Rådet gjennomførte våren 2025 fire undersøkelser rettet mot campuslærere, ledere og eiere i barnehage og skole, praksislærere og studenter. Sammen med innspill fra gruppearbeid på erfaringskonferansen i regi av NFLP (7. April 2025), innspill fra medlemmer av NFLP og alle lærerutdanningsinstitusjoner ga dette Rådet en enda større innsikt i feltet.
De fire undersøkelsene ble gjennomført på ulike måter. Dette blir beskrevet innledningsvis for hver av de fire gruppene i undersøkelsene.
Campuslærere
I uke 17 2025 ble det sendt ut en digital spørreundersøkelse med tre kvalitative spørsmål til fire lærerutdanningsinstitusjoner; OsloMet, USN, HVL og UiS. Utvalget var basert på at disse fire institusjonene har representer i Rådet. Dette ga en mulighet for tettere oppfølging og å være tilgjengelig for spørsmål, samt å følge opp slik at svarprosenten ble tilstrekkelig. Det kom inn 143 svar.
Spørsmålene som ble stilt:
- Vi ber deg her liste opp dei verdiar, kunnskapsområde og kompetansar som du meiner fellesdelen av ein overordna rammeplan for lærarutdanning må omhandle/innehalde
- Vi ber deg her liste opp dei aspekta som du meiner ikkje bør regulerast av ein felles overordna plan for lærarutdanning.
- Vi ber deg her om å skrive eventuelle utfyllande kommentarar om overordna rammeplan for lærarutdanninga i Norge.
Oppsummering
De som har gitt innspill ønsker en prinsipiell, verdiforankret og fleksibel rammeplan som:
- legger klare føringer for verdier og profesjonsforståelse
- støtter profesjonsutøvelse i et komplekst samfunn
- gir rom for faglig frihet, lokale løsninger og pedagogisk innovasjon
- og unngår detaljregulering som svekker faglig autonomi og profesjonsmangfold.
Typiske og gjennomgående innspill:
- Ønske om en rammeplan som er overordnet, prinsipiell og fleksibel.
- Ønske om tydelig verdigrunnlag, men lokalt handlingsrom for faglig utvikling.
- Motstand mot detaljstyring av innhold, vurdering, fagkombinasjoner og praksis.
- Ønske om at rammeplanen styrker profesjonsrollen, heller enn å binde utdanningen i detaljer.
Tematisk oversikt over innspill
1. En overordnet og verdiforankret rammeplan – ikke detaljstyrt
- Det er et gjennomgående ønske om at rammeplanen skal angi retning og rammer, men ikke fastsette detaljer om innhold, organisering eller metode.
- Rammeplanen skal uttrykke felles verdier og profesjonell standard, men samtidig ivareta institusjonenes autonomi og faglige frihet.
- Verdier som demokrati, bærekraft, inkludering, menneskerettigheter, profesjonsetikk, kritisk tenkning og etisk bevissthet fremheves som grunnpilarer.
- Barns rettigheter og rett til medvirkning må ivaretas
2. Langsiktig og robust – ikke politisk styrt
- Mange advarer mot at rammeplanen blir for påvirket av skiftende politiske prioriteringer eller dagsaktuelle reformer.
- Planen bør være stabil over tid, basert på forskningsbasert kunnskap og utdanningens samfunnsmandat, ikke på svingende trender.
3. Sammenhengende og helhetlig lærerutdanning
- Det er et sterkt ønske om bedre kobling mellom teori og praksis, og at rammeplanen fremmer en utdanning der danning, læring, fag og praksis henger sammen.
4. Støtte til profesjonsutvikling og kompleks lærerrolle
- Rammeplanen skal forberede studentene på den sammensatte virkeligheten i skole, barnehage og andre opplæringsarenaer, inkludert tverrfaglige og relasjonelle utfordringer.
- Det skal utvikles reflekterte, etisk bevisste og faglig trygge lærere som kan ta ansvar, håndtere utfordringer og vise skjønn.
5. Åpenhet for faglig og lokal tilpasning
- Institusjonene må ha frihet til å:
- utvikle egne profiler og spesialiseringer
- velge pedagogiske metoder og vurderingsformer
- tilpasse fagkombinasjoner, progresjon og organisering til lokale forhold og studentgrupper
- Det advares mot standardisering av læringsutbyttebeskrivelser og faginnhold.
