NOU 2026: 2 Politikk for nye generasjoner
Årsaker, konsekvenser og tiltak knyttet til lave fødselstall
Fødselstallsutvalget legger i dag fram NOU 2026: Politikk for nye generasjoner. Utvalget har utredet årsaker til fallet i fødselstall de siste 15 årene og skisserer konsekvenser av lave fødselstall for samfunnet og den enkelte. På bakgrunn av dette kommer utvalget med forslag til tiltak som kan øke fødselstallene.
Flere får færre barn enn ønsket
Nedgangen i fødselstallene i Norge de siste 15 årene har vært særlig sterk blant unge voksne i 20-årene. Gjennomsnittsalderen for når man får sitt første barn, har økt fra 28 til 30 år for kvinner og fra 31 til 32 år for menn. Spørreundersøkelser tyder på at alderen når de fleste ønsker å få sitt første barn, er betydelig lavere enn dette. Stadig flere ender også opp med færre barn enn det de opprinnelig ønsket seg.
Årsaker til fallet i fødselstall
Utvalget framhever særlig fem endringer i samfunnsmessige betingelser som har ført til fallende fødselstall:
- Sosioøkonomisk utenforskap: Personer med lavt utdanningsnivå, dårlig helse, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet forblir i økende grad barnløse.
- Sen etablering av familie: Unge voksne bruker lengre tid på å fullføre utdanning, få fotfeste i arbeidsmarkedet, etablere varige samliv og skaffe en familievennlig bolig, og de får barn senere. Samtidig gir mer effektiv prevensjon færre uplanlagte svangerskap.
- Normer og andre livsprosjekter: Endrede normer og prioriteringer blant unge par, kombinert med opplevelsen av økte krav knyttet til livet med barn, kan bidra til at parene venter med å få barn og får færre barn.
- Tidsklemme blant småbarnsforeldre: Kombinasjonen av betalt arbeid og tidkrevende foreldreskap gir lite tid til overs, og det kan gjøre at flere venter med å bli foreldre og velger å få færre barn.
- Sårbar start for nye foreldre: Høyere alder ved fødsel, økt omfang av fysiske og psykiske lidelser blant fødende og større belastning i helsetjenesten kan gi negative opplevelser fra graviditet og fødsel. Dette kan gi nye familier en vanskeligere start og redusere ønsket om flere barn.
Konsekvenser av lave fødselstall
Den enkeltes valg om å få barn har konsekvenser for samfunnet som helhet: Svært lave fødselstall og store svingninger i kohortene kan ha en rekke negative konsekvenser. På kort sikt – i løpet av én generasjon i demografien – vil færre barn gjøre at velferdsstaten sparer penger fordi færre går i barnehage og på skole. Få barn gir likevel et mindre grunnlag for tilbud til barn og unge, og det kan føre til færre valgmuligheter blant fritidsaktiviteter og utdanningstilbud i lokalsamfunn. Samtidig gir aldringen en sterk og varig vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester. Sammen gjør dette at kommuner og andre offentlige institusjoner står overfor krevende omstillinger. Institusjoner må vris fra å støtte barnefamilier til å ta vare på eldre, noe som kan gjøre at dagens institusjonelle støtte til barnefamilier blir mer fragmentert.
Målet er at folk kan realisere sine ønsker om å få barn
Skal vi unngå disse negative konsekvensene, kan det forsvares å legge mer til rette for at personer som ønsker det, får barn. For samfunnet som helhet, og vurdert i en lang tidshorisont, kan det være mye å vinne på en politikk som legger til rette for nye generasjoner og dermed stabile kohortstørrelser. Utvalget vurderer at den norske familiepolitikken bør ha som mål at folk kan realisere sine ønsker om å få barn.
Utvalgets hovedforslag
Det å få barn er et valg som påvirker alle deler av livet. Institusjonell støtte til (vordende) foreldre gjelder derfor mange politikkområder. Utvalget har følgende hovedforslag:
- Redusert utenforskap gjennom å forebygge helseproblemer, støtte gjennomføring i videregående skole og støtte inkludering i arbeidslivet kan bidra til lavere barnløshet, særlig blant menn.
