6. Norge må gå gjennom en energiomstilling med mer effektiv bruk av all energi, økt bruk og produksjon av fornybar kraft og bærekraftig bruk av bioenergi

ENERGI

Norge må gå gjennom en energiomstilling med mer effektiv bruk av all energi, økt bruk og produksjon av fornybar kraft og bærekraftig bruk av bioenergi

Klimamålene i Parisavtalen forutsetter en fundamental og rask overgang til utslippsfri energi. Bruk av fossile energikilder er hovedårsaken til menneskeskapte klimaendringer, og vi når ikke klimamålene uten at energisystemet avkarboniseres. Utbygging av mer fornybar kraft er derfor en forutsetning for å nå klimamålene, og Norge har her et stort potensial. Norge har tilnærmet utslippsfri kraftforsyning på land, men også Norge har et betydelig forbruk av fossil energi. I 2020 var om lag halvparten av energien vi brukte i Norge fossil.

Vi må bruke all energi mer effektivt, men energieffektivisering alene er ikke tilstrekkelig for å dekke økende energibehov. Alle scenarioer for overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer omfattende energieffektivisering i tillegg til en massiv overgang fra fossile energikilder til utslippsfri energi. Norge har også et stort potensial for energieffektivisering. NVE har anslått at det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial i dagens bygningsmasse på rundt 13 TWh, gitt en sluttbrukerpris på 1 krone/kWh. Mange analyser peker på at mange tiltak for energieffektivisering er lønnsomme, men likevel ikke gjennomføres. Det er viktig med mer kunnskap om hvordan tiltak for energieffektivisering kan utløses.

Den globale omstillingen fra fossilt til fornybart er godt i gang, med sterk økning for sol- og vindkraft og biobaserte løsninger. Teknologiutviklingen, støttet av omfattende subsidiering, har gjort at sol- og vindkraft nå er billigere enn fossile alternativer i store deler av verden, og kostnadene fortsetter å falle. Bruken av bioenergi har også økt kraftig, både i fast form til kraft og varme, og flytende som drivstoff. I årene fremover ventes sterk vekst i investeringene i fornybar energi og nye måter å bruke energi på, for eksempel produksjon av hydrogen ved hjelp av fornybar kraft og fangst og lagring av karbon, men utviklingen må akselereres om man skal lykkes med å nå Parismålet. Eventuell gjenværende utvinning og bruk av fossile energikilder må i fremtiden skje i kombinasjon med karbonfangst og -lagring.

Både vann-, vind-, sol- og bioenergi forutsetter bruk av arealer og har negative konsekvenser for natur og miljø. Bruk av fossil energi har negative konsekvenser for natur og miljø, men det har også fornybar energi. Det betyr at vi må gjøre krevende avveininger mellom ulike energiformer og andre behov arealene skal dekke. All energiproduksjon har konsekvenser for miljø i større eller mindre grad, men variasjonen kan være stor og kan påvirkes gjennom hvor anlegg bygges og hvordan de bygges. Konsekvensene for miljø og naturmangfold ved utbygging av vannkraft kan være store, men varierer mye mellom ulike anlegg og ulike utbyggingstyper. Sol- og vindkraftverk har mer sammenlignbare konsekvenser fra anlegg til anlegg. I Norge har det hittil vært mest aktuelt med solanlegg på tak, men fremover forventer NVE også bakkemonterte anlegg i Norge, og de forventer at solkraft i 2040 vil gi et vesentlig bidrag til kraftproduksjonen i Norge. NVE ga i mai 2022 konsesjon til det første bakkemonterte solkraftverket i Norge. ^.Bioenergi er lite aktuelt til kraftproduksjon i Norge, men det omsettes en betydelig andel biodrivstoff i Norge, og biodrivstoff utgjør en stor del av forventede utslippsreduksjoner frem til 2030. Nesten alt av biodrivstoffet Norge bruker importeres fra utlandet. Uttak av bioenergi kan ha store konsekvenser for miljø og naturmangfold både i Norge og i andre land gjennom avskoging og tap av karbon lagret i jord, samtidig som biomasse også kan brukes i materialer og andre innsatsfaktorer.