6. Ivaretakelse av fag og faglighet
- Flere uttrykker bekymring for at fagenes egenart og dybde svekkes hvis rammeplanen styrer for mye.
- Det etterlyses anerkjennelse av praktiske og estetiske fag, samt mer vekt på spesialpedagogikk, digital kompetanse og flerkulturelle perspektiver.
Ledere og eiere i barnehage og skole
Rådet inviterte barnehage- og skulemynde og styrar og rektor frå utvalde kommunar på vestlandet (Askøy, Osterøy, Bergen og Vestland fylkeskommune), til innspelsmøte om felles rammeplan for lærarutdanningane. Totalt 22 deltakarar.
Innspelsmøte vart innleiia av rådsmedlemma, der vi gjorde greie for rådet sin funksjon og tidlegare arbeid, og Rådet sitt oppdag og anbefalinger frå ekspertgruppa.
Det vart presisert at oppdraget handla om innspel til felles rammeplan for all lærerutdanning.
Etter innleiingar vart det gjennomført to ulike prosessarbeid og ein avsluttande plenumssamtale. I prosessarbeidet valde vi å nytte metoden “møte i midten” der deltakarane først fekk tid til eigen refleksjon, og etterpå bli einige om felles synspunkt.
Målet for samlinga var å bidra til at Fagleg råd for lærarutdanning sine råd er godt forankra i barnehagar og skular sine behov.
Gruppene fekk følgjande spørsmål:
- Kva er viktige fellesverdiar?
- Kva er felles kunnskapsområde og kompetansar for lærarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring?
- Kva for kvalitetsomsyn og minimumskrav bør inngå i rammeplanen for å sikre likeverd?
Verdiar
Følgjande hovudmoment kom fram frå gruppesamtalane:
- Mangfald
- Inkludering/toleranse
- Demokrati/medverknad
- Ytringsfridom
- Fellesskap
- Robustheit/resiliens
- Meistringstru/livsmeistring
- Danning og utdanning
- Tilhøyre/tryggleik
- Sosial utjamning
- Menneskeverd
- Openheit
Kunnskapsområde
Følgjande hovudmoment kom fram frå gruppesamtalene:
- Barn og unge si utvikling læring og danning
- Ledelse
- Samfunnskunnskap (kontekst, oppvekstvilkår)
- Pedagogikk
- Estetikk og kreativitet
- Juss
- Teknologi /digital kompetanse
- Læreplanforståing
- Medverknad
- Berekraft/klima
- Fag og fagområder
Kompetanse
Følgjande hovudmoment kom fram frå gruppesamtalen
- Relasjonskompetanse
- Sosial kompetanse
- Leiing
- Kritisk tenking
- Utforskande/kreativ
- Etisk medvit
- Inkluderande fellesskap
- Foreldresamarbeid
- Mot og endringskompetanse
- Utviklingskompetanse
- Rolleforståing som del av eit profesjonsfellesskap
Kvalitetsomsyn og minimumskrav
I plenumssamtalen om kva kvalitetsomsyn og minimumskrav som bør inngå i
rammeplanen for å sikre likeverd, kom følgande fram:
- Globalisering
- Læreplanforståing og den praktiserte læreplanen
- Kjennskap til lovverk
- Utdanning og danning
- Praksisnærleik
- Det heilskaplege opplæringsløpet
- Partnarskap – strukturane frå LU-barnehagar/skular kan byggast vidare på
- Forstå verdigrunnlag og samfunnsoppdrag
- Å klare å omsetje sin kompetanse
- Pedagogikk
- Praksis – omfang/kvalitet
- Fagdidaktikk
- Rolleforståing
- Unngå dobbeltreguleringar knytt til kompetanse
- Personleg dugleik
- Forståing for samfunnsoppdraget og sosial utjamning
- Menneskesyn som samsvarer med styringsdokumenta
- Lærings- og menneskesyn
- Utvikle eit profesjonelt språk om læring
Anna
- Viktig med minimumsstandardar for å sikre praksisopplæring og partnarskap om dette.
- Det er viktig at studentane får kompetanse for å sikre kvalitet på overgangane i utdanningsløpet.
- Eit kosmopolitiske/globalt perspektiv vart løfta fram som sentralt for komande generasjonar (m.a. knytt til fellesskap og bærekraft).