- En raskere etablering i voksenlivet gjør det enklere å få barn tidligere. Mulige tiltak kan være en smidigere overgang mellom førstegangstjeneste og utdanning og gjøre yrkesfag mer attraktivt og tilgjengelig. Hvis grunnskoleløpet blir kortet ned, kan det bidra i samme retning.
- Økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år gjør det enklere å få barn tidlig for de som ønsker det (elleve av tolv utvalgsmedlemmer foreslår dette).
- Et bedre boligmarked for barnefamilier gjennom å øke boligtilbudet og vurdere tiltak som reduserer boligprisveksten, som skatt på boligeierskap. En raskere inngang på boligmarkedet gjør det enklere å få barn tidligere. Høy vekst i boligpriser sammenlignet med inntekter, kan over tid bli en barriere for de med lave inntekter, og som ikke har økonomisk hjelp fra sine foreldre til å kjøpe bolig.
- Bedre helsetjenester for framtidige og nye foreldre kan bidra til en bedre overgang til foreldreskapet, og det kan støtte ønsker om flere barn. Kunnskap om fekunditet (evnen til å få barn) kan gi en lavere fødealder, og for noen er assistert befruktning en forutsetning for å få barn.
- Mer fleksibel og effektiv overgang fra foreldrepenger til barnehage kan både redusere antallet uønskede ubetalte permisjoner og gi mer familietid i småbarnsfasen for de som ønsker det. Utvalget foreslår at alle barn får tilbud om barnehageplass fra fylte ett år, samtidig som det åpnes for at foreldre kan ha 70 uker med foreldrepenger med 70 prosent kompensasjon.
- Bedre balanse mellom arbeidstid og familietid blant foreldre med yngre barn kan gjøre det enklere å få flere enn to barn. Elleve av tolv medlemmer foreslår et forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre. Et samlet utvalg foreslår følgende konkrete tiltak: Å gjennomgå regelverket for permisjon og informere om foreldres rettigheter i arbeidslivet, å styrke aktivitetstilbudet i SFO og utrede muligheten til praktisk hjelp i hjemmet.
Hele rapporten kan leses her:
Fødseltallsutvalget overrekker rapporten 9. februar
Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, UiO, seniorforskar, FHI, vil presentere rapporten og overlevere denne til Barne- og familieminister Lene Vågslid.
Utvalget har utredet årsaker til fallet i fødselstall de siste 15 årene og skisserer konsekvenser av lave fødselstall for samfunnet og den enkelte. På bakgrunn av dette har utvalget vurdert tiltak som kan øke fødselstallene.
Lanseringen av rapporten blir filmet og kan følges fra kl. 10 på denne nettsiden: Overrekking av rapport frå fødselstalsutvalet
Siste møter i utvalget
De siste møtene i utvalget ble avholdt 17. desember 2025 og 6. januar 2026 som digitale halvdagsmøter. På det sekstende møtet foreslå et utkast til hele NOUen der det aller meste ble godkjent av utvalget.
Hovedbudskap, forslag til videre forskning og revisjon av et par kapitler ble diskutert og besluttet på det 17. møtet. NOUen ble sendt til produksjon hos Teknisk redaksjon 12. januar.
Femtende møte i utvalget 26. november 2025
Dette var det siste heldagsmøtet til utvalget. På møtet diskuterte utvalget kapitler knyttet til bolig og boligmarkedet, samt helse og helsetjenester og mulige tiltak knyttet til dette. Utvalget diskuterte også helheten i utvalgets forslag til tiltak.
Utvalget kommenterte også på reviderte kapitler om årsaker til og konsekvenser av fallende fødselstall og diskuterte utvalgets vurderinger av dette.
Sekretariatet redegjorde også for plan for sluttføring av arbeidet.
