Miljøresultater – Miljørapport

Miljøarbeidet i departementsfellesskapet avgrenses til arbeidsprosessene og den daglige driften av departementene. Miljø er viktig for departementene og regjeringen, og miljøvennlig drift av departementsfellesskapet er en naturlig følge av dette.

Statistikken som presenteres viser progresjonen mot miljømålene, samt prestasjon innenfor nøkkelområder som EMAS-forordningen krever alle godkjente virksomheter å holder oversikt over.

Avfall

Departementsfellesskapet har et todelt satsing på avfall. Primært skal avfallsmengdene minimeres, deretter skal mest mulig avfall kildesorteres og materialgjenvinnes.

Fig. 1: Totale avfallsmengder

Departementsfellesskapets miljømål innen avfall er å redusere totale avfallsmengder med 20 % innen 2025, sammenlignet med 2018 nivået. Avfallsmengdene i 2022 er 9,4 % lavere enn i 2018. Utviklingen i 2022 viser at vi er 60 940 kg fra å nå målet på 20 % reduksjon av totale avfallsmengder sammenlignet med 2018 nivået.

Fig. 2: Sammenlagt kildesorteringsgrad

Fra 2021 til 2022 har den sammenlagte kildesorteringsgraden for departementsfellesskapet økt fra 50 prosent til 55,4 prosent. Departementsfellesskapets miljømål innen kildesortering er å oppnå sorteringsgrad på 60 prosent innen 2025. Utviklingen i 2022 viser at vi er 4,6 prosent fra å nå målet.

Kildesorteringsgrad er forholdet mellom de sorterte fraksjonene (avfallstypene) og usortert avfall (restavfallet). En større andel sortert avfall sammenlignet med restavfall, gir høyere kildesorteringsgrad.

Innkjøp

Departementsfellesskapet har satt som mål å øke andelen miljømerkede innkjøp innenfor
produktkategoriene forbruksartikler og møbler til 30 prosent.

Fig. 3: Innkjøp av forbruksartikler

I 2022 hadde vi en miljømerkingsandel på 54 % for forbruksartikler. Dette er en økning sammenlignet med 2021, og samtidig er det en høyere andel enn miljømålet. Departementsfellesskapet har nådd målet de siste tre årene og utviklingen antyder at vi går i riktig retning mot 2025.

Fig. 4: Innkjøp av møbler

I 2022 er andelen miljømerkede møbler på 43,6 prosent. Utviklingen viser at dette er første gangen vi har nådd målet om en miljømerkingsandel på 30 prosent innenfor produktkategorien møbler.

Anskaffelser

Alle rammeavtaler skal ha et uttrykt krav til miljø. I avtaler som har stor negativ miljøpåvirkning skal miljø inngå som et av tildelingskriteriene.

For departementsfellesskapet er det en prioritet å stille effektive og egnede miljøkrav i våre anskaffelser for å oppnå miljøgevinst og bidra til en samfunnstjenlig forvaltning av fellesskapets midler. I 2022 ble det vedtatt en felles anskaffelsesstrategi som skal sikre at departementsfellesskapet bidrar til å redusere miljøbelastning; forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping; sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og universell utforming, samt like konkurransevilkår for næringslivet.

I 2022 har vi stilt krav og kriterier i flere risikoanskaffelser som for eksempel møbler, uniformer, blomster og flytte- og monteringstjenester. I tillegg var miljø også et tildelingskriterium i de nevnte anskaffelsene. Videre ble det blant annet stilt krav om miljøvennlig transport, miljømerkede produkter, bruk av kjemikalier, type emballasje og avfallshåndtering, i tillegg til lønns- og arbeidsvilkår og ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Flyreiser

Departementsfellesskapet skal innen 2025 redusere den totale andelen flyreiser for embetsverket.

Departementsfellesskapets leverandør av reisebyråtjenester har i overgangen fra 2018 til 2019 endret database, og har dermed gått over til en annen utregningsmetode for klimagassutslipp ved flyreiser enn tidligere. Ved bruk av den gamle metoden, ville èn stk flyreise ha inkludert tur-retur, og eventuelle mellomlandinger.

Tallene for flyreiser og klimagassutslipp fra 2019 og påfølgende år er nå utregnet ved bruk av en anerkjent metode utviklet av det britiske Departement of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). DEFRA-metoden tar bedre høyde for det totale antallet flyvninger fremfor reiser, og vil på denne måten gi et mer presist tall for hvordan våre tjenestereiser belaster miljøet.

Ved bruk av DEFRA-metoden, vil antallet flyreiser representere det totale antallet flyvninger gjennomført. For eksempel, en tjenestereise fra Oslo, via Trondheim og til Tromsø, vil i klimaregnskapet regnes som to flyvninger, èn fra Oslo til Trondheim og en fra Trondheim til Tromsø. I regnskapssammenheng og ved bruk av den gamle utregningsmetoden ville dette tidligere ha utgjort en enkelt reise. På bakgrunn av endringen i rapporteringsmetoder i perioden fra 2018 til 2019, har vi dessverre ikke tallmateriale lengre tilbake enn 2019.

