Et mer forutsigbart regelverk og en mer forutsigbar finansiering.
Det er en stor utfordring at det er så store kommunale ulikheter når det gjelder dagens praktisering av ordningen og tildeling av BPA-timer. Bosted har altfor stor betydning for utfallet av tilbudet. Eksempelvis ser vi at mange med behov for BPA ikke tørr å flytte, fordi de frykter at den nye kommunen vil gi et dårligere tilbud – og motsatt, at mange flytter nettopp for å få et bedre tilbud. Vi ser at kommunene tildeler ulikt, både når det gjelder utmåling av timer til å delta samfunnsmessig (utdanning, arbeid og fritid), men også utmålingen av timer til personlig stell, innkjøp, rengjøring osv.
Dagens rundskriv (fra 2015) gir kommunene stor handle- og tolkningsfrihet, og vi mener utvalget bør vurdere en nasjonal forskrift, et tydeligere regelverk, som i større grad forplikter kommunene enn det som gjøres i dag.
Vi ser også at ordningen er sårbar med tanke på dårlig kommuneøkonomi.
BPA-tilbudet er under stadig press, fordi mange kommuner ser seg nødt til å kutte i velferdstilbudet, for å få det årlige budsjettet til å gå i balanse. For at BPA-ordningen i større grad skal fungere etter hensikten trenger vi en mer forutsigbar finansiering, og vi ber utvalget vurdere nye finansieringsmodeller. Vi tror at en statlig finansiering i større grad kunne hindre ulikheter i praktiseringen, eksempelvis med forankring i folketrygden.

Utvidelse av rettigheten
Det er i dag alt for mange som har behov for BPA som ikke får innvilget tjenesten eller mottar et tilstrekkelig antall timer.
I dag er det satt rettighetsbegrensinger på henholdsvis et behov for 32 og 25 timer. Vi mener utvalget bør gå inn for at alle som kan dokumentere et behov for BPA skal ha rett på BPA. Vi opplever at kommuner «spekulerer» litt i disse timeantallene og gir et lavere antall BPA-timer en det det reelt er behov for.

Lovhjemmel
Vi mener det er veldig positivt at utvalget skal vurdere hvordan BPA-ordningen kan fungere mer som et likestillingsverktøy. Det er et stort potensial for at BPA-ordningen i større grad kan bidra mer til likestilling, og det er svært viktig at utvalget ser på hvordan ordningen kan innrettes bedre for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter.
Dersom utvalget går inn for å ta BPA-ordningen ut av helselovgivningen, er det viktig at ordningen fortsatt sikrer enkelte helsetjenester og dekker en persons bistandsbehov på en forsvarlig måte.
Det er viktig at BPA-ordningen i større grad enn i dag tar utgangspunkt i hva den enkelte har behov for. Det kan variere veldig, og det er ikke en løsning som passer alle. Vi mener BPA-ordningen må være mer fleksibel enn den er i dag.

Varierende holdninger og kunnskap i kommunene
Vi opplever at kommunene og kommuneansatte har varierende forståelse og innsikt i hva BPA er, og formålet med ordningen. Behovet for BPA blir ofte sammenliknet med andre helsetilbud kommunen yter til sine innbyggere. Flere får tilbud om hjemmehjelp i stedet for BPA, eller en kombinasjon, selv om de ikke ønsker dette.
Vi får også tilbakemeldinger om at mange blir tilbudt støttekontakt i stedet, og at dette ikke treffer behovet i det hele tatt.
Utvalget bør vurdere hvordan vi kan øke kompetansen i kommunene når det gjelder kunnskapen om og praktiseringen av BPA, gjerne med utgangspunkt i menneskerettighetene og CRPD.
Vi opplever også at byråkrater tar viktige avgjørelser om BPA i en kommune eller bydel, uten at politikerne blir orientert eller involvert.

Assistert ledelse
Vi har mange medlemmer med store kognitive utfordringer eller utviklingshemming.
Det er derfor viktig for oss at en utbedret BPA-ordningen fortsatt vil støtte opp om muligheten til å kunne ha assistert ledelse, enten et nært familiemedlem, en assistent som har fått tildelt dette ansvaret eller andre som er egnet for denne jobben. Det hadde vært et steg tilbake for oss om BPA-ordningen kun var forbeholdt de som selv har mulighet til å administrere ordningen.

