Dette notatet kommer som følge av innspillsmøtet til BPA-utvalget 02.12.20.

Vi benytter anledningen til å komme med et skriftlig innspill i etterkant av møtet. I dette dokumentet velger vi å skrive ned det vi vektla under møtet, men vi utdyper også flere viktige tema på dette området. Vi velger å trekke ut noen tema, men det må ikke forstås som at vi mener at andre tema på området er mindre viktig.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ble opprettet av Sosial- og helsedirektoratet i 2006 og er statlig finansiert. NAKU formidler relevant kunnskap og fagressurser gjennom en digital kunnskapsbank. I tillegg til skriftlig og muntlig formidling, som kommunale tjenesteytere kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. NAKU skal knytte etater, forskningsinstitusjoner og miljøer fra både første- og andrelinjetjenesten sammen, slik at fagkompetansen kommer utviklingshemmede til gode.

NAKU kan være behjelpelig videre og imøteser videre kontakt.

Innspill til BPA – utvalget
BPA – et likestillingsverktøy også for personer med utviklingshemming. Noen utfordringer med dagens ordning i praksis.

Andel personer med utviklingshemming som mottar BPA- tjenester
I perioden 2010-2016 så viser rapporten fra Rokkansenteret (2017) at antall personer med kognitiv svikt som mottar BPA -tjenester har økt fra 544 til 897 personer. Det er ukjent hvor mange av de med kognitiv svikt som har diagnosen utviklingshemming. Når det vises til personer med kognitiv svikt kan man anta at dette omhandler personer som har demensdiagnose, ervervede hjerneskader og utviklingshemmingsdiagnose.

For å kunne monitorere tjenestene til personer med utviklingshemming vil det være behov for å kunne skille ut disse personene i statistikken, for å kunne følge med på utviklingen i henhold til CRPD artikkel 31, punkt 1 og 2. Denne artikkelen i CRPD viser blant annet til at partene forplikter seg til å innhente hensiktsmessig informasjon og benytte informasjonen til å identifisere og fjerne barrierer, som personer med nedsatt funksjonsevne støter på i utøvelsen av sine rettigheter.

Utvalget bør utrede hvor mange med utviklingshemming som har tjenestene organisert som BPA og sikre systemer for å skille ut personene i statistikken.

Boform og tjenester
I 2018 etterspurte NAKU sammen med RO utvalgte kommuner om de hadde BPA til personer med utviklingshemming i samlokaliserte boenheter eller bofellesskap. En oppsummering viste at 9 personer med utviklingshemming i fire kommuner hadde BPA i samlokalisert boenhet. Kun en av disse kommunene tilbydde BPA i bofellesskap. Vi er kjent med at det er flere kommuner som har BPA til personer med utviklingshemming som bor i leilighet tilknyttet et bofellesskap, men dette gir en indikasjon på omfanget.

Erfaring fra forskning og praksisfeltet viser at det er utfordrende å få BPA-tjenester når man har en utviklingshemming, og utfordringene er særskilt store når personene bor i leilighet tilknyttet en samlokalisert boenhet. Det er ingenting i BPA ordningen som tilsier at det skal være slik og det synliggjør at tjenestene knyttes til boform og ikke personene.

Når så få personer med utviklingshemming mottar tjenestene organisert som BPA mister de også muligheten til at BPA-ansatte kan bidra på andre arenaer, slik som skole og arbeidsliv mv. Rundskriv (1-9/2015) viser til at det å benytte BPA på andre arenaer medfører færre personer å forholde seg til og et mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Utvalget bør se på hvor mange av de som har BPA som bor i leilighet tilknyttet bofellesskap eller samlokaliserte boenheter, og komme med forslag til tiltak på hvordan man sikrer at kommunene skiller mellom tjenester og boform.

Praktisk bistand, helsehjelp og kompetanse
BPA- tjenester forankres i hovedsak gjennom praktisk bistand og ikke gjennom helsehjelp i lovverket. Det er viktig å presisere at helsehjelp ikke bare er avgrenset til sykdom, men har et videre perspektiv i tråd med definisjonen av begrepet i Helsepersonelloven.