Fjortende møte i utvalget 29. oktober 2025
På møtet diskuterte utvalget utkast til kapitler om årsaker til nedgangen i fødselstall. Det gjaldt kapitler om utviklingen i fødselstall, betydningen om utdanning, utdanningsnivå og tid før etablering, inntekt og økonomisk sikkerhet, samt tid og tidsbruk i arbeids- og familieliv. Videre diskuterte utvalget mulig tiltak knyttet til de samme temaene.
Utvalget kommenterte videre på utkast til kapitler om beskrivelse av dagens familiepolitiske ordninger, endringer i ordningene og effekter av ordningene på fødselstall.
I forkant av utvalgsmøtet, 28. oktober var det webinar med Charlotte Koren. Hun snakket om «Tid til familie og tid til jobb. Hvor stor er arbeidsbelastningen på dagens småbarnsforeldre?»
Trettende møte i utvalget 23-24. september 2025 i Kongsvinger
Det trettende møtet var lagt til Kongsvinger, der Innlandet fylkeskommune og Kongsvingerregionen hadde satt sammen et innholdsrikt program for å belyse ulike konsekvenser av lave fødselstall. Se program under. Dette ga et godt innspill til en første diskusjon i utvalget om omtale av konsekvenser i NOUen.
På dag to diskuterte utvalget punktene i mandatet om hvordan det offentlig bør prioritere innsats rettet mot barnefamilier og tiltak knyttet til dette, samt å drøfte og foreslå mål for politikk som fremmer fødsler. Dette ble sett i sammenheng med eksisterende mål for familiepolitikken, jf. kapittel 7 i delleveransen.
Tolvte møte i utvalget 27. august 2025
Utvalget går inn i et intensivt siste halvår av arbeidet. På første møtet etter sommeren gikk utvalget igjennom kapitler om årsaker til fallet i fødselstall og hadde en første diskusjon om utvalgets vurderinger av dette.
Utvalget hadde en særlig runde på bolig, der Andreas Benedictow fra Samfunnsøkonomisk analyse holdt presentasjon om utviklingen i boligmarkedet, prognoser fram mot 2028 og mulige tiltak.
Til slutt diskuterte utvalget mulige tiltak knyttet til offentlig politikk på områder som berører barnefamilier eller påvirker folks valg om å få barn, også utover den tradisjonelle familiepolitikken.
Ellevte møte i utvalget 18. juni 2025
På det ellevte møtet så utvalget spesielt på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Toril Kolås og Helene Normann fra Helsedirektoratet, snakket om Fødepopulasjonen og fødselsomsorgen i Norge – hva er endret siden 2009? Tilde Broch Østborg, overlege ved kvinneklinikken på Stavanger universitetssykehus holdt presentasjon om om fødsels- og barselomsorgen fra fødselslege, i lys av fallende fødselstall og engasjement og opprør rundt tjenestene. Mens Carina Vedeler, PhD og universitetslektor, Universitet i Sørøst-Norge snakket om opplevelser ved fødsel, påvirkning på helse og ønske om flere barn. Presentasjonene ledet opp til en diskusjon i utvalget om omtalen av helse og helsetjenester i NOUen.
I den andre delen av møtet holdt Martin Blomhoff Holm, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, UiO en presentasjon om bolig, boligpriser og fødselstall. Bolig blir også tema på det tolvte møtet.
Tiende møte i utvalget 27. mai 2025
Utvalget hadde et nytt digitalt halvdagsmøte i mai med vektlegging av konsekvenser av lave fødselstall. Erling Holmøy, SSB holdt en presentasjon for utvalget om betydningen av fødselstall for demografisk forsørgerbyrde og velferdsstatens finansieringsproblemer (basert på rapport fra 2019), mens utvalgsmedlem Vegard Skirbekk, FHI presenterte teorien om Low Fertility Trap. Peder Skjelbred, stipendiat ved senter for medisinsk etikk, UiO holdt en innledning om befolkningsetikk og om barn som ikke er født har egenverdi. Utvalget diskuterte også disposisjon og videre arbeidet med NOUen.
