3. Utslippene i Norge må ned, men norsk politikk må også redusere det norske globale klimafotavtrykket og bidra til at verden blir et lavutslippssamfunn

FOTAVTRYKK

Utslippene i Norge må ned, men norsk politikk må også redusere det norske globale klimafotavtrykket og bidra til at verden blir et lavutslippssamfunn

Norges mål under Parisavtalen er knyttet til utslipp som skjer i Norge. Dette er kjernen i den norske klimapolitikken. I tillegg til å redusere de utslippene som i dag inngår i det norske utslippsregnskapet, må omstillingen ta hensyn til menneskeskapte utslipp og opptak fra norsk territorium som ennå ikke inngår i utslippsregnskapet. Dette kan gjelde utslipp av metan knyttet til vannkraftanlegg, utslipp og opptak av klimagasser i naturtyper i havet knyttet til ulike aktiviteter som bunntråling eller dyrking og høsting av tareskog, eller andre utslippskilder hvor metodene ikke er tilstrekkelig utviklet. Det er også viktig med et godt faglig grunnlag for å estimere utslipp fra nye næringer eller nye aktiviteter, for å unngå at man gjennom omstillingen utilsiktet erstatter kjente utslipp med ukjente utslipp.

Det norske samfunnet bidrar også direkte og indirekte til globale utslipp som ikke er inkludert i det norske utslippsregnskapet eller i Norges mål under Parisavtalen. Internasjonal handel knytter Norge til en stor del av verdens land direkte eller gjennom lange verdikjeder. Globaliseringen har ført til at et sluttprodukt til forbruk ofte består av råvarer og komponenter fra mange land. Dette betyr at sluttbrukeren av et produkt eller tjeneste er frakoblet miljøeffektene fra produksjonen, og derfor ofte ikke vil ha kunnskap om klimautslippene eller andre miljøeffekter fra hele verdikjeden til varen eller tjenesten som forbrukes.

I denne sammenhengen peker olje- og gassnæringen seg ut som særlig viktig. Utslippene knyttet til utvinningen av norsk olje og gass er inkludert i Norges klimagassregnskap. Sluttbruken, som i gjennomsnitt står for rundt 95 pst. av utslippene fra utvinning og forbruk av petroleumsressursene, belastes klimaregnskapet i landet der oljen og gassen forbrukes. Dette betyr at selv om utvinningen av petroleumsressursene på norsk sokkel gjøres tilnærmet utslippsfri, vil bruk av disse ressursene fortsatt lede til utslipp andre steder. Hovedsporet i internasjonal klimapolitikk har vært tiltak for å redusere etterspørselen etter fossile brensler, slik at tilbudet av disse brenslene vil falle over tid for å tilpasse seg lavere etterspørsel. Det innebærer at gjennomføringen av klimapolitikk internasjonalt vil påvirke etterspørselen etter norsk olje og gass. I en lavutslippsverden i 2050 vil etterspørselen etter særlig olje og kull være betydelig lavere enn i dag, mens det er større usikkerhet om utsiktene for etterspørselen etter gass. Ved siden av tiltak for å begrense etterspørselen etter fossil energi er det også naturlig å vurdere tiltak for å begrense tilbudet. I denne sammenhengen må det tas hensyn til at klimaeffekten av redusert utvinning ikke nødvendigvis er den samme for olje og for gass. For gass er i tillegg spørsmål knyttet til energisikkerhet blitt enda mer aktuelle på bakgrunn av krigen i Ukraina, selv om dette kan slå forskjellig ut på kortere og lengre sikt. Vurderinger knyttet til videre utvinning av petroleum er sentralt for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn og for Norges bidrag til en verden med lave utslipp. Viktige momenter utover klimahensyn er best mulig bruk av samfunnets felles ressurser som arbeidskraft, kompetanse og finansielle ressurser. Det må også skilles mellom eksisterende drift og utnytting av eksisterende infrastruktur, og videre leting etter petroleumsressurser i nye områder uten eksisterende infrastruktur.

Også andre varer og tjenester Norge importerer og eksporterer gjør at det norske samfunnet har et betydelig klimafotavtrykk i andre land, og Norge har et svært høyt forbruk per innbygger. Norge er i stor grad en eksportør av råvarer og importør av bearbeidede varer. Vårt generelt høye forbruksnivå av for eksempel klær og elektronikk har et høyt klimafotavtrykk i andre land knyttet til produksjon og transport. Vi importerer både matvarer og fôr som innsatsfaktor til egen matproduksjon. Utslippene forbundet med dette belastes landene vi importerer fra. Utover olje og gass, eksporterer Norge også andre varer som gir utslipp ved bruk, som mineralgjødsel og avfall. Det norske klimaregnskapet viser at Norge årlig slipper ut om lag 50 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Utslippene fra forbrenning av olje og gass som eksporteres fra norsk sokkel er beregnet til mellom 400 og 500 millioner tonn CO₂ekvivalenter årlig siden slutten av 1990-tallet, annen norsk eksport gir også utslipp når det brukes andre steder. For utslipp som skjer i andre land knyttet til innsatsfaktorer og forbruk i Norge er det flere beregninger; OECD har anslått at utslipp knyttet til konsum av ferdige produkter i Norge sto for et utslipp på over 45 millioner tonn CO₂ekvivalenter i 2018. Det norske samfunnet gir altså opphav til store utslipp som skjer andre steder, som ikke inngår i det norske utslippsregnskapet.

