Miljøresultater – Miljørapport

Miljøarbeidet i departementsfellesskapet avgrenses til arbeidsprosessene og den daglige driften av departementene. Miljø er viktig for departementene og regjeringen, og miljøvennlig drift av departementsfellesskapet er en naturlig følge av dette.

Statistikken som presenteres viser progresjonen mot miljømålene, samt prestasjon innenfor nøkkelområder som EMAS-forordningen krever alle godkjente virksomheter å holder oversikt over.

Avfall

Departementsfellesskapet har et todelt satsing på avfall. Primært skal avfallsmengdene minimeres, deretter skal mest mulig avfall kildesorteres og materialgjenvinnes.

Fig. 1: Totale avfallsmengder

Departementsfellesskapets miljømål innen avfall er å redusere totale avfallsmengder med 20 % innen 2025, sammenlignet med 2018 nivået. Avfallsmengdene i 2023 er 8 prosent lavere enn i 2018. Utviklingen i 2023 viser at vi er 69 tonn fra å nå målet på 20 prosent reduksjon av totale avfallsmengder sammenlignet med 2018 nivået.

Fig. 2: Sammenlagt kildesorteringsgrad

Fra 2022 til 2023 har den sammenlagte kildesorteringsgraden for departementsfellesskapet økt fra 55,4 prosent til 57,8 prosent. Departementsfellesskapets miljømål innen kildesortering er å oppnå sorteringsgrad på 60 prosent innen 2025. Utviklingen i 2023 viser at vi er 2,2 prosent fra å nå målet.

Kildesorteringsgrad er forholdet mellom de sorterte fraksjonene (avfallstypene) og usortert avfall (restavfallet). En større andel sortert avfall sammenlignet med restavfall, gir høyere kildesorteringsgrad.

Innkjøp

Departementsfellesskapet har satt som mål å øke andelen miljømerkede innkjøp innenfor
produktkategoriene forbruksartikler og møbler til 30 prosent.

Fig. 3: Innkjøp av forbruksartikler

I 2023 hadde vi en miljømerkingsandel på 52,3 prosent for forbruksartikler. Dette er en nedgang sammenlignet med 2022, men samtidig er det en høyere andel enn miljømålet. Departementsfellesskapet har nådd målet de siste fire årene og utviklingen antyder at vi går i riktig retning mot 2025.

Fig. 4: Innkjøp av møbler

I 2023 er andelen miljømerkede møbler på 68,7 prosent. Utviklingen viser at dette er andre gangen vi har nådd målet om en miljømerkingsandel på 30 prosent innenfor produktkategorien møbler.

Anskaffelser

Alle rammeavtaler skal ha et uttrykt krav til miljø. I avtaler som har stor negativ miljøpåvirkning skal miljø inngå som et av tildelingskriteriene.

DSS inngår og forvalter fellesavtaler på vegne av departementsfellesskapet. I tillegg benytter fellesskapet seg av avtaler inngått av Statens innkjøpssenter (STI) der det er mulig. Departementsfellesskapet råder ikke over miljøkravene som stilles i avtalene inngått av STI.

For departementsfellesskapet er det en prioritet å stille effektive og egnede miljøkrav i våre anskaffelser for å oppnå miljøgevinst og bidra til en samfunnstjenlig forvaltning av fellesskapets midler. I tillegg er anskaffelser et viktig verktøy som bidrar til at departementsfellesskapet kan redusere våre klimagassutslipp; fremme klimavennlige løsninger; og aktivt følge opp FNs bærekraftsmål, herunder særlig mål 8, 9 og 12.

Iht. lov om offentlige anskaffelser § 5 utfører vi risikovurderinger av anskaffelsene våre for å kartlegge miljømessige- og samfunnsmessige konsekvenser av den konkrete anskaffelsen, samt vurdere hvilke krav og kriterier som kan stilles for å minske belastningen. I 2023 har vi rettet oppmerksomhet mot å forbedre risikovurderingssystemet vårt med oppdatering av rutiner, maler og veiledning. Det legger også grunnlaget for videre kontraktsoppfølging og dialog med våre leverandører, herunder f.eks. innhenting av dokumentasjon og stikkprøvekontroller. Målet er at disse endringene skal gjøre oss bedre rustet til å imøtegå varslede regelverksendringer i miljøbestemmelsen (anskaffelsesforskriftens § 7-9) fra januar 2024.

Som en del av tiltakene i felles anskaffelsesstrategi ble det i 2023 gjennomført en kartlegging av rutiner og retningslinjer i DSS og departementene; standardiserte offentlige kriteriesett og anerkjente miljømerker som kan benyttes i anskaffelsesprosesser; og mulige relevante samarbeid/medlemskap som kan benyttes til å støtte opp om leverandøroppfølging og risikovurdering av etiske hensyn i kontrakter.

Flyreiser

Departementsfellesskapet skal innen 2025 redusere den totale andelen flyreiser for embetsverket.

Departementsfellesskapets leverandør av reisebyråtjenester har i overgangen fra 2018 til 2019 endret database, og har dermed gått over til en annen utregningsmetode for klimagassutslipp ved flyreiser enn tidligere. Ved bruk av den gamle metoden, ville èn stk flyreise ha inkludert tur-retur, og eventuelle mellomlandinger.