16. mai var det webinar der Pieter Vanhuysse, professor ved Syddansk Universitet snakket om Taxing reproduction – the full transfer cost of rearing children in Europe.
Niende møte i utvalget 30. april 2025
På det digitale halvdagsmøtet oppsummerte utvalget arbeidet med og mottakelsen av delleveransen. Utvalget diskuterte også disposisjonen av og arbeidet med NOUen. I tillegg innledet Kenneth Aarskaug Wiik, forsker SSB og Marika Jalovaara, professor University of Turku om endringer i samliv (inngåelse og stabilitet), verdier og fallet i fødselstall.
Delrapport fra Fødselstallsutvalget 24. april
Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart overleverte torsdag 24. april utvalgets delleveranse til statsråd til barne- og familieminister Lene Vågslid.
Fødselstallene har falt betydelig i Norge i løpet av de siste 15 årene. Fødselstallsutvalget har fått i oppdrag å utrede årsakene til nedgangen og konsekvenser av lave fødselstall. I delrapporten er utvalget bedt om å levere forslag til tiltak som kan øke fødselstallene. Analysen i delrapporten er rettet mot unge voksne. Unge voksne har vært den største driveren av fallet i fødselstallene i perioden. Flere og flere venter med å få sitt første barn til de kommer i 30-årene. Utvalgets flertall foreslår to økonomiske tiltak for å snu trenden blant unge voksne: en ekstra barnetrygd for de under 30 år og en økning av støtten til personer under 30 år som får barn under utdanning. Utvalgets fullstendige utredning kommer i en NOU i februar 2026.
Les resten av utvalget kommentar om delleveransen her: Delrapport – Utvalg om fødselstall og velferdsordninger for barnefamilier
Hele rapporten kan leses her:
Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne – regjeringen.no
Åttende møte i utvalget 26. mars 2025
Utvalget hadde et digitalt halvdagsmøte for å bli enig om de siste justeringene i delleveransen.
Syvende møte i utvalget 12. mars 2025
Til utvalgets syvende møte forelå utkast til alle kapitlene i delleveransen.
Maiken Andersen rapporterte også fra det første møtet i rådsgruppen.
Sjette møte i utvalget 4. februar 2025
Utvalgets sjette møte gikk med til å diskutere delleveransen i april. Det handlet både om overordnet innhold og struktur på rapporten og utkast til flere av kapitlene.
I forkant av møtet holdt Lone Schmidt, Professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet et webinar om unges kunnskap om fekunditet.
Utvalgsleder møtte Norsk studentorganisasjon
15. januar hadde utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart innspillsmøte med Sigve Næss Røtvold (velferds- og likestillingsansvarlig) og Jonas Ohlgren Østvik (politisk rådgiver) i Norsk studentorganisasjon (NSO). Se skriftlig innspill her.
Femte møte i utvalget 8. januar 2025
Utvalgets femte møte hadde helse som tema. Malin Eberhard-Gran, seniorforsker og professor, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning holdt presentasjon om mental helse i svangerskapet. Mens utvalgsmedlemmene Heidi Tiller og Kari Mogstad innledet til diskusjon om hhv alder og fysisk helse i svangerskap og fødsler og om fastlegens perspektiv på helse i svangerskap, permisjon og småbarnstid. Utvalget diskuterte videre innhold og struktur på delleveransen i april. Til slutt presenterte sekretariatet kort hvilke omtale utvalgte NOU-er og stortingsmeldinger har hatt om konsekvenser av nedgang i fødselstall på aldring, arbeidskraftsbehov og statsfinanser.