Det er mange akutte utfordringer i energimarkedene, men vi kan ikke miste av syne det langsiktige målet. I tillegg til de katastrofale følgene Russlands invasjon har hatt for Ukrainas befolkning, er det sannsynlig at krigen gir varige endringer på mange viktige områder, også for energiomstillingen Europa står overfor. EU arbeider for å redusere sin avhengighet av russisk olje, gass og kull. Europakommisjonen har lagt fram en plan for å redusere avhengigheten av russisk gass, som både legger opp til alternative gassleveranser, men også mer og raskere energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og hydrogen. Kjernekraft løftes også fram av noen som en mulig løsning. Målet om økt energisikkerhet gir på kort sikt ønske om import av mer norsk gass, samtidig som EUs langsiktige plan er avkarbonisering av økonomien. De langsiktige utsiktene for etterspørselen etter norsk gass er derfor mer usikre. I flere år fremover kan omleggingen av det europeiske energisystemet, og særlig at man skal gjøre seg uavhengig av russisk gass, gi høye gasspriser og høye kvotepriser. Det har trolig en effekt i form av høye kraftpriser også i Sør-Norge, slik vi har sett vinteren 2021/2022. Omstillingen vi er inne i vil gi et kraftsystem med større andel væravhengig kraftproduksjon, mer småskala lokal energiproduksjon, mer integrasjon på tvers av landegrenser, nye forretningsmodeller og energiformer, større forbrukerfleksibilitet og digitale løsninger som legger til rette for mer effektiv produksjon, overføring og forbruk av kraft og styring av effekt. Vi må forvente større og annerledes prisvariasjoner enn det vi har vært vant til.

Også i Norge ventes sterk vekst i etterspørselen etter kraft i tiårene fremover. NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår at forbruket vil kunne øke dobbelt så mye de neste 20 årene som den siste tyveårsperioden. Andre analyser indikerer at vi vil kunne ha kraftunderskudd i Norge før 2030. For å nå klimamålene må det norske energiforbruket i alle sektorer i hovedsak baseres på bruk av elektrisk kraft direkte, eller indirekte ved for eksempel produksjon og bruk av hydrogen eller ammoniakk. Det foreligger også mange planer som innebærer økt kraftforbruk som batterifabrikker, karbonfangst og -lagring, produksjon av hydrogen og ammoniakk, etablering av datasentre og elektrifisering av installasjoner på sokkelen. Samtidig er vi integrert i et nordisk og europeisk kraftmarked, og gjennom dette påvirkes vi av de omfattende endringene som skjer i kraftforsyningen og kraftetterspørselen i land rundt oss. Omstillingen vil også kunne øke prisene til store kraftforbrukere i eksisterende industrivirksomhet fordi etterspørselen etter norsk kraft øker fra nye anvendelser, nye virksomheter og andre land. Samtidig gir omstillingen nye næringsmuligheter. For det norske samfunnet er det en lang rekke viktige veivalg i den videre utviklingen av kraft- og energisystemet, blant annet når det gjelder hvor og hvor mye fornybar kraftproduksjon vi skal legge opp til, hvilke kraftforbrukere som skal prioriteres, og i hvilken grad vi vil være med å bidra til omstillingen i landene rundt oss gjennom kraftutveksling.

Potensialet for å øke produksjonen av fornybar kraft er stort i Norge, men det kan ta lang tid. Norge har gode vindressurser, og landbasert vind er den teknologien i Norge som er mest konkurransedyktig per i dag. Samtidig har motstanden mot landbasert vindkraft blitt så stor at utbyggingen har stoppet opp. Vindkraft til havs er foreløpig vesentlig dyrere enn vindkraft på land, og spesielt gjelder dette flytende havvind. Det vil altså foreløpig være betydelig dyrere å øke produksjonskapasiteten i Norge gjennom havvind enn gjennom vindkraft på land. Regjeringen lanserte i mai en havvindsatsing med ambisjon om å tildele områder for 30 GW 2040 innen 2040, noe som potensielt kan bety en dobling av produksjonen av fornybar kraft i Norge. NVE viser til at solkraft også i Norge har et stort potensial, både på bygninger og for bakkemonterte anlegg. I sine langsiktige analyser legger NVE til grunn en produksjon på 7 TWh fra solkraft. NVE viser i tillegg til at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg er lønnsomt allerede i dag, og at solkraft per kWh også i Norge etter hvert kan bli billigere enn vann- og vindkraft. Samtidig vil solkraft generelt produsere færre timer enn vindkraft i Norge. Men også bakkemontert solkraftanlegg og vindkraftanlegg til havs innebærer naturinngrep og arealkonflikter med annen bruk. Kraftproduksjonen kan ifølge NVE økes med 23 TWh ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, samt nye utbygginger særlig av mindre anlegg. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon har også ofte negative miljøkonsekvenser.