Oppsummering
Dei frammøtte satte pris på å få kome med innspel. Dei var samstemde på mange område og det var mellom anna brei semje om at èin, felles rammeplan ville kunne bidra til å styrke og samle lærarprofesjonen. Sjølv om mykje av arbeidet vart gjort i grupper delt etter ulike utdanningsnivå (barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring), var det stort samsvar både i innhald og bruk av omgrep. Deltakarane var samstundes klare på at det er eigenartar ved utdanningane som må gjerast synlege og sikrast i ein ny rammeplan. Krav til praksisopplæring og kompetanse til å handtere overgangar vart også løfta fram som sentrale område.
Praksislærere
Rådet inviterte praksislærere med formell veilederkompetanse og erfaring som praksislærere. På møtet var det praksislærere fra videregående opplæring, både yrkesfag og studiespesialiserende program.
Strukturert gruppeintervju ble brukt som metode. Økten ble innledet med kort presentasjon av Rådet, rådets tidligere arbeid og oppdraget om rammeplan.
Verdier
Demokrati og medborgerskap er verdier studentene bør være bevist på – elevene skal lære å spille på hverandre, lære og fungere i felleskap, lære av hverandre, lage rom for alle, plass for alle å uttrykke seg, å lytte og være åpen for alle, å være nysgjerrig.
Kunnskaps- og kompetanseområder
Når det gjaldt kunnskaps- og kompetanseområder, var praksislærerne spesielt opptatt av:
- Konflikthåndtering
- Klasseledelse, øve seg mer i løpet i studier, f.eks rollespill.
- Inkluderingskompetanse, trene studenter til å se styrken i elven og trekke det frem i undervisningen, se å benytte seg av (mangfold).
- Etisk kompetanse blir viktig å studenter å utvikle da elver utfordre samfunnsnormer.
- Vurderingskompetanse, f.eks framovermelding- bygge relasjoner – gi tilbakemeldinger (underveissamtaler ) –slik at elever forstår og opplever progresjon og mestring
- Sosial kompetanse, kunne reflektere.
- Mangfoldskompetanse med tanke på urolig verden, krig (medborgerskap).
- Kildekritikk og den kritiske rollen er en kompetanse lærer bør ha og utvikle hos elever.
- Mer fokus på pedagogikk istedenfor didaktikk, undervisning hvor elever er i sentrum
- Kjennskap til styringsdokumenter, inkludert læreplanen.
- Kunnskap om skolen som organisasjon.
- Kollegaveiledning og samarbeid med andre lærere, jobbe i felleskapet, reflektere og justere sin praksis i klasserommet.
- Sterkere relasjoner og samarbeid mellom praksisfeltet og campus.
Andre forhold
- Praksisguiden oppleves som statisk (for eksempel studentene utarbeider undervisningsplan, men må jobbe med konflikthåndtering isteden).
- Progresjon hos studenten, trygghet og erfaringer kommer etter hvert – det er en prosess.
- Gjennomføre og bygge opp undervisningsøkt i klasserommet – verksted er noe annet
- Sosiale medier
- Samfunnet utvikler seg – de nye generasjonene har gjort noe riktig
- Endrings- og utviklingskompetanse
- Kvalitet i praksisopplæring (se på starten av samtalen). Ingen kobling mellom praksis og det studenter lærer på campus, tilfeldig hva praksisfeltet tilbyr.
- Sterkere partnerskap, Sterkere relasjoner og samarbeid mellom praksisfeltet og campus
- Både se mennesket og jobbe med fag – bidra til elevers utvikling, se behov og se respondere i takt med det
- Øve seg mer i løpet i studier – rollespill
- Liten refleksjon fra oss, praksislærerne fremsto som positive til dagens ungdom og endringer i lærerutdanningene.
Lærerstudenter
Møtet ble avholdt 8. mars på Thon Hotel Opera i Oslo.
Gruppen var én lærerutdanningsstudent fra hver av de ulike utdanninger: GLU 1–7, GLU 5–10, LUPE, PPU, BLU og lektorprogram.
Møtet ble innledet av representanter fra FRLU med informasjon om rådets tidligere arbeid og om oppdraget å utarbeide utkast til en struktur til en felles rammeplan for ordinære lærerutdanninger.
