Som diplomat eller medfølgende familiemedlem er du omfattet av folkerettslige regler om privilegier, immunitet og ukrenkelighet
Utgangspunktet er likevel at du har plikt til å følge mottakerstatens lover og bestemmelser
Reglene om privilegier og immunitet innebærer blant annet at:
- du ikke kan straffeforfølges og normalt ikke kan saksøkes i mottakerstaten
- du ikke skal bli utsatt for fysiske inngrep eller annen tvang fra mottakerstatens tjenestepersoner. For eksempel kan ikke politiet innbringe deg
- du ikke skal gi mottakerstaten tilgang til egen bolig, dokumenter eller eiendeler
- mottakerstaten skal ivareta din sikkerhet
Norge kan gi avkall på din immunitet, men det kan du ikke selv gjøre
Dersom du er medfølgende familiemedlem og tar arbeid i mottakerstaten, gjelder privilegiene og immuniteten ikke i relasjon til det arbeidet
Dersom du er tilknyttet et konsulat er reglene mindre omfattende enn hvis du er tilknyttet en ambassade eller fast delegasjon
Hvem gjelder reglene for?
Utsendte og medfølgende familiemedlemmer. For at et familiemedlem skal omfattes, må det tilhøre den utsendtes husstand og ikke være statsborger av eller fast bosatt i mottakerstaten.
Hva handler reglene om?
Overordnet innebærer reglene om privilegier at man har fritak fra plikter, for eksempel fra å betale skatter og avgifter. Immunitetsreglene gjør at man ikke er underlagt mottakerstatens doms- og tvangsmyndighet. Reglene om privilegier og immunitet gjelder i all hovedsak i staten (eller statene) der den utsendte gjør tjeneste, og ikke i andre stater.
Hvor står reglene?
For personer tilknyttet ambassader følger reglene av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 1961 (WKDS). For personer tilknyttet konsulater følger reglene av Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 1963 (WKKS). For personer tilknyttet faste delegasjoner (for eksempel til FN, Europarådet, NATO eller EU) gjelder egne avtaler, men som regel gir disse avtalene rettigheter tilsvarende som for personer tilknyttet ambassader.
Reglene som beskrives i det videre tar utgangspunkt i reglene for personer tilknyttet ambassader (WKDS), men vil i hovedsak gjelde tilsvarende for personer tilknyttet faste delegasjoner, og i noe mindre grad også de som er tilknyttet konsulater.
Hvorfor finnes reglene?
Formålet med reglene er å fremme vennskapelige forbindelser mellom statene og effektiv utøvelse av utenriksstasjonenes funksjoner. Reglene er gitt for å gi beskyttelse og sikre arbeidet til statens representanter, ikke for å gi personlige fordeler.
Må følge mottakerstatens regler
Det sentrale utgangspunktet for reglene om privilegier og immunitet er at utsendte og medfølgende familiemedlemmer har plikt til å respektere mottakerstatens lover og bestemmelser (WKDS artikkel 41). Man må altså sette seg inn i lokale lover og regler. Selv om man har immunitet og privilegier kan brudd på lokale regler føre til at mottakerstatens utenriksdepartement tar saken opp med norske myndigheter.
Hva innebærer immunitetsreglene?
Immunitetsreglene (artikkel 31 og 37) innebærer at utsendte og medfølgende familiemedlemmer ikke kan straffeforfølges i mottakerstaten. Dette betyr at man ikke kan stilles for retten og idømmes straff. Men husk at utgangspunktet er at man skal følge lokale regler, og for eksempel dersom man får en parkeringsbot eller trafikkbot, forventes det at man betaler denne. Bøter kan likevel ikke tvangsinndrives. Man har også immunitet i sivile og administrative saker, men her gjelder visse unntak. Videre er man fritatt fra plikt til å vitne i rettssaker og å avgi politiforklaringer. Dersom man vil avgi forklaring til politiet eller en domstol, må man først innhente samtykke fra Utenriksdepartementet (se nærmere om immunitetsavkall nedenfor). Merk at man ikke er fritatt fra norsk jurisdiksjon, så man kan fortsatt stilles til ansvar i Norge.
