Botrygghet:
Langsiktige leieavtaler gir forutsigbarhet for både leietakere og utleiere. Kontinuitet i leieforholdet bidrar til nabolagstilhørighet og følelse av eierskap til boligen, som videre gir insentiv til ivaretakelse av bolig og eiendom. Stedstilhørighet bidrar til deltakelse på dugnader, vedlikehold av fellesarealer og godt naboskap. Langvarige og stabile leieavtaler gir botrygghet og mulighet til å etablere stabile relasjoner i nærområdet for leietaker. For utleier vil langsiktige leieavtaler redusere tomgangsleie og føre til lavere vedlikeholdskostnader.
Beboere i kommunale boliger er en sammensatt gruppe mennesker, men som alle har særskilt behov for botrygghet, ofte koblet med vedvarende lav inntekt. Eksempelvis er det mange lavinntektsfamilier med barn i skolepliktig alder i kommunal boligsektor. Oslo kommune har økt leietiden for blant annet denne gruppen i ny forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo. Denne økte botryggheten bør komme flere grupper leietakere til gode, både i andre kommuner og på det private leiemarkedet. Vi vet at mange husholdninger flytter mye grunnet korte leiekontrakter. Hyppig flytting fører til økt frafall i skolen og utenforskap, og har store omkostninger både for det enkelt barn, husholdning og samfunnet. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det en stor kostnad å ikke ivareta botrygghet. Dersom det er ønske og vilje til å tenke forebyggende, er botrygghet et viktig element. For å ivareta botrygghet er det viktig å tenke på økt leieprisvern, i tillegg til lengre leieavtaler og sterkere oppsigelsesvern.
I tillegg til barnefamilier med lav inntekt, bosetter kommunal boligsektor andre utsatte grupper som personer som blir løslatt fra fengsel, fra institusjon, personer med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser, mange eldre med omsorgsbehov knyttet til hjemmet og personer med lav kunnskap om det norske leiemarkedet. Husleieloven bør sikre botryggheten for alle disse gruppene.
Leietid:
Beboerrådet mener at følgende bør være minimum kontraktslengde:
Tidsubestemte leieavtaler for profesjonelle utleiere.
Minimum 7 års leieavtaler for kommuner og privatpersoner som leier ut sekundærbolig.
Minimum 3 års leieavtaler for privatpersoner som leier ut del av egen bolig (les;sokkelleilighet/hybel).
Oppsigelsesregler:
§ 9-4 mener Beboerrådet at dagens bestemmelse bør videreføres som den er.
§ 9-6 mener Beboerrådet at dagens bestemmelse bør videreføres som den er.
§ 9-7 mener Beboerrådet at dagens bestemmelser bør videreføres som den er, med unntak av utvidet frist – 3 mnd (begrunnelse i merknad til § 9-8). «Oppsigelsen skal også opplyse om at leieren kan protestere skriftlig til utleieren innen tre måneder etter at oppsigelsen er mottatt». Og at utleier må forsikre seg om at leier har mottatt oppsigelsen. Beboerrådet viser her til leietakere som er til langtidsopphold på institusjon, rehabilitering eller fengsel.
§ 9-8 mener Beboerrådet at en måned er for kort for leietaker for å bestride utleiers oppsigelse og at fristen bør utvides til 3 mnd. Mange kommunale leieboere er dypt traumatiserte og en oppsigelse kan trigge sterke kroppslige og psykiske reksjoner. De vil kanskje trenge både medisinsk og juridisk bistand før leietaker er i stand til å fatte et skriftlig tilsvar til oppsigelsen. Protestfristen er i dag lavere enn både finsk og dansk rett.
§ 9-9 b. Angående utleiers hevingsrett grunnet leiers vedlikeholdsplikt. Det ville vært hensiktsmessig om leietakers vedlikeholdsplikt, etter §5-3, utdypes slik at det ikke er noen tvil om hvordan ansvarsforholdet er fordelt mellom utleier og leietaker. Særlig når det kan få en så dramatisk konsekvens som heving av leieavtalen.
§ 9-10 Dersom dødsboet stiller boligen til rådighet for utleieren, plikter utleier å etter beste evne å få leid ut boligen slik at dødsboet kan få kortere oppsigelsestid enn tre måneder.
Kapittel 11
Vedr. § 11-1 mener Beboerrådet at dagens bestemmelse bør videreføres som den er. Med unntak av at lovens minstetid på leietid økes fra 3 til 7 år, første setning nest siste avsnitt. «Dersom det foreligger særlige grunner, kan det inngås tidsbestemt leieavtale for kortere tid enn syv år uten hinder av §9-3».
For øvrig bør det offentlige tilby et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger for å møte behovet i befolkningen, både ordinære og tilpassede boliger.