Delrapport fra Fødselstallsutvalget
Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart overleverte torsdag 24. april utvalgets delleveranse til statsråd til barne- og familieminister Lene Vågslid:
Overrekking av delrapport frå Fødselstalsutvalet – regjeringen.no
Under følger utvalgets kommentar om delleveransen.
Hele rapporten kan leses her:
Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne – regjeringen.no
Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne
Fødselstallene har falt betydelig i Norge i løpet av de siste 15 årene. Fødselstallsutvalget har fått i oppdrag å utrede årsakene til nedgangen og konsekvenser av lave fødselstall. I delrapporten er utvalget bedt om å levere forslag til tiltak som kan øke fødselstallene. Analysen i delrapporten er rettet mot unge voksne. Unge voksne har vært den største driveren av fallet i fødselstallene i perioden. Flere og flere venter med å få sitt første barn til de kommer i 30-årene. Utvalgets flertall foreslår to økonomiske tiltak for å snu trenden blant unge voksne: en ekstra barnetrygd for de under 30 år og en økning av støtten til personer under 30 år som får barn under utdanning. Utvalgets fullstendige utredning kommer i en NOU i februar 2026.
Utsettelse og færre barn
I løpet av de siste 15 årene har fødselstallene falt betydelig i store deler av verden. Samlet fruktbarhetstall i Norge har falt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,44 barn per kvinne i 2024. Målingen for 2023 på 1,40 er det laveste nivået som er målt i Norge. Spørreundersøkelser viser at et stort flertall av unge menn og kvinner i Norge ser for seg et liv med barn, og at de fleste ideelt sett ønsker å få barna sine tidligere enn dagens gjennomsnittlige fødealder i befolkningen. Det er store forskjeller mellom ønskede, planlagte og faktiske fødselstall i Norge.
Tiltak: Økt økonomisk støtte til unge
Fødselstallsutvalget skal utrede årsaker og konsekvenser av fallet i fødselstallene. I delrapporten er analysen rettet mot unge voksne, for å svare på denne delen av mandatet. Dagens unge voksne starter småbarnslivet seinere enn før, og i utvalgets delrapport drøftes økonomiske og helsemessige mekanismer som kan ha betydning for når folk velger å få barn.
Flere økonomiske hensyn, som det å komme seg inn på boligmarkedet og få en jobb med stabil inntekt, kan gi insentiver til vente med å få barn til seinere i livet. I tillegg kan familiepolitikken i seg selv gi økonomisk insentiv til sikre seg jobb før man får barn, på grunn av bedre kompensert permisjon. På den andre siden faller kvinnens evne til å få barn fra om lag 35 års alder, slik at risikoen for å ikke lykkes med å få barn øker med alder.
Utvalgets litteraturgjennomgang tyder på at økonomiske insentiver og andre velferdsordninger øker fødselstallene. Særlig påvirker slike insentiver når i
livet man får barn. Utvalgets flertall foreslår derfor to økonomiske tiltak for unge voksne som kan bidra til at flere får barn tidligere. Det første tiltaket er en ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år. Det andre tiltaket er rettet mot personer som er under 30 år og får barn under utdanning, og innebærer en økning av foreldrestipendet på 25 000 kroner og en reduksjon av studiegjeld på 25 000 kroner. I tillegg foreslår utvalget at det foretas en gjennomgang av dagens situasjon for tilrettelegging for personer under utdanning med barn.
Økt kunnskap om evnen til å få barn
For de som ønsker flere barn, kan det å få det første barnet seint gjøre det vanskeligere å få flere barn seinere. Forskning fra andre nordiske land viser at mange unge ikke er klar over hvor raskt fruktbarheten synker med alderen og mange tror at sjansen for å lykkes med IVF er større enn den faktisk er.
Utvalget foreslår derfor å øke kunnskapen om evnen til å få barn og pregravid helse, og at forebygging av infertilitet skal inngå som en del av folkehelsefeltet. I tillegg foreslår utvalget at helsepersonell som er i kontakt med unge voksne bør få mer kunnskap om pregravid helse og at kunnskapen om pregravid helse styrkes gjennom forskning.
Særmerknad
Utvalgsmedlem Victoria Sparrman har en særmerknad om at utvalget burde foretatt en bred og grundig gjennomgang av hva som driver nedgangen i fødselstallene før det kan tas stilling til hvilke tiltak som bør anbefales for enkeltindivider og for utforming av politikk på området. Medlemmet stiller seg på bakgrunn av dette ikke bak utvalgets forslag til økonomiske overføringer for personer under 30 år i delleveransen.
Fødselstallsutvalget overleverer delleveransen
Torsdag 24. april kl. 10.00 overleverer utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart delleveransen til barne- og familieminister Lene Vågslid.
Overleveringen kan følges her:
Overrekking av delrapport frå fødselstalsutvalet – regjeringen.no
Åttende møte i utvalget 26. mars 2025
Utvalget hadde et digitalt halvdagsmøte for å bli enig om de siste justeringene i delleveransen.
Syvende møte i utvalget 12. mars 2025
Til utvalgets syvende møte forelå utkast til alle kapitlene i delleveransen.
Maiken Andersen rapporterte også fra det første møtet i rådsgruppen.
Sjette møte i utvalget 4. februar 2025
Utvalgets sjette møte gikk med til å diskutere delleveransen i april. Det handlet både om overordnet innhold og struktur på rapporten og utkast til flere av kapitlene.