BPA for studenter
I rundskrivet fra 2015 står det at BPA skal bety mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Samtidig står det at BPA normalt ikke tildeles for den tid tjenestemottakeren er i barnehage, på skole, arbeid mv. Regelverket er for uklart og selvmotsigende på dette punktet.
Vi opplever at mange ikke får innvilget tilstrekkelig med assistanse eller BPA i studietiden, noe som resulterer i at enkelte ikke starter på eller fullfører studiene, fordi det ikke lar seg praktisk gjennomføre. Og uten utdannelse stiller mennesker med nedsatt funksjonsevne svakere på arbeidsmarkedet. Arbeidstakere kan søke funksjonsassistanse, men dette er ikke en mulighet for studenter eller arbeidssøkende på praksisplass.
Dagens praksis oppfyller derfor ikke intensjonen ved BPA-ordningen og vi ber utvalget ser nærmere på hvordan BPA-ordningen kan styrke mulighetene til personer med funksjonsnedsettelser for å ta videre utdanning. Studenter må sikres tilstrekkelige BPA-timer eller funksjonsassistanse slik at de får muligheten til å studere. Studietid må tas inn i beregningen når behovet for BPA-timer skal utredes.
Studenter opplever også at deres behov for assistanse ikke blir forstått. Studenter med kognitive vansker eller behov for lese- og skrivehjelp møter liten forståelse for sine utfordringer, til tross for at de kan ha et stort assistansebehov. Lese- og skrivehjelp er i dag forbeholdt blinde og svaksynte, uansett hvor store vansker en student eksempelvis kan ha med arm- og håndfunksjon. Dette er et viktig område for oss i CP-foreningen, fordi vi har mange medlemmer med nedsatt håndfunksjon, men som klarer seg fint ellers.

BPA for personer som bor i boliger/bofelleskap
Vi har også fått tilbakemeldinger på at mange som bor i kommunale boliger/døgnbemannede fellesskap har behov for BPA, men at de ikke får innvilget ordningen. Mange kjenner kanskje heller ikke til mulighetene som ligger i ordningen, fordi tilbudet ikke er kommunisert godt nok til de som kunne hatt behov for det.
Beboerne, både unge og eldre, er prisgitt det tilbudet de har i boligen, og de opplever lite valgfrihet. For eksempel er det veldig vanskelig å delta på fritidstilbud, særlig i helgene. For unge, og for så vidt eldre også, kan det oppleves veldig nedverdigende å ha med foreldre, på ulike arrangement. Vi tror at bedre tilgang på BPA kan forhindre unødvendig isolasjon og ensomhet.

BPA for barn
Kommunene har også et variert kunnskapsnivå når det gjelder BPA for barn. Enkelte kommuner opplyser at de «ikke tildeler BPA til barn», og viser til foreldrenes omsorgsplikt. Disse kommunene tar ikke hensyn til «gapet» mellom foreldrenes omsorgsplikt og meromsorgsbehovet. I stedet tilbys foreldrene avlastning borte fra hjemmet. Dette kan fungere for noen, mens andre opplever at det å sende barnet sitt på avlastning har en uheldig effekt på barnet. Foreldre kan oppleve at barnet er mye urolig og utilpass i dagene etter avlastning. Noen familier kommer derfor fram til at avlastning borte fra hjemmet ikke er «verdt det», da de får ekstra tunge døgn i etterkant. Derfor bør familier selv få velge hvilke avlastningstiltak som passer. BPA er imidlertid ikke bare avlastning for foreldre. Det er også et frigjøringsverktøy og et likestillingsverktøy som gjør at barnet får oppleve økt frihet og selvstendighet på lik linje med jevnaldrende barn.
Vi har også fått tilbakemeldinger fra foreldre som mener retten til utvidet SFO har vært til hinder for å få innvilget BPA. Foreldrene rapporterer om barn som er slitne og utilpasse ved å være på SFO og at en bedre løsning hadde vært å ha en assistent som kunne være med hjem, muliggjort deltagelse med venner osv. Poenget her er som tidligere nevnt; det er ikke en løsning som passer alle og ordningene kunne i større grad vært tilpasset den enkeltes behov og ønsker.