NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem
Pressemelding fra Fosterhjemsutvalget
Utvalget som har vurdert rammebetingelser for ordinære fosterhjem, leverer i dag sin rapport til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
– Det er behov for reformer i fosterhjemsomsorgen. Utvalget foreslår nye økonomiske rettigheter for fosterforeldre, tilpasset oppfølging av hjemmene og klarere plikter for kommunene. Samlet vil forslagene gi tryggere rammer, til beste for de om lag 10 500 barna som bor i ordinære fosterhjem, sier utvalgsleder Ellen Seip.
Kommunene har i dag stor frihet til å fastsette de økonomiske rammebetingelsene for fosterhjem. Selv om fleksibiliteten i dette systemet også kan være en fordel, har det i praksis ført til store variasjoner i hvilke økonomiske betingelser som gis. Utvalget mener forskjellene ikke bare kan begrunnes i barnas ulike behov. Forhandlingene om økonomiske vilkår skaper uenigheter og er krevende for begge parter. Utvalget foreslår derfor at økonomiske ytelser til fosterhjem i større grad reguleres og rettighetsfestes.
Utvalget foreslår at alle ordinære fosterhjem skal motta en skattefri stønad. Dette vil tydeliggjøre intensjonen om at fosterhjemmet skal være så likt en familie som mulig, og gi støtte og anerkjennelse til den viktige samfunnsinnsatsen fosterforeldre gjør. Det å erstatte dagens arbeidsgodtgjøring med en ikke pensjonsgivende og skattefri stønad løser dessuten de utfordringene enkelte fosterforeldre har hatt i møte med trygdesystemet.
Alle barn og fosterforeldre trenger tid til å bli kjent og få en tilknytning til hverandre i begynnelsen. Utvalget foreslår derfor at fosterforeldre skal ha rett til betalt permisjon den første tiden av et fosterhjemsoppdrag, differensiert etter barnets alder. Med dette foreslår utvalget ordninger som likner de generelle ordningene ved fødsel og adopsjon, men som er tilrettelagt for fosterhjem.
Oppfølgingen skal bidra til en helhetlig støtte rundt barnet og fosterfamilien. Den må være forsvarlig, forutsigbar og tilpasset det skiftende behovet over tid. Skole, helsetjenester og andre relevante tjenester må bidra i oppfølgingen der det trengs. Dersom det oppstår uenigheter mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene om hvilket oppfølgingsbehov den enkelte familien har, må det finnes ordninger som kan bidra til å avklare disse uenighetene. Utvalget har en rekke forslag for å skape en bedre og mer helhetlig oppfølging, blant annet:
- Faglige standarder for forsvarlig oppfølging
- Differensiering av oppfølgingstiltakene, som egne oppfølgingstiltak for fosterhjem i slekt og nettverk
- Spisskompetansemiljøer for kvalifisert og tilpasset veiledning
- Lokale løsninger for økt tilgjengelighet utenfor kontortid
- Kommunal samordningsplikt overfor personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak
- Forskrift om individuell plan i barnevernet
- Plikt for kommunen til å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune
- En konkret plan for oppfølging i fosterhjemsavtalen
- Et konfliktløsningsorgan som kan bidra til å avklare uenigheter mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene
- En plikt for barnevernstjenesten til å samarbeide med fosterforeldrene
Pressekontakt
- Ellen Seip, telefon 917 52 611
Utvalgets medlemmer
-
- Ellen Seip, tidligere departementsråd i Arbeids- og sosialdepartementet (utvalgsleder)
- Lena Lauritsen Bendiksen, professor
- Irene Belt Friborg, kontaktlærer og fostermor
- Amy Holtan, professor
- Karete Johansen, prosjektleder og fostermor
- Thomas Johansen, student og aktiv i Landsforeningen for barnevernsbarn
- Anika Kurshed, student og barnevernsproff i Forandringsfabrikken
- Tore Nilssen, professor
- Arild Riege, juridisk kyndig rettsmedlem
- Svein Ove Ueland, konstituert oppvekstdirektør