Innspill til Husleielovutvalget fra Reduser Husleia
Introduksjon
Reduser Husleia er et boligaktivistisk kollektiv etablert i 2020. Vi har i dag 28.500
følgere på Instagram, og mottar via denne plattformen henvendelser fra leietakere over hele landet angående uverdige leieforhold, juridisk bistand og mangel på rettigheter.
Med bakgrunn i hva vi har dokumentert gjennom vår aktivitet vil vi overbringe disse innspillene til Husleielovutvalget. De går her på kontraktslengde og oppsigelsesregler, i tillegg til, men ikke minst styrking av leietakeres reelle rettsvern.
Lengde på kontrakt
Leiekontrakter må som hovedregel være tidsubestemt
Et gjennomgående forhold vi ser er at leietagere frastår seg å hevde rettighetene
lovverket i prinsippet gir dem, fordi man er redd det kan minske sjansen for fornyelse ved kontraktperiodens utløp. (Det er før det engang er snakk om muligheten for represalier gjennom usaklig oppsigelse, som er et annet omfattende problem, og berøres nærmere i de neste forslagene.) Vi ser derfor at å gjøre tidsbestemte kontrakter til hovedregel er den klare måten å sikre leietageres reelle rettsvern på, og fundamentet for resten av lovens virkning.
Innspill til regler for oppsigelse
Krav til bomiljø, og begrensninger på bruk av bindingstid for utleiere
Det hender at leieboere tegner kontrakt for leilighet som viser seg å ha mugg, dyr,
lekkasjer, mangler ved vinduer, ytterdører, isolasjon, ventilasjon, eller andre forhold som kan skade leieboerens helse, og i verste fall ha negativ virkning på deres livssituasjon. I noen tilfeller opererer utleier med bindingstid, og bøter ved brudd på denne. Der paragrafer som f. eks §2.2-5 er ment å verne leietager i forhold som dette i dag, mener vi at loven må henvise tydelig til leietagers behov for helsefremmende bomiljø, som gjør det enklere for leieboere å forutsette en minstestandard for sine bosteder, og legger krav på utleiere til å sørge for dette.
Dagens lov preges av å skulle innbefatte næringsleie innenfor det samme virkeområdet, og blir for generell til å kunne sørge for boforholdene til de som leier for å bo. Vi oppfordrer for det første til å stenge av for bindingstid, da standarder for oppsigelsesfrist burde gi forutsigbarhet nok for boligutleiere. For det andre burde loven, f. eks ut ifra en definisjon om helsefremmende bomiljø, anerkjenne og tydeliggjøre forhold som i seg selv er mangelfulle nok til at leietager kan oppheve leieforholdet om det skulle bli aktuelt, bindingstid eller ei, uansett om bindingstid i tilfellet skulle være lovlig og godtatt i kontraktsform.
Rettigheter ved oppussing
Forbrukerrådets rapport “Å leie bolig” fra 2021, viser at 1 av 3 leietakere som flytter, gjør dette ufrivilling. Dette er grunnet forhold som er utenfor leietakeres kontroll, som eksempelvis utløpt husleieavtale, oppussing, salg av bolig eller oppjusterte leiepriser. For oss i Reduser Husleia kommer ikke disse tallene som en overraskelse, da vi stadig blir kontaktet av leietakere som opplever å bli kastet ut av sine hjem.
Ifølge lovverket har utleier mulighet til å si opp leieavtalen dersom vedkommende
ønsker å pusse opp eller selge bolig. En utfordring her er at det per dags dato er mulig å gjøre dette uten dokumentasjon på at man faktisk pusser opp eller selger. I praksis benyttes oppussing eller salg av bolig derfor ofte som en unnskyldning for å si opp en leieavtale, der den reelle motivasjonen for eksempel er å øke husleia i en ny kontrakt. Vi foreslår derfor følgende krav:
● Det må innføres strengere krav for hva som er godkjent bolig/bosted
● Krav om borett for leieboer i en kontraktsperiode, også etter oppussing
● Leieboer i kontrakt må sikres slik at husleia ikke øker etter oppussing.
Depositum ved oppsigelse
Depositumskonto er et krav i dagens lovverk. Likevel får vi i Reduser Husleia mange henvendelser i forbindelse med at utleier og leietaker har konflikter angående tilbakebetaling av depositum. I disse sakene har ofte leietaker i realiteten loven på sin side, men blir likevel presset av utleier til å godta deres krav. I disse tilfellene er ikke leietaker klar over sine rettigheter, og blir dermed utnyttet av utleier. Dette er spesielt tilfelle for leietakere som ikke har norsk som førstespråk. For å bedre forholdene på dette området, ser vi det som nødvendig med en styrking av leieboeres reelle rettsvern gjennom å sikre tilgang og ressurser til rettshjelp, og oppretting av boligtilsyn. Dette behovet gjelder også for de andre områdene som her vedrører oppsigelse, men også loven generelt. Vi har noen konkrete forslag til hvordan lovverket kan understøtte dette som vi vil komme tilbake med i et senere innspill.