Mål for møtet:
Målet med workshopen var å identifisere felles verdier, kompetanser og kunnskapsområder som bør prege en ny fellesdel i rammeplanen, sett fra studentenes ståsted. Studentrepresentantene ble oppfordret til å dele tanker, erfaringer og refleksjoner fra sine respektive utdanninger.
Metode:
Metoden baserte seg på fokusgruppesamtale med åpen deling av erfaringer og refleksjoner fra studiehverdagen og praksis. Samtalen tok utgangspunkt i følgende forhåndsstilte spørsmål:
- Hva er sentrale fellesverdier for alle lærere?
- Tenk over hva som er kjernekompetansen for læreryrkene?
- Hva er aktuelle kunnskapsområder?
- Andre innspill til fellesdelen?
I etterkant av møtet samlet vi referater og notater fra rådsmedlemmene og sekretariatet som danner grunnlaget for denne oppsummeringen.
Verdier
Studentene løfter frem en rekke verdier som de mener bør være sentrale og bærende i lærerutdanningene. Et gjennomgående ønske er at utdanningene skal være profesjonsrettede og praksisnære – de må speile det yrket man skal ut i. Det handler om å få erfaring med det konkrete arbeidet lærere gjør, slik at teori og praksis henger sammen og oppleves relevant.
Relasjonskompetanse og et grunnleggende menneskesyn trekkes også frem som verdier av stor betydning. Det å se barnet eller eleven som et unikt individ, og å kunne bygge trygge og tillitsfulle relasjoner, er selve fundamentet i lærerrollen. Samtidig fremheves inkludering og mangfold som verdier som må prege hele utdanningsløpet, med vekt på likeverd, barns medvirkning og en anerkjennelse av barndommens egenverdi.
Demokrati og danning er også blant kjerneverdiene studentene ønsker å ivareta. Det handler om å utdanne lærere som kan støtte barns og elevers utvikling som medborgere, og som kan bidra til fellesskap, medvirkning og kritisk tenkning. I forlengelsen av dette peker studentene på betydningen av profesjonsetikk, både utvikling av dømmekraft og profesjonsstolthet. Å kunne ta ansvarlige valg på vegne av barn og unge, og å stå støtt i rollen som lærer, krever både faglig og etisk bevissthet.
Videre understrekes sosial bærekraft som en verdi lærerutdanningene må bidra til, nemlig å ivareta både individet og fellesskapet gjennom hele utdanningssystemet. Studentene trekker også frem viktigheten av motivasjon og mestring, både i lærerutdanningen og i møtet med barn og elever. Læring skal oppleves som meningsfullt og gi en følelse av fremgang og mestring.
I møte med en stadig mer digitalisert verden mener studentene at digital dømmekraft må være en sentral verdi. Lærere må ikke bare beherske teknologien, men også kunne vurdere den kritisk og etisk.
Til slutt fremheves også lek og læring som en grunnleggende verdi, særlig for barnehagelærerutdanningen og de yngste trinnene i skolen. Leken må anerkjennes som en viktig læringsarena og et uttrykk for barnets egenverdi.
Til sammen peker studentene på en lærerutdanning som kombinerer faglighet, praksisnærhet, et sterkt etisk kompass og en dyp respekt for barn og unges rettigheter, utvikling og mangfold. Verdiene studenter beskriver minner om eller er lik de vi finner i opplæringsloven og lov for barnehagen.
Kompetanser
Relasjonskompetanse: Evne til å bygge og vedlikeholde gode relasjoner med barnehagebarn, elever, foreldre og kollegaer. Å kunne se hele mennesket og møte andre med empati, respekt og profesjonalitet.
Samarbeidskompetanse: Kompetanse i å samarbeide tverrfaglig og interprofesjonelt, både internt i utdanningssektoren og med eksterne aktører som helsetjenester og barnevern.
Didaktisk og faglig kompetanse: Evne til å formidle fagstoff på en engasjerende og forståelig måte, samt å planlegge og tilpasse pedagogisk arbeid / undervisningen til ulike barn-/elevforutsetninger.
Vurderingskompetanse (skole): Forståelse for og ferdigheter i å vurdere elevers læring og utvikling – både underveis og til slutt. Inkluderer bruk av digitale verktøy for vurdering.