Fig. 5: Totalt antall flyreiser for embetsverket

I 2022 har vi hatt en økning i flyreiser sammenlignet med 2021. Figur 5 viser alle flyreiser som ble bestilt og gjennomført i 2022 for embetsverket. Sammenligningen av årene preget av pandemien er mindre relevant. 2022 var det første normalåret og ved sammenligning av antall flyreiser i 2022 med 2019 (som var et siste normalåret før pandemien) ser vi at antall reiser er redusert betydelig.

Fig. 6: Utslipp av CO2 i tonn fra flyreiser

I samsvar med økte flyreiser viser figur 6 en større mengde utslipp av co2 fra flyreiser i 2022 sammenlignet med 2021. Dersom man sammenligner med 2019-nivået, viser utviklingen i 2022 at vi har redusert co2 utslippet fra flyreiser med 50 prosent.

Øvrige indikatorer

EMAS forordningen krever at alle sertifiserte virksomheter skal, i tillegg til vesentlige miljøaspekter, overvåke utviklingen innenfor forbruk av vann, energi og vår påvirkning på biologisk mangfold. I tillegg følger departementsfellesskapet utviklingen på andre områder som kan ha en innvirkning på miljømålet knyttet til avfall.

Fig. 7: Vannforbruk angitt i kubikk

Figur 7 viser at vannforbruket i 2022 har økt sammenlignet med 2021. Som leietaker vil alle tiltak som går på infrastruktur tilknyttet vann eller vannløsninger være et samarbeid mellom departementsfellesskapet og huseier.

Fig. 8: Energiforbruk (strøm og fjernvarme) angitt i GWh

Som vist i figur 8 har energiforbruk (angitt i GWh) holdt seg på et stabilt nivå over de siste årene. Sammenlignet med 2019 som var det siste normale driftsår mht. pandemien, ble energiforbruket redusert med ca. 5 GWh. Reduksjonen tilsvarer det årlige forbruket til omkring 250 husstander. Merk at sammenligningen ikke er korrigert med hensyn til eventuelle forskjeller i utetemperaturen i de to årene.

Som huseier for størsteparten av departementsbyggene, har Statsbygg en rekke miljømål knyttet til energieffektivitet. De arbeider kontinuerlig med å forbedre den grunnleggende infrastrukturen som er direkte avgjørende for hvor mye energi departementsansatte bruker i løpet av en arbeidsdag.

Bygningenes klimafotavtrykk (biologisk mangfold)

Biodiversitet inngår som en av flere miljøkonsekvenser fra vår aktivitet, og påvirkes blant annet av hvilke varer vi kjøper og maten kantinene serverer. Det stilles eksempelvis spesifikke krav rettet om biologisk mangfold i kantinekontrakten og i departementsfellesskapets avtale på innvendige planter og blomster.

Ellers er det naturlig å se på departementsfellesskapet arealbruk. Bygningsmassen som departementene benytter varierer lite fra år til år og arealeffektiviteten er påvirket av hensyn til sikkerhet og hvilke arealer som var tilgjengelig i etterkant av 22/7-hendelsen i 2011. Derimot vil departementsfellesskapet om få år samles i det nye regjeringskvartalet. Dette vil redusere arealbruken sammenlignet med i dag.

Fig. 9: Antall IKT enheter som ble levert til avhending

IKT-utstyr i departementsfellesskapet byttes ut i ulike intervaller. Dette innebærer at sammenligning fra år til år er lite hensiktsmessig. I 2022 ble det sendt 2959 enheter til avhending, som enten blir gjenbrukt eller gjenvunnet.

Fig. 10: Totalt innkjøpte mengder kopipapir i kg

Figur 10 viser hva den totale mengden kopipapir utgjør i kilo, av det som er kjøpt inn i departementsfelleskapet. I 2019 så vi en økning, på bakgrunn av innlemmelse av Forsvarsdepartementet, Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet i tallgrunnlaget. I 2022 var det en økning på 4947 kg sammenlignet med 2021. Samtidig er det en reduksjon sammenlignet med før pandemien.

Fig. 11: Samlet opplag av regjeringsdokumenter

Antall opplag av regjeringsdokumenter er redusert betydelig over flere år. Bakgrunnen for nedgangen er at man i større grad har gått over til digitale arbeidsprosesser, som gjør at det trykkes færre fysiske eksemplarer. I dag trykkes det kun fysiske eksemplarer på forespørsel, som igjen bidrar til mindre avfall, unødig lagerhold, samt unødvendig ressursbruk i departementsfellesskapet. Figur 11 viser at fra 2021 til 2022 har vi hatt en reduksjon på 36 prosent.