I dag er det kun 1 av 3 kommuner som gir fritt brukervalg for BPA. Tallet er økende, men mange kommuner henger etter. Mio BPA har tjenestekonsesjon i 91 kommuner og øker stadig antall kommuner etterhvert som konkurranser lyses ut.
Vi mener det bør være en nasjonal base for godkjenning hvor det er strenge krav for å bli godkjent innen ulike bransjer, enten det er praktisk bistand, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avlastning, dagtilbud, botilbud, bo- og tjenestetilbud, rusbehandling etc.
Deretter kan de kommuner som velger å innføre fritt brukervalg benytte seg av de godkjente bedriftene som er der. Helt konkret foreslår vi at denne myndigheten legges til Helsedirektoratet eller Helfo. Eller annet egnet organ. Man bør ikke opprette et nytt organ for dette. Det vil skape byråkrati og ta unødig tid.
Da vil fritt brukervalg kunne implementeres betydelig raskere for kommuner og man slipper hundrevis av lokale anbudsprosesser. Små og mellomstore kommuner kan dermed enklere og raskere innføre fritt brukervalg.
Det vil forenkle hverdagen for kommuner og leverandører betydelig. Det vil også bidra til raskere effektuering av kommunale vedtak. Det vil medføre et meget stort forenklingstiltak for kommuner og leverandører.
Helsedirektoratet utfører sitt arbeid på vegne av regjeringen og Stortinget. I dag gjøres dette ved å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller å tildele tilskudd med målsettinger Stortinget har satt.
Som forvalter har Helsedirektoratet ansvar for å bruke og å fortolke lover, samt forvalte refusjonsordninger og regelverket det gis myndighet til av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen.
Dette vil sikre legitimitet for bruk av godkjenningsmodellen og sikre nasjonal oppmerksomhet for valgfrihet til innbyggere innenfor rammen av det lokale selvstyret.
Helsedirektoratet vil dermed kunne ha spesifikke godkjenningsordninger for ulike tjenester som praktisk bistand, hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) osv. Dette vil sikre like konkurransevilkår og sikre høy kvalitet på tjenestene som tilbys.
Dersom utvalget mener at andre enn Helsedirektoratet / Helfo er bedre egnet til oppgaven har det mindre betydning for oss. Det viktigste er at utvakget sikrer en nasjonal godkjenningsmyndighet.
Dette har man i andre bransjer f.eks tiltaksklasser innen entreprenørvirksomhet i regi av Direktoratet for Byggkvalitet. Innen spesialisthelsetjenester er det Helfo som gir godkjenning til virksomheter som oppfyller vilkårene og som for oppfølging underveis for å sikre at vilkårene for godkjenning er til stede.
Vi mener det må presiseres at kommunen ikke kan sette tak på leverandører, men at alle som er godkjent kan konkurrere basert på kvalitet.
Vi støtter også den svenske modellen der de har løpende annonsering for godkjenning. På denne måten unngår man private monopoler og sikrer at også nystartede bedrifter kan levere tjenester.
Prismodell
Vi opplever at det stadig er diskusjoner i kommuner og mellom kommuner og aktører hva som er korrekt pris på ulike tjenester. Og nesten alle kommuner har sine egne priser uavhengig hva nabokommuner har. Og det er ofte en del diskusjon rundt prismodeller.
Vi ber derfor regjeringen eller utvalget sette ned et utvalg som får et mandat for å bli enige om prinsipper for å kunne finne riktig timepris for offentlige anbud. Dette vil være et godt verktøy for alle kommuner, men særlig de som er små og mellomstore.
Et slikt utvalg kan ha representanter fra KS, partene i arbeidslivet, bransjerepresentanter og departementet.
En felles prismodell vil være et godt verktøy for alle partene og kan utarbeides i et Excel-ark hvor man tar med alt av kostnader forbundet med en tjeneste. Lønn, arbeidsgiveravgift, pensjon, sykefravær, ferieavvikling, kveldstillegg, nattillegg, administrasjon, kurs, personalmøter, utsyr, transport inkludert bom/parkering, forsikringer, møter, indirekte kostnader og bidrag. Og en veileder til kommunen om hvordan man beregner selvkost.
Modellen kan være lik, men det vil være opp til hver enkelt kommune om hvilket prisnivå man skal legge seg på og den må kunne skille mellom ulike tjenester.
Dermed vil ytterligere et verktøy være tilgjengelig for kommunene som vil redusere kommuners arbeid med å innføre fritt brukervalg.
Mio BPA mener utarbeidelsen av en felles modell for beregning av priser er en forutsetning for å få fritt brukervalg til å bli velfungerende for alle kommuner og ber derfor at man starter dette arbeidet.