Veilederkompetanse: Evne til å veilede elever, foreldre og kollegaer på en profesjonell og støttende måte. Kompetanse i å bidra til andres læring og utvikling.
Ledelseskompetanse: Kompetanse i klasseledelse, pedagogisk ledelse og i å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer. Omfatter også evnen til å ta ansvar for å lede utviklingsarbeid.
Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å møte endringer med fleksibilitet og motstandskraft (resiliens), og en holdning preget av livslang læring og kontinuerlig profesjonsutvikling.
Spesialpedagogisk kompetanse: Kunnskap om tilrettelegging, inkludering og tilpasning for barn og elever med ulike behov. Evne til å se og møte mangfoldet i barnehage og skole.
Mangfolds- og interkulturell kompetanse: Evne til å arbeide inkluderende i et flerkulturelt samfunn – både holdninger, kunnskap og praktiske ferdigheter i å møte ulikhet.
Digital kompetanse og profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK): Kompetanse i å bruke digitale verktøy og teknologi på en måte som fremmer samspill, læring og utvikling, kombinert med kritisk refleksjon rundt digitaliseringens rolle i utdanning.
Kulturkompetanse og kjennskap til urfolk og minoriteter: Forståelse for samisk kultur og andre minoritetskulturer i Norge. Evne til å bygge bro mellom ulike kulturelle ståsteder og styrke elevers identitet og tilhørighet.
Lekekompetanse: Særlig relevant for barnehagelærerutdanningen og de lavere trinnene i skolen. Innebærer kunnskap om lekens egenverdi, betydning i barns utvikling og evne til å støtte og delta i lekende læring.
Profesjonsetisk kompetanse: Menneskesyn, holdninger og verdier som ligger i pedagogisk grunnsyn. Videre kunne prioritere og begrunne etiske sider ved pedagogisk arbeid.
Spenninger
Lærerstudentene som deltok på møtet, peker på flere nye utfordringer som de mener krever kompetanser som i dag ikke er godt nok ivaretatt i gjeldende rammeplaner. Disse utfordringene gjenspeiler både endringer i samfunnet og erfaringer fra studentenes egen utdanning og praksis.
En sentral utfordring som ble løftet fram, er den økende forekomsten av psykisk uhelse, utenforskap og komplekse behov blant barn og unge. Studentene mener lærerutdanningene i større grad må gi kunnskap og kompetanser (verktøy) for å møte elever og barn som strever med psykisk helse, rus, vold eller kriminalitet. Det er et tydelig behov for styrket spesialpedagogisk kompetanse og en dypere forståelse for ulike livssituasjoner. Studentene understreker at utdanningenes rolle som beskyttelsesfaktor for barn og unge må løftes tydeligere frem i rammeplanene.
Kunstig intelligens og teknologisk utvikling ble også trukket frem som områder som ikke er godt nok dekket i dagens planverk. Studentene etterlyser en tydeligere plass til kritisk refleksjon, og digital dømmekraft, og mener utdanningene må gi reell profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK). Rammeplanen sier for lite om hvordan lærere skal navigere i en digital skolehverdag med stadig mer avansert teknologi.
Det ble også reist bekymring for uklar ansvarsdeling mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Studentene opplever at det er lite sammenheng mellom det de lærer på campus og det de møter i praksis. De mener rammeplanene i større grad må tydeliggjøre hvem som har ansvar for hvilke deler av kompetansekravene, og bidra til bedre samspill mellom utdanningssted og praksisarena.
Et annet område der studentene (bortsett fra BLU-representanten) opplever at de er dårlig forberedt, er vurdering. Mange erfarer at de ikke får nok erfaring i å gjennomføre vurderinger – verken skriftlig, muntlig eller ved hjelp av digitale verktøy. Alle studentene trekker frem at foreldresamarbeid (samtaler) og konflikthåndtering er lite vektlagt i utdanningen, til tross for at dette er en viktig del av lærerrollen.
Til slutt peker studentene på behovet for økt studentmedvirkning og bedre bruk av nyutdannedes stemmer i utviklingen av utdanningene. De etterlyser strukturer som sikrer at studentenes erfaringer og perspektiver faktisk tas med når lærerutdanningene videreutvikles. I tillegg mener de at nyutdannedes erfaringer fra overgangen til yrkeslivet er verdifulle og bør få større plass i arbeidet med fremtidens lærerutdanning.