Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart overleverte torsdag 24. april utvalgets delleveranse til statsråd til barne- og familieminister Lene Vågslid:
Overrekking av delrapport frå fødselstalsutvalet – regjeringen.no
Under følger utvalgets artikkel om delleveransen.
Hele rapporten kan leses her:
Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne – regjeringen.no

Statistikkhefte
Statistikkhefte som det vises til i rapporten ligger her
Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne
Fødselstallene har falt betydelig i Norge i løpet av de siste 15 årene. Fødselstallsutvalget har fått i oppdrag å utrede årsakene til nedgangen og konsekvenser av lave fødselstall. I delrapporten er utvalget bedt om å levere forslag til tiltak som kan øke fødselstallene. Analysen i delrapporten er rettet mot unge voksne. Unge voksne har vært den største driveren av fallet i fødselstallene i perioden. Flere og flere venter med å få sitt første barn til de kommer i 30-årene. Utvalgets flertall foreslår to økonomiske tiltak for å snu trenden blant unge voksne: en ekstra barnetrygd for de under 30 år og en økning av støtten til personer under 30 år som får barn under utdanning. Utvalgets fullstendige utredning kommer i en NOU i februar 2026.
Utsettelse og færre barn
I løpet av de siste 15 årene har fødselstallene falt betydelig i store deler av verden. Samlet fruktbarhetstall i Norge har falt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,44 barn per kvinne i 2024. Målingen for 2023 på 1,40 er det laveste nivået som er målt i Norge. Spørreundersøkelser viser at et stort flertall av unge menn og kvinner i Norge ser for seg et liv med barn, og at de fleste ideelt sett ønsker å få barna sine tidligere enn dagens gjennomsnittlige fødealder i befolkningen. Det er store forskjeller mellom ønskede, planlagte og faktiske fødselstall i Norge.
Tiltak: Økt økonomisk støtte til unge
Fødselstallsutvalget skal utrede årsaker og konsekvenser av fallet i fødselstallene. I delrapporten er analysen rettet mot unge voksne, for å svare på denne delen av mandatet. Dagens unge voksne starter småbarnslivet seinere enn før, og i utvalgets delrapport drøftes økonomiske og helsemessige mekanismer som kan ha betydning for når folk velger å få barn.
Flere økonomiske hensyn, som det å komme seg inn på boligmarkedet og få en jobb med stabil inntekt, kan gi insentiver til vente med å få barn til seinere i livet. I tillegg kan familiepolitikken i seg selv gi økonomisk insentiv til sikre seg jobb før man får barn, på grunn av bedre kompensert permisjon. På den andre siden faller kvinnens evne til å få barn fra om lag 35 års alder, slik at risikoen for å ikke lykkes med å få barn øker med alder.
Utvalgets litteraturgjennomgang tyder på at økonomiske insentiver og andre velferdsordninger øker fødselstallene. Særlig påvirker slike insentiver når i
livet man får barn. Utvalgets flertall foreslår derfor to økonomiske tiltak for unge voksne som kan bidra til at flere får barn tidligere. Det første tiltaket er en ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år. Det andre tiltaket er rettet mot personer som er under 30 år og får barn under utdanning, og innebærer en økning av foreldrestipendet på 25 000 kroner og en reduksjon av studiegjeld på 25 000 kroner. I tillegg foreslår utvalget at det foretas en gjennomgang av dagens situasjon for tilrettelegging for personer under utdanning med barn.
Økt kunnskap om evnen til å få barn
For de som ønsker flere barn, kan det å få det første barnet seint gjøre det vanskeligere å få flere barn seinere. Forskning fra andre nordiske land viser at mange unge ikke er klar over hvor raskt fruktbarheten synker med alderen og mange tror at sjansen for å lykkes med IVF er større enn den faktisk er.
Utvalget foreslår derfor å øke kunnskapen om evnen til å få barn og pregravid helse, og at forebygging av infertilitet skal inngå som en del av folkehelsefeltet. I tillegg foreslår utvalget at helsepersonell som er i kontakt med unge voksne bør få mer kunnskap om pregravid helse og at kunnskapen om pregravid helse styrkes gjennom forskning.
Særmerknad
Utvalgsmedlem Victoria Sparrman har en særmerknad om at utvalget burde foretatt en bred og grundig gjennomgang av hva som driver nedgangen i fødselstallene før det kan tas stilling til hvilke tiltak som bør anbefales for enkeltindivider og for utforming av politikk på området. Medlemmet stiller seg på bakgrunn av dette ikke bak utvalgets forslag til økonomiske overføringer for personer under 30 år i delleveransen.