Etter utnevnelsen uttalte kulturminister Abid Raja:
– Dette arbeidet er det historisk sus over. Et slikt NOU-arbeid kan bidra til å skape ny forståelse for en språkbrukergruppe som har møtt noen av de samme fornorskingskravene som samer og kvener har opplevd. Helt opp til nyere tid har døve for eksempel blitt undervist uten bruk av tegnspråk. Jeg regner med at vi får god innsikt i situasjonen i dag og perspektiver som skaper tillit mellom døvesamfunnet og storsamfunnet.
Utredningen ble varslet i språkloven, som ble behandlet av Stortinget våren 2021. I loven, som trer i kraft fra 1. januar 2022, er norsk tegnspråk formelt anerkjent som det nasjonale tegnspråket. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er språklig og kulturelt likeverdig med norsk og at offentlige organer skal fremme norsk tegnspråk.
De fleste døve, som er potensielle tegnspråkbrukere, fødes inn i familier som ikke bruker tegnspråk. Da er det det særlig viktig at det offentlige sikrer tilgangen til språket. Å utvikle språk og en språklig identitet er en menneskerett og et viktig utgangspunkt for en aktiv, norsk språkpolitikk.
Utvalget har fått i oppdrag å gå gjennom lovverk, ordninger og tiltak som omfatter norsk tegnspråk. Det skal sammenfatte tilgjengelig kunnskap om hvordan ulikt regelverk som sikrer bruk av tegnspråk, fungerer i praksis. Utvalget skal også hente inn ny kunnskap om hva som er hovedutfordringene når det gjelder tilgang til tegnspråk og hvordan disse utfordringene virker inn på ulike områder i livet. Det skal i tillegg gi innspill til tiltak og ordninger som kan øke tilgangen på norsk tegnspråk.
Seks av ti utvalgsmedlemmer er selv døve, og arbeidsspråkene vil være både norsk tegnspråk og norsk. Utvalget har bred ekspertise innenfor jus, interessepolitikk, språkvitenskap, pedagogikk, tolkefag og døvestudier.
Utvalget skal levere rapporten innen 1. juni 2023. Sekretariatet ligger i Kulturdepartementet.
