Bakgrunn

SSB og Utdanningsdirektoratet har siden 2017 publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående skole. Elevenes familiebakgrunn og tidligere resultater forklarer mye av forskjellen i elevenes resultater slik de framkommer av for eksempel nasjonale prøver eller av karakterer. Ulike skoler har et ulikt elevgrunnlag, og skolebidragsindikatoren gir en indikasjon på skolens bidrag til læring ved å skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetninger som elevene har med seg.

Sammenlignet med mange andre land, er det forholdsvis små sosiale forskjeller knyttet til elevenes læringsutbytte i Norge. Samtidig er det også i Norge systematisk sammenheng mellom sosial bakgrunn og skoleresultater. Skolen er vårt viktigste verktøy for å gi alle barn uavhengig av bakgrunn muligheter til å leve et selvstendig liv. En god skole er også avgjørende for å bevare små forskjeller i det norske samfunn. Det er derfor viktig at vi fremover både på skolenivå, lokalt og nasjonalt jobber bevisst og kunnskapsbasert for at sammenhengen mellom elevenes bakgrunn og resultater blir så små som mulige.

Skolebidragsindikatorene for grunnskolen tar hensyn til foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn) og tidligere resultater. Skolebidragsindikatorene for videregående skole kontrollerer for kjønn, utdanningsprogram, trinn og tidligere resultater. Indikatorene forsøker å gi svar på hva resultatforskjellene mellom skoler ville vært dersom de hadde hatt det samme elevgrunnlaget.

Skolebidragsindikatorene viser at det er forskjeller mellom hvor mye skolene, kommunene og fylkeskommunene bidrar til elevenes læring. Det betyr at hvor elevene er bosatt og deres sosiale bakgrunn, har betydning for hvor mye den enkelte lærer i skolen. Indikatorene gir et mer utfyllende og nyansert bilde av hva skolene bidrar med til elevenes læring enn f.eks. nasjonale prøver alene. Indikatorene sier imidlertid ikke noe om hvorfor vi finner disse forskjellene, og hva som skal til for å løfte skolenes bidrag. Vi må derfor vite mer om hva som skjer i skolen og kommunen, og hvorfor noen skoler klarer å jobbe bedre med å løfte elevene, enn andre.

Mandat

Ekspertgruppen skal anbefale tiltak som skal bidra til å redusere den betydningen elevens kjønn, bakgrunn og tidligere resultater kan ha for utbyttet av opplæringen. Gruppen skal derfor vurdere hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene, og gjennom dette bidra til bedre læringsresultater.

Ekspertgruppen skal beskrive hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best i å løfte kvaliteten. I den sammenheng er det også relevant å vurdere skoleeiers rolle. Ekspertgruppen skal spesielt se på hva som skal til for at skoler med lavt skolebidrag over tid kan løfte kvaliteten på opplæringen. Anbefalingene skal både være rettet mot nasjonalt nivå og skoleeier-og skolenivå.Anbefalingene skal tydeliggjøre hva som vil være de viktigste tiltakene.

Arbeidet skal deles i to deler, der første del skal bestå av kunnskapsinnhenting, mens ekspertgruppen i del to skal være i dialog med skoleeiere, skoleledere og lærere, og få innspill til tiltak.

Hovedvekten av gruppens arbeid skal ligge på grunnskolefeltet. Videregående opplæring skal bare inkluderes i første del av gruppens arbeid. Relevant kunnskap fra kunnskapsdelen for videregående vil også bli sett i sammenheng med Kunnskapsdepartementets arbeid med en melding til Stortinget om videregående opplæring i et livslangt læringsperspektiv.

Oppgaver og avgrensinger

  • Ekspertgruppen skal levere en delrapport innen 1. september* 2020 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av resultater fra relevante kilder:
    Som del 1 av arbeidet skal gruppen undersøke resultatene fra skolebidragsindikatorene og identifisere og analysere kjennetegn på kommuner, fylkeskommuner og skoler med stabile skoleresultater på den positive eller negative siden. Gruppen skal finne mulige årsaker til de forskjellene som kommer til uttrykk gjennom skolebidragsindikatorene og andre relevante kilder, for eksempel elevundersøkelsen, nasjonale prøver og annen relevant statistikk.
  • Ekspertgruppen skal levere en hovedrapport innen 1. februar 2021** med forslag til tiltak:Gruppen skal i løpet av november 2020 presentere foreløpige funn og vurderinger i et møte med departementet.
    Som del 2 av arbeidet skal ekspertutvalget utforme, igangsette og lede regionale dialogbaserte prosesser med skoleeiere, skoleledere og lærere på grunnskolens område.1 Basert på det en finner i del 1 skal utvalget på bakgrunn av denne dialogen med sektoren,utforme forslag til tiltak. Utvalget bør i denne fasen også blant annet se til arbeidet OECD har gjort gjennom rapporten «Improving School Quality in Norway» (OECD 2019).
  • Gruppen skal beskrive/ anslå økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av forslagene.
  • Gruppen skal også foreslå tiltak som kan gjennomføres uten økonomiske merkostnader.
  • Gruppen kan foreslå endringer av skolebidragsindikatorene for at de skal gi bedre nytte for skoler og skoleeiere. Dette forutsetter at disse indikatorene ses i sammenheng med annen styringsinformasjon

 

 

*Ekspertgruppen ba om utsettelse fra 15. mai 2020
** Ekspertgruppen leverer sluttrapport ila. våren 2021