NATUR
Klimakrisen løses ikke hvis ikke også naturkrisen blir løst. Ytterligere nedbygging av natur og arealer må begrenses
Det er en tett sammenheng mellom tap av natur og utslipp av klimagasser. Intakte økosystemer kan være store lagre av karbon, og ved forringing eller nedbygging vil disse gi utslipp, i tillegg til at naturens evne til opptak og lagring av CO2 reduseres. Samtidig vet vi at intakte økosystemer er mer robuste mot klimaendringer enn forringete økosystemer. Arealbruk og matproduksjon står for snaut 25 pst. av globale utslipp av klimagasser. De viktigste årsakene til naturkrisen er måten mennesker bruker og endrer areal på land og til havs på, samt overhøsting. Over tre fjerdedeler av alt areal på jorden, og to tredjedeler av havet, er påvirket av mennesker. Ville arter forsvinner i et så raskt tempo at vi står overfor en ny masseutryddelse. Flere arter enn noensinne før i menneskets historie er truet av utryddelse. Målt i vekt er det nå mer bygninger og infrastruktur på jorda enn trær og planter, og mer plast enn ville dyr målt i vekt. Også i Norge henger tap av natur og utslipp av klimagasser sammen. Norge har et stort opptak av CO2 i stående skog, dette skyldes først og fremst skogplanting og skogskjøtsel i kombinasjon med moderat hogst i tiden etter 2. verdenskrig. Samtidig er det også utslipp fra arealbruk i Norge. De samlete utslippene fra jordbruk og arealbruk uten den stående skogen er drøyt 9 millioner tonn CO2ekvivalenter, eller snaut 20 pst. av norske utslipp. Utslipp fra skog som omdisponeres til annen bruk som veier og bebyggelse (avskoging) utgjør rundt 2,6 millioner tonn CO2. Andre utslipp skyldes nedbygging av myr, dyrket mark og andre arealer til bygninger, veier, hyttefelt og annet. Siden år 1900 har de villmarkspregede naturområdene i Norge blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til ca. 11,5 pst. i 2018. Denne utviklingen er svært negativ for naturmangfoldet. Av de naturtyper Artsdatabanken har vurdert, er nesten en tredel av naturtypene vurdert som truet.
Naturens goder og tjenester er grunnleggende for samfunnet. Naturen er grunnlaget for alt liv på jorda og alt det menneskelige samfunn er basert på, som energi, mat, mineraler og tømmer, og tjenester som pollinering, produksjon av oksygen, lagring av karbon og flomdemping samt mulighet til friluftsliv og rekreasjon. Økologiske funksjoner som primærproduksjon gjennom fotosyntese, nedbrytning og jorddannelse er fundamentet for liv og for at vi kan ta i bruk disse naturgodene. For at slike naturgoder skal være tilgjengelige, må vi bevare naturarealer med god økologisk tilstand, noe urfolk og lokalsamfunn har gjort gjennom årtusener. Norge og andre land forhandler om et nytt globalt rammeverk om naturmangfold under konvensjonen om biologisk mangfold, herunder om mål om beskyttelse av minst 30 pst. av hav og land. Det forventes at forhandlingene sluttføres i løpet av 2022. Utfasing av fossile brensler til energi og materialer innebærer bruk av arealer til produksjon av biomasse og fornybar energi. Dette blir ofte omtalt som et dilemma fordi samfunnet er avhengig naturen og av å bevare grunnlaget for naturgodene, samtidig som vi er avhengige av å løse klimakrisen. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må derfor samlet sett også bidra til å løse naturkrisen, både til lands, i ferskvann og til havs. I tillegg må naturens egenverdi tillegges vekt når man vurderer nye inngrep i natur.
