ØKONOMISK VEKST
Økonomisk aktivitet basert på fossile energikilder eller overbruk av andre naturressurser er ikke bærekraftig
Utvikling av den materielle velstanden har vært nært knyttet sammen med økte utslipp av klimagasser og tap av natur. Norge har de siste tiårene hatt høy økonomisk vekst, høy vekst i materiell velstand og utvikling av et godt velferdssamfunn. Denne utviklingen har, som i andre land, vært nært knyttet til bruk av fossile energikilder og dermed nært knyttet til vekst i utslipp av klimagasser. Produksjon av varer og tjenester i offentlig eller privat regi har også i stor grad vært basert på en ikke bærekraftig bruk av naturen, det vil si av areal og andre naturressurser. Økonomisk aktivitet som forringer livsgrunnlaget vårt, er ikke i samsvar med å opprettholde samfunnets velferd på lang sikt.
De negative konsekvensene av økonomisk aktivitet basert på bruk av jordens ressurser blir stadig mer åpenbare. Den økonomiske verdiskapingen i et land bestemmes av landets samlede tilgang på ressurser og hvor effektivt ressursene brukes.Siden naturen ikke er ubegrenset, må produksjon og etterspørsel endres, slik at klimagassutslipp, tap av natur og økende mengder avfall ikke blir konsekvens av menneskelig aktivitet. En utvikling i samme retning som de siste tiårene, er ikke forenlig med et lavutslippssamfunn. På kort sikt er det vanskelig å beholde produksjonsnivået samtidig som utslipp reduseres tilstrekkelig raskt og tap av natur stanses, og det er krevende å bygge ut tilstrekkelig fornybar energi til å få ned bruken av fossil energi raskt nok.
Felles for de fleste scenarioer som ser på muligheten for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C, er at den økonomiske veksten holdes oppe av økte investeringer i utslippsfrie løsninger. Utslippsreduksjonen skjer særlig gjennom en sterk økning i bruken av ikke-fossil energi, både til kraft og varme, og til transport. Også karbonfangst og -lagring er viktig i de fleste scenarioer. I tillegg legges det til grunn reduserte utslipp knyttet til matproduksjon. Tempoet i teknologiutviklingen og -implementeringen er viktig for kostnadene ved omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for muligheten til å opprettholde økonomisk aktivitet samtidig som klimagassutslippene reduseres. Ikke alle scenarioene tar hensyn til at vi har begrensede naturressurser og at det er stor etterspørsel etter arealer også for å dekke andre behov enn reduserte klimagassutslipp. De fleste tiltakene som skal til krever mye ressurser, og selv om ny teknologi bidrar til energi- og ressurseffektivisering, er summen av ressursbruken det blir lagt opp til også skadelig for miljø og mennesker.
Det er en pågående diskusjon om økonomisk aktivitet kan frikobles fra bruken av fossil energi og naturressurser, men også om den økonomiske aktiviteten, samlet energibruk og materiell velstand må ned dersom klimamålene skal nås. Utfordringen er å drive økonomisk aktivitet uten klimagassutslipp og forringelse av naturen. Det vil være krevende uansett hvordan vi går frem. Lavere økonomisk aktivitet vil kunne føre til redusert velferd for noen og mindre økonomisk handlingsrom til omstilling. Det vil igjen kunne gjøre det mer krevende å gjennomføre den nødvendige omstillingen, også på grunn av motstand fra befolkning og næringsliv.
En mer sirkulær økonomi med en annen sammensetning kan være en mulig vei til fortsatt velferdsøkning med reduserte utslipp. Material- og ressursbruken i Norge er mindre sirkulær enn i andre land, og det vil være gevinster å hente ved å bruke ressursene mer effektivt. I en sirkulær økonomi beholdes verdiene i ressursene i omløp i økonomien så lenge som mulig. De negative miljø- og klimakonsekvensene forårsaket av produksjons- og forbruksmønsteret blir på denne måten redusert. En mer sirkulær økonomi kan gi verdiskaping, arbeidsplasser og sikrere materialtilgang, samtidig som det bidrar til å redusere klimagassutslippene og tap av natur. Dersom vi tar bedre vare på ressursene kan den økonomiske aktiviteten opprettholdes samtidig som vi holder oss innenfor planetens tåleevne. Man kan også se for seg at sammensetningen av forbruket i lavutslippssamfunnet i større grad er tjenester, og i mindre grad forbruksvarer. En slik dreining vil kunne redusere det materielle overforbruket og gi lavere utslipp. Samtidig baserer de fleste tjenester seg også på innsatsvarer som er energikrevende og som medfører utslipp i produksjonen, for eksempel transport, bygninger og annen infrastruktur, elektronisk utstyr og datalagring.