Fjerde møte i utvalget 11. desember 2024
Utvalget hadde et digitalt halvdagsmøte i desember. Her presenterte Lars Dommermuth, forsker ved SSB, forskning om holdninger til og ønsker om barn. Utvalget fortsatte diskusjonen fra 4. møte om familiepolitikken og situasjonen til studenter og andre unge voksne. Utvalget diskuterte også innrettingen på delleveransen i april der mandatet angir at «delleveransen må som eit minimum innehalde einskilde tiltak som kan auke fødselstala og ei vurdering av kostnadane ved tiltaka, eventuelle målkonfliktar og i kva grad tiltaka føreslått kan ha varig effekt.»
Tredje møte i utvalget 20. og 21. november 2024
Utvalget gikk i todagersmøtet i november nærmere inn i familiepolitikken og situasjonen til studenter og andre unge voksne. På dag en presenterte Anne Lise Ellingsæter, professor emeritus ved UiO den siste større utredningen om familiepolitikken – NOU 2017: 6 om offentlig støtte til barnefamilier, inkludert hvilke tiltak utvalget foreslo den gang. Utvalgsleder Rannveig Hart presenterte forskningsoppsummering om hvilke tiltak som har vist seg å ha effekt på fødselstallene og innledet til diskusjon om familiepolitiske ordninger.
På dag to holdt Martin Flatø, FHI en presentasjon om menns perspektiv på familiepolitikk og sammenhengen mellom utdanning og fruktbarhet. Utvalgsmedlemmene Maiken Andersen og Kristoffer Vogt innledet til diskusjon om henholdsvis studentenes situasjon og situasjonen for unge voksne uten høyere utdanning. To grupper som har lave fødselstall eller har hatt et tydelig fall i fødselstallene.
Utvalgsleder mottok eksterne innspill
14. og 19. november hadde utvalgsleder møter med flere organisasjoner og fagpersoner som ønsket å komme med innspill til utvalget. Dette var
Linn Landewall, daglig leder i Medforeldre
Lena Yri Engelsen (generalsekretær) og Mette Schjelderup (styremedlem) i Landsforeningen 1001 dager
Kristian Ophaug og Cecilie Hoxmark. Se skriftlig innspill her
Sara Fugledal Wiik, seniorrådgiver i Jordmorforbundet NSF og Ann Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF. Se skriftlig innspill her
Eline Skirnisdottir Vik og Katrine Lamo, nestledere i Jordmorforeningen. Se skriftlig innspill her
Rida Akram, Henrik Vanvik-Hovstein og Ragnhild B. Bjormyr fra JURK – juridisk rådgiving for kvinner. Se skriftlig innspill her
Andre møte i utvalget 22. oktober 2024
Utvalgets andre møte 22. oktober var satt av til å diskutere mulige årsaker til nedgang i fødselstallene. Trude Lappegård fra Universitetet i Oslo holdt innlegg med tittelen: Virker ikke lenger den gamle oppskriften for høy fruktbarhet i Norge og de nordiske land? Vegard Skirbekk og Sara Cools i utvalget innledet til en engasjert diskusjon. Diskusjonen dekket et bredt spekter av faktorer som kan forklare hvorfor unge i 20-årene venter med å få det første barnet, at færre får barn nr 3 og 4 og flere er barnløse. Diskusjonen gikk også på hva utvalget trengte å få belyst nærmere og på hvilken måte dette kunnskapsbehovet kan dekkes. Utvalget la også planer for arbeidet fram til den første leveransen i april 2025.
Første møte i utvalget 20. september 2024
Utvalget hadde sitt første møte 20. september 2024. Statsråd Kjersti Toppe møtte utvalget og redegjorde for bakgrunnen for oppnevning av utvalget. Utvalgsleder og utvalgets medlemmer fortalte kort om sine forventninger til arbeidet og diskuterte utvalgets mandat og viktige temaer i utvalgsarbeidet. Ane Tømmerås fra SSB holdt innlegg om sentrale mål for å studere utviklingen i fødselstall og hva som har drevet nedgangen i fødselstall. Utvalget diskuterte også hva som skal inngå i den første leveransen i april 2025. Sekretariatet gikk også igjennom praktiske forhold ved utvalgsarbeidet.
