Det kanskje viktigste en ny lov burde ta hensyn til, er trygge hjem. Jeg har selv bodd i leiebolig der det vokste svart mugg i vegger, og muligheter for å fikse det er få. Klager man til huseier, er reaksjonen manglende, og går man lovens vei er dette både tungvint og potensielt dyrt, som gjør det skummelt for leietaker – om man i det hele tatt er sikker på hva man har rett på. Man kan ende opp med å bli kastet ut med påskudd om oppussing, uten at huseier har noe bevis for at det faktisk skal skje. Man ender opp i en skvis mellom det å ha et trygt sted å bo, og det å ha et sted å bo i det hele tatt. Jeg har flere familiemedlemmer som har havnet i lignende problemstillinger: Boligen er utrygg, men om de prøver å klage eller få det fikset, sitter de igjen uten bolig. Dette er enda vanskeligere for dem med barn i hus.
Utover dette burde det bli sterke restriksjoner på det å videreføre en leiekontrakt hos en annen. Det er nok av historier om studenter som kun kommer seg ut av en utrygg eller usunn heim ved å overbevise andre studenter om å ta over kontrakten. Dette er forkastelig.