Økt ressursbruk på klimaomstilling i årene fremover vil innebære mindre ressursbruk på andre områder. Det kan medføre at en forholdsvis mindre andel av samfunnets ressurser kan gå til offentlig eller privat tjenesteyting eller vareproduksjon. Dersom utgiftene til nødvendige investeringer i klimaomstilling finansieres av det offentlige, vil det bli mindre til andre formål som finansieres over de samme budsjettene.
Norge skal være et godt velferdssamfunn også i tiårene framover. Mandatet til utvalget legger til grunn at lavutslippssamfunnet ikke skal være et lavinntektssamfunn. Vi må ha arbeidsplasser og mulighet for å videreføre gode velferdsordninger. Både husholdninger, næringsliv og offentlige myndigheter må omstille seg. På vei mot lavutslippssamfunnet må næringslivet fortsette å utvikle seg og ta i bruk nye løsninger og teknologi som erstatter fossil energi og som tar bedre vare på naturen. Stadig flere investorer og finansaktører ser lønnsomheten i å investere i mer klimavennlige varer og tjenester. Dersom norsk næringsliv foretar lønnsomme tilpasninger tidlig, kan de få et konkurransefortrinn i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det kan sikre arbeidsplasser og verdiskaping.
Veien mot lavutslippssamfunnet kan ikke formes ved å videreføre den produksjonen og etterspørselen som vi har hatt fram til nå. Dersom vi skal nå våre langsiktige klimamål, må den økonomiske aktiveten være basert på mer effektiv og bærekraftig energi- og ressursbruk, og være basert på ikke-fossile energikilder.Målet med utviklingen bør være å bevare velferden og samtidig holde økonomiens fotavtrykk godt innenfor naturens og klimaets tåleevne.
Spørsmål
9A) Kan vi ha fortsatt økonomisk vekst uten klimagassutslipp og forringelse av naturen?
9B) Er det mulig å bevare velferdsnivået og samtidig ha en bærekraftig økonomi?
9C) Hvilke virkemidler kan bidra til mer sirkulære forretningsmodeller i ulike sektorer og i ulike bransjer?
9D) Hva kan gjøres av konkrete tiltak for å stimulere til et mer sirkulært forbruk, slik at det materielle forbruket dempes?
9E) Er det andre langsiktige utviklingstrekk ved norsk økonomi som kan påvirke våre evner til å nå klimamålene?
Utdyping av begreper
Økonomisk aktivitet: produksjon av varer og tjenester i offentlig eller privat regi.
Økonomisk vekst: økning i produksjon av varer og tjenester. Man kan få økonomisk vekst dersom innsatsfaktorene brukes mer effektivt eller dersom man bruker flere innsatsfaktorer.
Sirkulærøkonomi: i en sirkulær økonomi utnyttes naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.
Velstand: knyttet til mengden materielle goder i samfunnet.
Velferd: knyttet til muligheter og rettigheter befolkningen i samfunnet har. For eksempel muligheten til utdanning, sosiale sikkerhetsnett og tilgang til helsetjenester.
Les mer
The Circularity Gap Initiative. Closing the Circularity Gap in Norway. 2020
Hickel, J. og Kallis, G. Is Green Growth Possible? 2020
OECD. OECD Environmental Performance Reviews: Norway. 2022
Stoknes, P. E. Grønn vekst – En sunn økonomi for det 21. århundre. Tiden. 2020
Regjeringen Solberg. Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi: 2021