Hvordan vi bruker og endrer arealene våre, er sentralt for å løse både klimakrisen og naturkrisen. I Norge har arealpolitikk på land og i kystnære havområder i stor grad vært ansett som et kommunalt anliggende og ansvar (jf. kommuneplanens arealdel). Utfordringene knyttet til klima og natur som verden står overfor, er både globale og lokale. Summen av alle valg knyttet til arealbruk på lokalt nivå (ofte i form av bit-for-bit-utbygginger) har globale konsekvenser, og utviklingen i klimakrisen og naturkrisen har konsekvenser på lokalt nivå. Verktøy i areal-, transport-, og miljøpolitikken, som plan- og bygningsloven, arealregnskap, naturregnskap og regnskap over økosystemtjenester (som CO2-opptak og -lagring), er derfor sentrale verktøy for å vurdere veivalg rundt omstilling til et lavutslippssamfunn. Politikken for energi, jordbruk, skogbruk, samferdsel og andre næringer må vurderes ved disse veivalgene. Til havs er helhetlige forvaltningsplaner og sektorlovgivning viktige for hvordan områdene i havet inngår som en del av omstillingen.
Norske arealer er under press, og både av hensyn til klima og naturmangfold er det viktig å ta vare på norsk natur. Selv om folketettheten i Norge er lav sammenlignet med andre land i Europa, er det viktig å huske på at det bare er tre prosent av landet som er dyrkbart, og at bosettingen i stor grad er konsentrert rundt disse arealene. Det er mange interesser knyttet til relativt begrensete arealer som er viktige både for artsmangfold, jordbruk, skogbruk, infrastruktur, næringsvirksomhet, boliger, fritidsboliger og friluftsliv. Norge har 7 promille av globalt landareal, men 18 promille av det globale karbonlageret i naturen. Viktige karbonlagre i Norge er i skogen, myr og våtmark, permafrost, og innsjøer. Flere typer natur er under press for utbygging. I perioden 2008-2019 ble det totalt bygget ned over en halv million dekar. Dette tilsvarer omtrent arealet til Oslo kommune, og om lag en fjerdedel gikk til fritidsbygg. Hytter bygges gjerne i fjellskogen eller nær sjøen. Antallet nye hytter som bygges per år er mer enn tredoblet siden 1980-tallet, og det foreligger kommunale planer om ytterligere hytteutbygging av 700 000 dekar til hytter. Også jordbruksarealet, med karbon lagret i jorda, blir bygget ned. I dag har vi 9,8 millioner dekar jordbruksareal. I perioden 2004-2015 ble det i snitt bygget ned 8 100 dekar jordbruksareal årlig. Siden 2. verdenskrig har over en million dekar dyrkbar og dyrket jord blitt omdisponert til annen bruk. Dette tilsvarer et areal som er mer enn dobbelt så stort som Oslo kommune. Også infrastruktur som veier og kraftledninger krever areal.
De fleste tiltak for å redusere utslipp av klimagasser som krever bruk av arealer, kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold. I tillegg til tap av natur, vil nedbygging og bruk av arealer frigjøre klimagasser fra jord og vegetasjon. Behovet for arealer til utbygging av fornybar energi viser at hensyn til klima og natur ikke alltid er sammenfallende. Vurdering av klimagevinst fra arealkrevende tiltak som ny fornybar energi må derfor inkludere beregninger av utslipp fra endret arealbruk. Både av hensyn til klima og til natur må man begrense videre nedbygging av natur og forhindre utslipp fra de naturlige karbonlagrene. Dersom enkelttiltak for å løse klimakrisen ikke skal forsterke naturkrisen, er det nødvendig med en politikk for samfunnets totale arealbruk til ulike formål. Dette gjelder både til lands, langs kysten og til havs.
Tiltak for å løse klimakrisen og naturkrisen sammen dreier seg i stor grad om å ta vare på eksisterende økosystemer og karbonlagre, restaurere forringete økosystemer, og bruke allerede nedbygde arealer til nye utbygginger så langt det er mulig. Aktuelle grep kan være en strengere fortettingspolitikk, sikre at utbygging av for eksempel infrastruktur og næringsvirksomhet i hovedsak skjer i eksisterende traseer og allerede nedbygd areal, realisere vedtatt skogvern og i større grad anvende lukkede hogstformer, og sterkere vern av matjord. I tillegg må by- og tettstedsplanlegging fremover aktivt redusere behovet for transport. Også til havs er god arealplanlegging sentralt; Våtmark i kystsonen er både karbonrike og artsrike arealer som bør tas godt vare på for å bidra til å løse både klimakrisen og naturkrisen. På samme måte har tareskog viktige funksjoner både for naturmangfold og binding av karbon. Et overordnet grep kan være bruk av arealnøytralitet eller naturnøytralitet som styrende for arealpolitikken, hvor forringing av et areal må motsvares med restaurering eller tilbakeføring til naturlig tilstand av et annet. Slik «motregning» av et areal mot et annet har begrensninger. Det er ikke alle typer natur som kan restaureres innenfor en gitt tidshorisont. Myr og gammelskog kan være eksempler på dette. En god arealforvaltning fordrer også bedre kunnskap om arter og naturtyper enn vi har i dag gjennom naturkartlegging. En arealpolitikk som i større grad vektlegger klima og natur vil kunne stimulere til nyskaping når man må klare seg med mindre, eller annet, areal. Dette er en viktig del av omstillingen, og vil kunne gi muligheter for innovasjon og utvikling av næringsliv og nye forretningsmodeller.