Tallene for flyreiser og klimagassutslipp fra 2019 og påfølgende år er nå utregnet ved bruk av en anerkjent metode utviklet av det britiske Departement of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). DEFRA-metoden tar bedre høyde for det totale antallet flyvninger fremfor reiser, og vil på denne måten gi et mer presist tall for hvordan våre tjenestereiser belaster miljøet.

Ved bruk av DEFRA-metoden, vil antallet flyreiser representere det totale antallet flyvninger gjennomført. For eksempel, en tjenestereise fra Oslo, via Trondheim og til Tromsø, vil i klimaregnskapet regnes som to flyvninger, èn fra Oslo til Trondheim og en fra Trondheim til Tromsø. I regnskapssammenheng og ved bruk av den gamle utregningsmetoden ville dette tidligere ha utgjort en enkelt reise. På bakgrunn av endringen i rapporteringsmetoder i perioden fra 2018 til 2019, har vi dessverre ikke tallmateriale lengre tilbake enn 2019.

Fig. 5: Totalt antall flyreiser for embetsverket

Departementsfellesskapet har hatt en reduksjon i flyreiser i 2023 sammenlignet med 2022. Figur 5 viser alle flyreiser som ble bestilt og gjennomført i 2023 for embetsverket. Sammenlignet med 2022 har embetsverket redusert flyreiser med 9,1 prosent i 2023. Siden 2019 er flyreiser redusert med 45 prosent.

Fig. 6: Utslipp av CO2 i tonn fra flyreiser

På tross av reduksjonen i antall flyreiser i 2023, viser figur 6 høyere utslipp av CO2 fra gjennomførte flyreiser i 2023 sammenlignet med 2022. Siden 2019 er derimot CO2 utslippet redusert med 38 prosent.

Øvrige indikatorer

EMAS forordningen krever at alle registerte virksomheter skal, i tillegg til vesentlige miljøaspekter, overvåke utviklingen av forbruk av vann, energi og påvirkning på biologisk mangfold. I tillegg følger departementsfellesskapet utviklingen på andre områder som kan ha en innvirkning på miljømålet knyttet til avfall.

Fig. 7: Vannforbruk angitt i kubikk

Vannforbruket i 2023 har blitt redusert med 27 prosent sammenlignet med 2022. Årsak til den store reduksjonen skyldes at det ble byttet til nye vannmålere i to av byggene i 2023 og gårdeier har ikke verdier fra de gamle målerne. Som leietaker vil alle tiltak som går på infrastruktur tilknyttet vann eller vannløsninger være et samarbeid mellom departementsfellesskapet og gårdeier.

Fig. 8: Energiforbruk (strøm og fjernvarme) angitt i GWh

Som vist i figur 8 har energiforbruk (angitt i GWh) holdt seg på et stabilt nivå over de siste årene. I 2023 var det en økning på 1 GWh sammenlignet med 2022.

Som gårdeier for departementsbyggene i regjeringskvartalet, har Statsbygg en rekke miljømål knyttet til energieffektivitet. De arbeider kontinuerlig med å forbedre den grunnleggende infrastrukturen som er direkte avgjørende for hvor mye energi departementsansatte bruker i løpet av en arbeidsdag.

Biologisk mangfold

Påvirkning på biologisk mangfold er en av flere miljøkonsekvenser fra vår aktivitet, og påvirkes blant annet av hvilke varer vi kjøper og maten kantinene serverer. Det stilles eksempelvis spesifikke krav rettet mot biologisk mangfold i kantinekontrakten og i departementsfellesskapets avtale på innvendige planter og blomster.

Ellers er det naturlig å se på departementsfellesskapet arealbruk. Bygningsmassen som departementene benytter varierer lite fra år til år og arealeffektiviteten er påvirket av hensyn til sikkerhet og hvilke arealer som var tilgjengelig i etterkant av 22/7-hendelsen i 2011. Derimot vil departementsfellesskapet redusere arealbruken når vi om få år samles i det nye regjeringskvartalet.

Fig. 9: Antall IKT enheter som ble levert til avhending

IKT-utstyr i departementsfellesskapet byttes ut i ulike intervaller. Dette innebærer at sammenligning fra år til år er lite hensiktsmessig. I 2023 ble det sendt 3038 enheter til avhending, som enten blir gjenbrukt eller gjenvunnet.

Fig. 10: Totalt innkjøpte mengder kopipapir i kg

Figur 10 viser innkjøpt mengde kopipapir. I 2023 var det en økning på 1394 kg sammenlignet med 2022. Samtidig er det en reduksjon sammenlignet med før pandemien.

Fig. 11: Samlet opplag av regjeringsdokumenter

Antall opplag av regjeringsdokumenter er redusert betydelig over flere år. Bakgrunnen for nedgangen er at man i større grad har gått over til digitale arbeidsprosesser, som gjør at det trykkes færre fysiske eksemplarer. I dag trykkes det kun fysiske eksemplarer på forespørsel, som igjen bidrar til mindre avfall, unødig lagerhold, samt unødvendig ressursbruk i departementsfellesskapet. Figur 11 viser at fra 2022 til 2023 har vi hatt en økning på 32 prosent.