Norge kan ikke bli et lavutslippssamfunn hvis ikke også resten av verden beveger seg mot lavere utslipp. Derfor er det viktig at Norge bidrar til omstillingen i andre land. Dette må være en integrert del av klimapolitikken selv om det ikke direkte fører til reduserte utslipp innenfor det norske utslippsregnskapet. Denne innsatsen berører flere politikkområder, som teknologiutvikling og -implementering, næringspolitikk, energipolitikk, bistandspolitikk, forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og handelspolitikk. Langskip-prosjektet, som skal utvikle infrastruktur med kapasitet til å transportere og lagre store mengder CO₂, vil for eksempel gjøre det lettere for andre land å redusere utslipp fra sin industri. Mer eksport av fornybar kraft, for eksempel gjennom energieffektivisering i Norge og utbygging av fornybar energi, gjør det enklere for land i Europa å redusere sine utslipp raskt. Samtidig vil det innebære at kraften ikke kan brukes i Norge. Finansiering av klimapolitikk i utviklingsland er en viktig forpliktelse under Parisavtalen. Gjennom bistandspolitikken bidrar Norge til å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i andre land, blant annet gjennom initiativer knyttet til stans i tropisk avskoging og investeringer i fornybar energi i utviklingsland. I tillegg kommer mer indirekte effekter av bistand til samfunnsutvikling og økonomisk utvikling.

Hvordan Norge skal bidra til at verden som helhet beveger seg i retning av lavutslippssamfunnet, må være en integrert del av politikken for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Hittil har denne innsatsen vært fragmentert, og de mulighetene Norge har til å stimulere til lavutslippsutvikling i andre land, har vært lite utnyttet. Innsatsen gjenspeiler heller ikke Norges klimafotavtrykk. I Sverige foreligger det nå et forslag om særskilte klimamål for utslipp fra forbruk og for klimaeffekten av svensk eksport. Flere andre land har lignende diskusjoner. Norge har muligheter til å stimulere til lavutslippsutvikling i andre land utover det som allerede gjøres. Eksempler kan være utvikling av og samarbeid om lavutslippsteknologier; krav til de varene vi importerer, for eksempel knyttet til avskoging; krav om økt sirkularitet i materialbruk både hjemme og i de varene vi importerer; en utvikling av handelspolitikken med økt vekt på bærekraft; og sterkere vektlegging av klimahensyn i bistanden. En helhetlig politikk for lavutslipp, som søker å redusere alle utslipp som påvirkes av det norske samfunn og av norsk politikk, vil styrke Norges bidrag til Parisavtalens globale mål. Slik vil Norge også legge til rette for at andre land kan nå sine innmeldte klimamål, og at man i samarbeid når Parisavtalens globale mål.

Spørsmål

3A) Bør vi sette et eget norsk mål for utslipp i andre land knyttet til norsk forbruk?

3B) Hvilken tilnærming bør Norge ha til utslippene fra forbrenning av petroleumsressurser fra norsk sokkel, når forbrenningen skjer i andre land? Bør det settes et eget norsk mål knyttet til klimaeffekten av norsk eksport, for de eksporterte petroleumsressursene fra norsk sokkel spesielt eller eksporten generelt?

3C) Er det hensiktsmessig med et eget mål for klimaeffekten av bistanden, eller bør man for eksempel heller ha en mer overordnet målsetting for klimaeffektene av Norges interaksjon med andre land gjennom handel, bistand og annet samvirke?

3D) Hva slags politikk er aktuell for å bidra til å redusere utslipp som skjer andre steder, men som er knyttet til Norge gjennom for eksempel forbruk eller eksport?

3E) Har vi nok kunnskap om klimaeffekten av norsk import og eksport til å kunne utarbeide og følge opp relevant politikk for disse utslippene?

Gi innspill

Utdyping av begreper

Utslippsregnskap: en oversikt – et regnskap – som inkluderer alle utslipp og opptak av klimagasser som skjer innenfor et lands grenser. De viktigste gassene er CO₂, metan (CH4) og lystgass (N2O), men også andre gasser som fluorgasser regnes som klimagasser og inngår det norske utslippsregnskapet..

Klimafotavtrykk: definisjon fra Global Footprint Network (www.footprintnetwork.org): Klimafotavtrykk brukes ofte for å indikere mengden CO₂ som slippes ut fra en aktivitet eller en organisasjon.
Les mer

CO₂-ekvivalenter (CO₂e): Klimagassene har ulike evne til å varme opp atmosfæren. Et lite utslipp av en gass som har stor evne til oppvarming kan bety mer for oppvarmingen av atmosfæren enn et større utslipp av en gass med liten oppvarmingsevne. For å kunne sammenlikne varmeendringen til de ulike klimagassene regnes de om til CO₂-verdier, og mengdene kalles da CO₂-ekvivalenter