Ufrivillig barnløshet: økende forekomst, den mentale belastningen og tilbudet som rant ut i sanden.
Forekomst og psykisk uhelse
I hver skoleklasse er det én til to barn som har kommet til verden ved hjelp av assistert befruktning. Dette tilsvarer over 3000 barn som fødes hvert år. Én av syv par strever med ufrivillig barnløshet. Det offentlige betaler for den medisinske behandlingen, men den psykiske helsen derimot blir i svært liten grad ivaretatt. Behandlingen med assistert befruktning føles svært belastende. Ufrivillig barnløshet beskrives som en livskrise på lik linje med alvorlig sykdom og død i nær familie. Forekomsten av angst og depresjon er høyere enn i befolkningen ellers.
Skiftene mellom håp og nederlag går ut over parforholdet og seksuallivet, og man ser økt fare for samlivsbrudd. Den økonomiske byrden kan i tillegg være stor. Dette er ikke den beste starten for den nye familien. For de som har fått barn på en klinikk og strevd underveis med belastningen, ønsker de å gå på en ny runde for å få sitt andre barn? Mange dropper ut av behandlingen fordi den kroppslige og emosjonelle belastningen er for stor. Med mer informasjon og oppfølging i forkant vil flere stå bedre rustet i behandlingen, og kanskje flere ønsker å gjennomføre søskenforsøk. I flere tiår har behandlere og helsepersonell vært klar over den enorme belastningen det er å være ufrivillig barnløs, men har ikke hatt anledning til å lage et støtteprogram, som kunne hjelpe disse menneskene i en krevende livssituasjon.
Ressurssenter som tiltak for å forhindre psykisk uhelse og samlivsbrudd
Regjeringen vil i kvinnehelsestrategien for oktober 2024 sørge for å øke kunnskapen blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer ved ufrivillig barnløshet. Dette baserer seg på kvinnehelserapporten hvor økningen i samlivsbrudd og redusert psykisk helse blir belyst. Ved oppstarten av assistert befruktning i Norge på slutten av 80-tallet, følger Helsedirektoratet opp fertilitetsklinikker for å påse at de har et psykologteam på plass. Dette tilbudet rant ut i sanden. Et fagmiljø bestående av forskere, gynekologer og behandlere innenfor fertilitetsbehandling stiller seg nå bak behovet for et ressurssenter. I dag er et slikt tilbud svært begrenset. Et ressurssenter med faglig tyngde og ulike oppfølgingstilbud, uavhengig av kjønn og hvor de står i prosessen og tilpasset den enkeltes behov, mener vi er veien å gå. Hovedmålet er å kunne tilby hjelp med å håndtere påkjenningen, forebygge sykemeldinger og isolering fra det sosiale livet, forhindre samlivsbrudd og bedre mulighetene for at barn som kommer til skal få vokse opp med gode oppvekstsvilkår.
Vennlig hilsen
Kristian Ophaug, familieterapeut, OUS og Cecilie Hoxmark, biolog og grunnlegger av Prosjekt Åpenhet-om ufrivillig barnløshet og initiativtager til ressurssenteret.