Kjersti Konstanse

Bakgrunn

Jeg har en master i jus fra Universitetet i Oslo, hvor jeg tok barnerett på tredjeåret, og senere valgte emner innen formueretten, blant annet konkurs og pant. Jeg skrev masteroppgave om proformaoverdragelser, og jobbet deretter et drøyt år i et advokatfirma, før jeg bestemte meg for å prøve noe litt annet – og fikk jobb i departementet.

Min arbeidshverdag

Å jobbe i departementet innebærer å være der det skjer hele tiden, og sakene omtales ofte i nyhetene samtidig som vi jobber med dem. Noen må håndteres raskt, for eksempel når barne- og familieministeren på kort varsel skal svare pressen på spørsmål om utenlandsadopsjoner eller ha et møte som vi må delta i. Samtidig har vi prosjekter som går over lengre tid – for eksempel jobber jeg for tiden mye med å utrede hvordan den nye barneloven i Norge bør være. I lovarbeidet leser og vurderer vi ulike norske og internasjonale rettskilder, forskning og innspill som har kommet inn til departementet, i tillegg til å drive med skrivearbeid og faglige diskusjoner i teamet. Å jobbe med jussen i så ulike saker og på flere plan gir en veldig fin dynamikk i arbeidshverdagen. I tillegg håndterer seksjonen jeg jobber i mange internasjonale spørsmål. Vi må ofte vurdere betydningen av menneskerettighetene og barns rettigheter etter barnekonvensjonen, og i tillegg er Norge, som alle vet, med i flere avtaler som krever både samarbeid og reisevirksomhet, blant annet EØS/EFTA og Haag-samarbeidet, som handler om internasjonale barnesaker.

Bruk av faglig bakgrunn

I alle saker kan det oppstå både konkrete problemstillinger og overordnede rettslige spørsmål som krever at vi går inn i rettskildene og gjør vurderinger. På vårt område, og mange andre fagområder i departementene, må vi også vurdere Norges internasjonale forpliktelser, særlig rettighetsspørsmål. Jeg tror dessuten mange nyutdannede oppdager at man har fått mer allsidige ferdigheter enn det man kanskje trodde – i jussen er det sjeldent bare én riktig måte å tenke på, og evnen til å se mange sider av en sak og finne nye innganger, er noe man i arbeidslivet og departementene får god bruk for og trening i.