I forkant av møtet holdt Lone Schmidt, Professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet et webinar om unges kunnskap om fekunditet.
Utvalgsleder møtte Norsk studentorganisasjon
15. januar hadde utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart innspillsmøte med Sigve Næss Røtvold (velferds- og likestillingsansvarlig) og Jonas Ohlgren Østvik (politisk rådgiver) i Norsk studentorganisasjon (NSO). Se skriftlig innspill her.
Femte møte i utvalget 8. januar 2025
Utvalgets femte møte hadde helse som tema. Malin Eberhard-Gran, seniorforsker og professor, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning holdt presentasjon om mental helse i svangerskapet. Mens utvalgsmedlemmene Heidi Tiller og Kari Mogstad innledet til diskusjon om hhv alder og fysisk helse i svangerskap og fødsler og om fastlegens perspektiv på helse i svangerskap, permisjon og småbarnstid. Utvalget diskuterte videre innhold og struktur på delleveransen i april. Til slutt presenterte sekretariatet kort hvilke omtale utvalgte NOU-er og stortingsmeldinger har hatt om konsekvenser av nedgang i fødselstall på aldring, arbeidskraftsbehov og statsfinanser.
Fjerde møte i utvalget 11. desember 2024
Utvalget hadde et digitalt halvdagsmøte i desember. Her presenterte Lars Dommermuth, forsker ved SSB, forskning om holdninger til og ønsker om barn. Utvalget fortsatte diskusjonen fra 4. møte om familiepolitikken og situasjonen til studenter og andre unge voksne. Utvalget diskuterte også innrettingen på delleveransen i april der mandatet angir at «delleveransen må som eit minimum innehalde einskilde tiltak som kan auke fødselstala og ei vurdering av kostnadane ved tiltaka, eventuelle målkonfliktar og i kva grad tiltaka føreslått kan ha varig effekt.»
Tredje møte i utvalget 20. og 21. november 2024
Utvalget gikk i todagersmøtet i november nærmere inn i familiepolitikken og situasjonen til studenter og andre unge voksne. På dag en presenterte Anne Lise Ellingsæter, professor emeritus ved UiO den siste større utredningen om familiepolitikken – NOU 2017: 6 om offentlig støtte til barnefamilier, inkludert hvilke tiltak utvalget foreslo den gang. Utvalgsleder Rannveig Hart presenterte forskningsoppsummering om hvilke tiltak som har vist seg å ha effekt på fødselstallene og innledet til diskusjon om familiepolitiske ordninger.
På dag to holdt Martin Flatø, FHI en presentasjon om menns perspektiv på familiepolitikk og sammenhengen mellom utdanning og fruktbarhet. Utvalgsmedlemmene Maiken Andersen og Kristoffer Vogt innledet til diskusjon om henholdsvis studentenes situasjon og situasjonen for unge voksne uten høyere utdanning. To grupper som har lave fødselstall eller har hatt et tydelig fall i fødselstallene.
Utvalgsleder mottok eksterne innspill
14. og 19. november hadde utvalgsleder møter med flere organisasjoner og fagpersoner som ønsket å komme med innspill til utvalget. Dette var
Linn Landewall, daglig leder i Medforeldre
Lena Yri Engelsen (generalsekretær) og Mette Schjelderup (styremedlem) i Landsforeningen 1001 dager
Kristian Ophaug og Cecilie Hoxmark. Se skriftlig innspill her
Sara Fugledal Wiik, seniorrådgiver i Jordmorforbundet NSF og Ann Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF. Se skriftlig innspill her
Eline Skirnisdottir Vik og Katrine Lamo, nestledere i Jordmorforeningen. Se skriftlig innspill her
Rida Akram, Henrik Vanvik-Hovstein og Ragnhild B. Bjormyr fra JURK – juridisk rådgiving for kvinner. Se skriftlig innspill her
Andre møte i utvalget 22. oktober 2024
Utvalgets andre møte 22. oktober var satt av til å diskutere mulige årsaker til nedgang i fødselstallene. Trude Lappegård fra Universitetet i Oslo holdt innlegg med tittelen: Virker ikke lenger den gamle oppskriften for høy fruktbarhet i Norge og de nordiske land? Vegard Skirbekk og Sara Cools i utvalget innledet til en engasjert diskusjon. Diskusjonen dekket et bredt spekter av faktorer som kan forklare hvorfor unge i 20-årene venter med å få det første barnet, at færre får barn nr 3 og 4 og flere er barnløse. Diskusjonen gikk også på hva utvalget trengte å få belyst nærmere og på hvilken måte dette kunnskapsbehovet kan dekkes. Utvalget la også planer for arbeidet fram til den første leveransen i april 2025.
Første møte i utvalget 20. september 2024
Utvalget hadde sitt første møte 20. september 2024. Statsråd Kjersti Toppe møtte utvalget og redegjorde for bakgrunnen for oppnevning av utvalget. Utvalgsleder og utvalgets medlemmer fortalte kort om sine forventninger til arbeidet og diskuterte utvalgets mandat og viktige temaer i utvalgsarbeidet. Ane Tømmerås fra SSB holdt innlegg om sentrale mål for å studere utviklingen i fødselstall og hva som har drevet nedgangen i fødselstall. Utvalget diskuterte også hva som skal inngå i den første leveransen i april 2025. Sekretariatet gikk også igjennom praktiske forhold ved utvalgsarbeidet.
