Retten til dagpenger er regulert i folketrygdloven kapittel 4. Spørsmål om rett til dagpenger må rettes til NAV.
Vær oppmerksom på følgende:
Noen medfølgende kan ha hatt arbeid og inntekt i det landet de har vært medfølgende til. I utgangspunktet er det kun inntekt tjent i Norge som inngår i minsteinntektskravet ifølge folketrygdloven § 4-4. Inntekt fra arbeid i utlandet for en utenlandsk arbeidsgiver kan imidlertid også regnes med, selv om søkeren ikke har betalt inntektsskatt til Norge. Det er et krav at søkeren har vært medlem av folketrygden i den aktuelle perioden.
Det følger av dagpengeforskriften § 13-1 første ledd at arbeidsperioder utført som arbeidstaker og likestilte perioder i andre EØS-land, Norden eller Sveits likestilles med kravet om minste arbeidsinntekt (kvalifikasjonskravet) i folketrygdloven § 4-4. De nærmere krav til arbeidsperioder og likestilte perioder følger av annet ledd.
Inntekter som ikke er rapportert inn til a-ordningen i Skatteetaten, vil søkeren selv måtte oppgi og dokumentere ved søknad om dagpenger.
Særregler gjelder i EU/EØS – jf. trygdeforordningen, bl.a. særregler om beregning av minsteinntekt for EØS-borgere som får overført opptjent rett til dagpenger fra annet EØS-land, som blir arbeidsløse etter å ha arbeidet i Norge, og som ikke fyller minsteinntektskravet gjennom arbeidet her.
Selvstendig næringsdrivende har ikke krav på dagpenger, med mindre den næringsdrivende har organisert virksomheten slik at hen har vært ansatt i virksomheten og mottatt lønn.