Norge har mye å vinne på energisamarbeid med andre land. Overføringskapasiteten mellom Norden og Europa har økt mye de siste årene, og selv om det ikke er planlagt nye forbindelser mellom Norge og andre land framover, så er det planlagt nye forbindelser som vil øke utvekslingskapasiteten ut av Norden. Energiomstillingen vi skal gjennom, vil bli enklere om kraft flyter fra områder med overskudd til områder med underskudd, og om kraft produseres der det er mest effektivt. Tilsvarende vil kostnadene ved overgangen til et lavutslippssamfunn kunne bli svært mye større om land ikke samarbeider. Verdien av vår kraftproduksjon blir også potensielt større i et større marked med mulighet for overføring av kraft, både internt i Norge, men også på tvers av landegrenser. Samtidig har mer kraftutveksling potensielt konsekvenser for kraftpriser og -tilgang i Norge, som kan gi økte og mer variable priser for husholdninger og bedrifter. Kraften har også en verdi som innsatsfaktor brukt i Norge og kan bidra til grønne arbeidsplasser og verdiskaping.

Bioenergi er viktig også i Norge, men det vil være konkurranse om biomasseressursene globalt. Det er ikke bare kraftetterspørselen som skal dekkes med fornybare kilder, også bruk av fossilt drivstoff må erstattes med utslippsfrie alternativer. Elektrifisering, hydrogen og nye typer alternative drivstoff som ammoniakk vil sannsynligvis ikke kunne brukes i alle transportsegmenter, i hvert fall ikke på kort sikt. Norge har krav om en viss andel biodrivstoff i veitrafikken og i luftfart. Et slikt krav skal også innføres for anleggsdiesel og vurderes innført for skipsfart. Uttak av biomasse til energi eller andre formål kan ha store konsekvenser for naturmangfold og naturlige karbonlagre. Selv om biodrivstoffet som brukes oppfyller bærekraftskriteriene, er biomasseressursene begrensede, og etterspurt også som erstatning for fossilbaserte materialer og andre innsatsfaktorer. Norge er en betydelig forbruker av avansert biodrivstoff og sto i 2020 for 10 pst. av etterspørselen globalt.

Spørsmål

6A) Hvordan kan vi legge til rette for å utløse potensialet for energieffektivisering, både i næringer og i husholdninger?

6B) Hva bør Norges rolle være i det europeiske kraftsystemet?

6C) Hvordan kan verdiene i norske fornybarressurser best utnyttes gitt at det er mange planer for økt bruk av kraft, både elektrifisering av energibruk som i dag er dekket med fossil energi, ny næringsvirksomhet og kraft fra land som vil redusere utslippene fra petroleumsvirksomheten?

6D) I hvilken grad kan energiomstillingen gi mulighet for ny lønnsom næringsvirksomhet, for eksempel knyttet til grønt og blått hydrogen, batteriproduksjon og annen ny industrivirksomhet, og hvilke veivalg bør vi ta?

6E) Er det mulig å nå klimamålene for 2030 uten en større utbygging av vindkraft på land?

6F) Hvordan kan vi best håndtere målkonflikter mellom økt etterspørsel etter fornybar energi og andre interesser som næringsaktivitet, miljø og naturmangfold i et lavutslippssamfunn?

6G) Hvilken rolle bør bioenergi, både fast og flytende, spille i det norske energisystemet – både egenprodusert og importert, og hvilke avveininger er det viktig at vi gjør når det gjelder bruken av bioenergi, også sett opp mot annen bruk av biomasse

Gi innspill

Utdyping av begreper

Avkarbonisere: vil si at aktivitet som i dag innebærer utslipp av CO₂ endres slik at aktiviteten blir utslippsfri, for eksempel hvis man går over fra biler som går på bensin/diesel til elbiler.

Blått hydrogen: hydrogen produsert basert på fossil energi, men med karbonfangst og -lagring

Grønt hydrogen: hydrogen produsert basert på fornybar kraft

Biodrivstoff: er flytende eller gassformet brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. I norsk regelverk brukes begrepene konvensjonelt og avansert biodrivstoff basert på hva slags råstoff biodrivstoffet er fremstilt av. Konvensjonelle biodrivstoff blir fremstilt av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster). Noen kaller dette 1. generasjons biodrivstoff. Avanserte biodrivstoff blir i hovedsak fremstilt av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan brukes som mat eller dyrefôr. Noen kaller dette 2. generasjons biodrivstoff.