og sikkerhet, samt miljøskade. Aktsomhetsplanen skal dekke morselskapet, datterselskaper, og leverandører eller underleverandører som selskapet har et etablert og vedvarende kommersielt forhold til. Aktsomhetsplanen, og rapportering om effektiv oppfølging av den, skal offentliggjøres årlig.

Britiske Modern Slavery Act (2015) skal bekjempe moderne slaveri og samler lovbestemmelser knyttet til menneskehandel og slaveri i Storbritannia. Seksjon 54 i loven omhandler åpenhet i leverandørkjeden. Selskaper med en omsetning på over GBP 36 mill. skal utarbeide og offentliggjøre en erklæring («modern slavery statement») hvor de redegjør for tiltak for å sikre at slaveri og menneskehandel ikke forekommer i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Dersom selskapet ikke har iverksatt slike tiltak, skal det rapporteres. Erklæringene skal utarbeides og offentliggjøres årlig.

I Paris og London hadde utvalget møter med berørte parter om bakgrunnen for lovene, implementeringen, og erfaringer så langt.

Utvalget hadde et møte i økonomi- og finansministeriet bl.a. med en juridisk rådgiver som bidro i utarbeidelsen av aktsomhetsloven. Utvalget møtte også sivilt samfunn, samt bedrifter som har utarbeidet aktsomhetsplaner etter loven.

I London møtte utvalget myndighetsrepresentanter, deriblant lederen for “Modern Slavery Project” ved UK Home Office og tidligere Anti-Slavery Commissioner. Utvalget møtte også parlamentarikeren Baronesse Lola Young of Hornsey, som har vært en av pådriverne i lovarbeidet. I tillegg møtte utvalget menneskerettighetsadvokat og professor i moderne slaveri, Parosha Chandran. Utvalget hadde også møter med bedriftsrepresentanter, en arbeidsgiverorganisasjon, og pådrivere fra sivilt samfunn, som Freedom Fund, Institute for Human Rights and Business og Anti-Slavery International.

Utvalget tar med seg erfaringene med lovgivningen i Storbritannia og Frankrike tilbake til arbeidet med utredningen av en mulig etikkinformasjonsplikt i Norge.

Se bakgrunnsnotater om de britiske og franske lovene på siden “bakgrunn”.