Det er mindre krav til kompetanse for å yte praktisk bistand enn helsehjelp. Personer med utviklingshemming vil ofte ha behov for hjelp som er mer sammensatt og mange har behov for at begge forholdene, praktisk bistand og helsehjelp, ivaretas.

Basert på viktige faglige prinsipper, blant annet innen habilitering og rehabilitering, så er ikke målet kun å få arbeidet utført, men å involvere personen selv i oppgaven. En ønsker å unngå passivisering og fremme deltagelse og aktivitet. I slike situasjoner kreves det ofte fagkompetanse, som man knytter til kravene som ligger i helsehjelp.

Hovedpoenget er ikke begrepet, men det kompetansenivået hos ansatte som tjenesten krever. Dette er utfordrende når BPA ligger i helselovgivningen og når det er vedtak om praktisk bistand som innbefattes i BPA-tjenesten.

Det vil være viktig å se på hvordan man sikrer behovet for kompetanse hos ansatte når tjenestene organiseres som BPA til personer med utviklingshemming, som medfører mer komplekse og sammensatte behov.

Brukerstyring
BPA gjelder også for personer som av ulike årsaker ikke kan ivareta arbeidslederrollen helt eller delvis selv. Å sikre selvbestemmelse og brukerstyring er spesielt viktig for at BPA skal fungere som et verktøy til likestilling, likeverd og deltakelse for de personene.

Vedkommende som skal bistå med arbeidslederoppgaver må kjenne brukeren godt for å sikre reell brukerstyring. Avtaler om ansvarsområder og fordeling av oppgaver mellom partene er bidrag for å oppnå brukerstyring.

Kommunikasjonslinjer og dialog mellom personen som mottar tjenester, medarbeidsleder og ansatte vil være viktig for å formidle brukerens ønsker og behov. Som for andre kommunale tjenestetilbud må tjenesten utformes i tråd med brukers forutsetninger, ønsker og behov.

Utredningen bør også belyse og komme med forslag til tiltak om hvordan en skal sikre reell brukerstyring og selvbestemmelse for personer med utviklingshemming ved bruk av medarbeidsleder.

Oppsummert:
– Utvalget bør utrede hvor mange med utviklingshemming som har tjenestene organisert som BPA og sikre systemer for å skille ut personene i statistikken.
– Utvalget bør se på hvor mange av de som har BPA som bor i leilighet tilknyttet bofellesskap eller samlokaliserte boenheter og komme med forslag til tiltak på hvordan man sikrer at kommunene skiller mellom tjenester og boform.
– Det vil være viktig å se på hvordan man sikrer behovet for kompetanse hos ansatte når tjenestene organiseres som BPA til personer med utviklingshemming, som medfører mer komplekse og sammensatte behov.
– Utvalget bør belyse hvordan man sikrer reel brukerstyring og selvbestemmelse for personer med utviklingshemming ved bruk av medarbeidsleder, og forslag til tiltak for å imøtekomme denne utfordringen.
– Det bør også sees på hvordan man sikrer at BPA benyttes på andre arena, og slik kan føre til at utviklingshemmede får færre personer å forholde seg til og at tjenestene blir mer samordnet og helhetlig.

Relevante artikler om BPA i NAKU sin kunnskapsbank:
• Tromsø kommune organiserer tjenester som BPA i bofellesskap, https://naku.no/kunnskapsbanken/eksempel-bpa-bofellesskap#main-content
• NAKU har utarbeidet en nettartikkel som beskriver utfordringer knyttet til BPA for personer med utviklingshemming. Artikkelen beskriver løsninger på problemstillinger som ofte blir reist når en vurdere BPA for utviklingshemmede, https://naku.no/kunnskapsbanken/bpa-utfordringer#main-content
• BPA: Eksempel, Camilla og de seks hjelperne, https://naku.no/kunnskapsbanken/eksempel-bpa#main-content
• BPA: Lovverk og statlige føringer, https://naku.no/kunnskapsbanken/bpa-lovverk-og-statlige-f%C3%B8ringer#main-content