Spørsmål
4A) Hvordan brukes arealene i Norge i et lavutslippssamfunn?
4B) Hvordan kan vi sikre en bedre samlet oversikt over naturkvaliteter og biologisk mangfold på land til havs?
4C) Er arealnøytralitet / naturnøytralitet et nyttig mål for styringen av arealpolitikken i overgangen til et lavutslippssamfunn? Hvordan bør det i så fall fungere i praksis, og på hvilket styringsnivå (kommune, fylke, nasjonalt) bør målet ligge?
4D) Trengs det en tydeligere formulert statlig arealpolitikk for å gi rammer for beslutningstagere på lokalt nivå, slik at beslutningene i arealpolitikken tar hensyn til de samlede konsekvensene for klima og natur på nasjonalt og globalt nivå?
4E) Arealpolitikken til havs hviler på systemet for forvaltningsplaner i tillegg til relevant sektorlovgivning. Er dette systemet tilstrekkelig for å ivareta samordning og prioritering mellom ulike interesser og hensyn i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og i et lavutslippssamfunn?
Utdyping av begreper
Arealbruk: Den aktuelle eller planlagte bruken av et areal.
Arealnøytralitet: Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges.
Arealregnskap: oversikt over hva arealene brukes til og endringer i bruken av arealene innenfor et bestemt tidsrom.
Forvaltningsplaner for havområdene: et verktøy for å gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning i norske havområder
Lukkede hogstformer: Den mest typisk lukkede hogst er bledning, der enkelttrær hogges for å gi plass til naturlig gjenvekst
Naturgode: Alt fra den levende naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles naturgode, eller økosystemtjenester. Naturgode er alt fra sopp og bær, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.
Naturkrisen: tap av naturmangfold; som planter, dyr og andre levende organismer
Naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning.
Naturnøytralitet: Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned . Til forskjell fra arealnøytralitet indikerer naturnøytralitet også at kvaliteten på naturen og økosystemene skal opprettholdes.
Naturregnskap (økosystemregnskap): Regnskapet har som hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål.
Økologisk tilstand: Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer. En god økologisk tilstand bidrar til at økosystemene kan levere økosystemtjenester og til bevaring av naturmangfoldet.
Økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet.
Økosystemregnskap (naturregnskap): Regnskapet har som hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål.
Økosystemtjenester: Alt fra den levende naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles naturgode, eller økosystemtjenester. Naturgode er alt fra sopp og bær, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.
Les mer
FNs klimapanel. IPCC Special Report on Climate Change and Land, hele rapporten. 2020
FNs klimapanel. IPCC Climate Change 2022, Impacts, Adaption and Vulnerablity. 2022
IPBES (Naturpanelet). Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services. 2019
KS. Naturkrisen og klimakrisen henger tett sammen. 2021
Gro Sandkjær Hanssen. Prosjektside om evaluering av plan- og bygningsloven. 2019
Sir Partha Dasgupta. The Economics of Biodiversity: The Dasgupta review. 2021
Artsdatabanken. Kunnskapsbank for naturmangfold. 2022
Miljødirektoratet. Naturindeks. 2022
OECD. OECD Environmental Performance Reviews Norway 2022. 2022
Statistisk Sentralbyrå. Internasjonalt system for verdsetting av naturgoder. 2022
