1. Inkludering av nyankomne barn og elever i barnehage og skole – Kunnskapsdepartementet (KD)
Hva er viktig for å kunne ta imot nyankomne barn og elever på en best mulig måte?
Å ta imot alle nyankomne barn og elever på best mulig måte er alltid viktig. Det siste halvåret har vi hatt særlig oppmerksomhet på Ukraina. Vi vil innledningsvis i sesjonen si litt om tiltak som er igangsatt og ressurser som er utviklet myntet på nyankomne barn og unge i barnehage og skole, men så åpne opp for deling av erfaringer og gode grep. Hva har man gjort i din kommune eller ditt nærmiljø for å gi nyankomne barn og unge en god start i barnehagen og skolehverdagen i Norge? Aktuelle stikkord her kan være kompetanse og organisering, et tverrfaglig lag rundt eleven, inkludering i skolemiljø og samarbeid mellom barnehage/skole og frivillige organisasjoner.
2. Fattigdomsbekjempelse, med særlig fokus på kvinner og familier med små barn – Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
Norge er et av verdens rikeste land, og det store flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Selv om forskjellene i inntekt og levekår er mindre enn i andre land, er det også i Norge tendenser til noe økende forskjeller i inntekt og flere personer med lav inntekt. Andelen barn med innvandrerbakgrunn som vokser opp i lavinntektsfamilier har økt. 28,5 pst. av alle personer med innvandrerbakgrunn i Norge hadde, målt ut ifra EU-60, vedvarende lavinntekt i perioden 2018-2020. Av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har omtrent seks av ti innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn har også vanskeligere for å komme ut av lavinntekt enn hva andre barn har. Store familier og lav yrkesaktivitet blant foreldrene, er blant forklaringsfaktorene på at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte i lavinntektsgruppen.
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet, hindrer fattigdom og er viktig for inkludering. At foreldre er i arbeid, er derfor nødvendig for å løfte barn ut av lavinntekt. Utfordringen vil være å sørge for at flest mulig nyankomne kommer raskt over i arbeid og selvforsørgelse. Det er også en utfordring å få flere med lang botid, særlig innvandrerkvinner og de fra landgrupper med lav sysselsetting, inn i arbeidslivet. Innvandrerkvinner har langt lavere sysselsetting enn majoritetsbefolkningen og innvandrermenn. Økt sysselsetting blant innvandrerkvinner vil bidra til å bekjempe fattigdom i barnefamilier og fremme likestilling. Videre er det også en opphopning av barnefattigdom og levekårsutfordringer i enkelte områder i de store byene, og det er derfor viktig å se levekårsutfordringer i et geografisk perspektiv.
3. Sammenhenger mellom arbeid og innvandreres helse – Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
Innvandreres tilknytning til arbeidslivet er viktig i et helseperspektiv. Arbeidet er en arena for opplevelse av mestring, anerkjennelse og sosial interaksjon, og kan derfor være helsefremmende. En lavere andel av innvandrere er imidlertid sysselsatt sammenlignet med befolkningen for øvrig. I tillegg er det større kjønnsforskjeller i sysselsettingsmønstre og deltidsarbeid og midlertidige ansettelser er vanligere. Innvandrergrupper utsettes også oftere for ugunstige arbeidsmiljøfaktorer som fysisk krevende arbeid, ensformige og repetitive arbeidsoppgaver, alenejobbing og liten innvirkning på egen arbeidsdag. Dette er faktorer som kan være ugunstige for den fysiske og psykiske helsen. Det er også vanligere blant sysselsatte innvandrere å føle seg fysisk og psykisk utmattet etter endt arbeidsdag og jobbrelatert sykefravær er også høyere.
4. Idrett og kultur for alle! Barn og unge med minoritetsbakgrunn og deres deltakelse i organiserte idretts- og kulturaktiviteter(KUD)
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringa skal jobbe for at alle barn skal kunne delta i idrett og kultur uavhengig av hvem de er og hvor i landet de bor. Regjeringa har som mål å bygge ned økonomiske, sosiale eller kulturelle barrierer for deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Regjeringa har også underskrevet Fritidserklæringa som er et samarbeid mellom regjeringen, kommunene og frivilligheten for å sikre at alle barn får mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet. Hvordan står det til med deltakelse blant barn og unge med innvandrerbakgrunn? Hvordan har frivillige organisasjoner jobbet med å inkludere nyankomne flyktninger i fritidsaktiviteter? Hva kan vi gjøre sammen og hva kan innvandrerorganisasjonene bidra med?
5. Arbeid mot rasisme og diskriminering – Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
Rasisme og diskriminering kommer til uttrykk når noen mener at noen andre er mindre verdt på grunn av hvilken hudfarge de har, hva de heter, hva de tror på, eller hvor de har sine røtter fra. Vi har sett mange eksempler på at raseri, sterke fordommer og hat i ytterste konsekvens kan koste mennesker livet. Men også ubevisste fordommer, eller rasistiske kommentarer og holdninger, rammer de som opplever det hardt. Diskriminering kan være et strukturelt hinder for gode levekår, inngang til arbeidslivet og utbytte av opplæring. Vi trenger strukturelle tiltak som kjemper mot og forebygger rasisme og diskriminering, og regjeringen er i gang med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering som skal legges frem i løpet av 2023. Fokus for planen vil bli veien inn i og opp i arbeidslivet og ungdoms utfordringer med rasisme og diskriminering.