Foreløpige vurderinger

Utvalgets foreløpige vurderinger

Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget skal levere sin sluttrapport innen 1. november 2023. Utvalget ba om innspill på sine foreløpige vurderinger innen 30. september 2022. Les innspillene Klimautvalget mottok her.

Et lavutslippssamfunn innebærer at de aller fleste utslipp av klimagasser må fjernes for godt. I 2050 vil det kun være mulig å slippe ut en svært liten andel av klimagassene Norge slipper ut i dag. Dette vil ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi.

Klimamålene er ambisiøse og vil kreve mye av oss som samfunn, både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er stor forskjell på enkelttiltak for en begrenset reduksjon av utslipp av klimagasser, og veivalgene vi står foran når de aller fleste utslipp skal fjernes for godt. Alle deler av det norske samfunnet må delta i omstillingen; Både næringsliv, privatpersoner og det offentlige. Utvalget ser det som en hovedoppgave å gi råd om hvilke prinsipper politikk og samfunnsutvikling bør bygge på og hvordan gjennomføringen av politikken best kan organiseres for at vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn.

Det er viktig å finne en vei til lavutslippssamfunnet som kan følges også når verden rundt oss endres. Korona-pandemien og krigen i Ukraina har hver på sin måte endret premissene for klimapolitikken. Utvalget må ta hensyn til dette i sitt arbeid, og legge til grunn at det også i fremtiden vil komme brå skifter og endringer som påvirker rammene for klimapolitikken.  Utvalget har også blitt bedt om å se på overgangsrisiko, men har ikke blitt bedt om å se spesielt på utfordringer knyttet til klimatilpasning. Samtidig henger klimatilpasning tett sammen med mange av utfordringene utvalget vil se på.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever at klimapolitikken forsterkes. Utvalget legger til grunn for arbeidet sitt at:

• Det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler. Troverdigheten til gjennomføring av klimapolitikken må derfor styrkes. Tiltak for å redusere utslipp må ikke uthules, gjennomføring av tiltak må ikke utsettes, og lavutslippsutvikling må i større grad innarbeides i samfunnsutviklingen generelt.
• Klimapolitikken må favne bredere. Det er ikke nok å arbeide for å redusere utslippene fra norsk territorium. Norges innsats for å redusere utslipp andre steder, blant annet knyttet til norsk eksport, norsk import, bistand og teknologiutvikling må samordnes og intensiveres. Det er også vesentlig at klimapolitikken ses i sammenheng med naturkrisen og politikk for bærekraftig bruk av arealer både på land og til havs.
• Klimapolitikken må legge mer vekt også på langsiktige hensyn. Norsk klimapolitikk må i større grad vektlegge varig omstilling til nullutslipp. Alle tiltak innen klimapolitikken bør vurderes på grunnlag av samlede virkninger på utslipp over tid.
• Klimapolitikken må understøttes av et beslutningssystem som er bedre tilpasset målet om en helhetlig omstilling av samfunnet.

Et vanlig utgangspunkt for klimapolitikken så langt har vært å vurdere utslippsreduksjoner sektor for sektor. Å bli et lavutslippssamfunn krever en helhetlig omstilling, hvor de ulike tiltakene virker sammen, og hvor omstillingen innenfor hver sektor ses i sammenheng med omstillingen ellers i samfunnet. Klimapolitikken må derfor være noe mer enn et sett med sektorplaner. Den må også håndtere tverrgående problemstillinger knyttet til samfunnsutviklingen mer generelt, i tillegg til at den må ta høyde for hvordan de ulike sektorene gir muligheter og begrensninger for hverandre. Utvalget vil ikke utarbeide konkrete planer for omstilling av enkeltsektorer – dette gjøres best av aktørene i den enkelte sektor eller næring. Men utvalget ønsker å arbeide frem et felles grunnlag for klimapolitikken der slike omstillingsplaner inngår. Omstillingsplanene må reflektere at hver sektor er en del av den generelle samfunnsutviklingen og til sammen utgjør en helhet i overenstemmelse med målene og en bærekraftig forvaltning av natur og naturgoder, inkludert naturressursene.

Utvalget har i første omgang ønsket å formulere et grunnlag for klimapolitikken som får frem ulike perspektiver og interesser i debatten, og viser bredden i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Dette er uttrykt som foreløpige vurderinger og problemstillinger knyttet til ti temaer. Hensikten er å legge til rette for en god og bred offentlig debatt om norsk klimapolitikk og samfunnsutvikling i et langsiktig perspektiv som grunnlag for utvalgets videre arbeid. Vi inviterte derfor til innspill basert på de ti temaene, og spørsmålene vi stilte rundt disse. Innspillene tar vi med oss videre i vårt arbeid frem mot den endelige rapporten som skal legges frem innen 1. november 2023. Vi ba om innspill om hva som bør være grunnlaget for klimapolitikken, og hva dette grunnlaget bør bety for organiseringen og gjennomføringen av politikken. Vi ba også om innspill på overordnede temaer eller problemstillinger som ikke er dekket av våre foreløpige vurderinger.

Utvalgets ønske er at en debatt rundt disse ti temaene bidrar til å utvikle et helhetlig og godt grunnlag for politiske veivalg for lavutslippssamfunnet Norge i 2050. Omstillingen til et lavutslippssamfunn involverer – og berører – oss alle. Vi ønsker derfor alle innspill velkomne.