Videre har utsendte og medfølgende familiemedlemmer personlig ukrenkelighet (artikkel 29 og 37). Dette innebærer blant annet at man ikke kan arresteres, på annen måte holdes fysisk tilbake, bli utsatt for fysiske inngrep, fengsles, avhøres av politiet eller ransakes. Også privat bolig, kjøretøy, dokumenter, korrespondanse og, med noen unntak, eiendeler, er ukrenkelige (artikkel 30, 36 nr. 2 og 37). Mottakerstaten skal derfor i utgangspunktet ikke gis tilgang til disse.
Hvordan håndteres dette i praksis?
Dersom det skulle oppstå en situasjon der mottakerstatens politi eller annen tjenesteperson ikke respekterer immunitets- eller ukrenkelighetsreglene, bør man opplyse om sin diplomatstatus og vise frem legitimasjon som dokumenterer denne. Så langt det anses trygt, bør man protestere mot behandlingen på stedet. Ved behov kan man anmode om å få snakke med tjenestepersonens overordnede, eventuelt ta kontakt med egen ambassade. Videre oppfølging i saken vil være et forhold mellom Norge som senderstat og mottakerstaten, som håndteres av utenriksstasjonen med bistand fra Utenriksdepartementet. Den enkelte kan ikke selv velge å gi avkall på beskyttelsen som følger av ukrenkelighetsreglene. I praksis innebærer dette at man ikke kan avgi forklaring for politiet eller en domstol uten først å ha fått samtykke fra Utenriksdepartementet. Man kan for eksempel heller ikke selv gi mottakerstatens politi eller tjenestepersoner tilgang til egen bolig eller egne dokumenter. Slike beslutninger må treffes av stasjonssjefen eller Utenriksdepartementet, alt etter hva saken gjelder.
Utenriksdepartement vurderer om det skal gis immunitetsavkall, det vil si om det uttrykkelig skal erklæres overfor mottakerstaten at immuniteten ikke skal gjelde. Det er kun Norge som senderstat som kan gi immunitetsavkall (artikkel 32). Utenriksstasjonen eller en diplomat eller et medfølgende familiemedlem selv, kan ikke gi immunitetsavkall. Rettsavdelingen i UD er kontaktpunkt i slike saker.
Hva betyr privilegier i praksis?
Privilegier omfatter typisk fritak for skatter og avgifter, med visse unntak (artikkel 34, 36 og 37). Utsendte diplomater betaler for eksempel ikke inntektsskatt til mottakerstaten. Disse reglene håndteres normalt av utenriksstasjonen og er ikke noe den enkelte må påberope seg. Både diplomater og medfølgende familiemedlemmer må imidlertid betale indirekte skatter, slik som merverdiavgift. Man plikter også å betale skatt og avgifter, blant annet i tilknytning til privat eiendom, arv, privat lokal inntekt og kjøp av tjenester. Noen mottakerstater har unntaks- eller refusjonsordninger for enkelte avgifter, for eksempel merverdiavgift og drivstoffavgift. Den enkelte utenriksstasjon vil være informert om slike ordninger og kan orientere nærmere om disse.
Lokalt arbeid
Dersom medfølgende familiemedlemmer tar arbeid i mottakerstaten, gjelder immuniteten og privilegiene ikke i relasjon til arbeidet. Medfølgende som tar arbeid er ikke fritatt fra å betale inntektsskatt til mottakerstaten (artikkel 34 bokstav d og 37). Den medfølgende har heller ikke immunitet i sivile saker som har sammenheng med arbeidet (artikkel 31 nr. 1 bokstav c og 37).
Mindre omfattende regler for konsulat
Privilegiene og immuniteten for personer tilknyttet konsulater er mer begrenset enn for personer tilknyttet ambassader og faste delegasjoner. Medfølgende familiemedlemmer til konsulært utsendte har for eksempel enkelte privilegier, herunder fritak for en del tollavgifter, men ikke immunitet eller ukrenkelighet.