TYDELIGERE VERN MOT PRISØKNING. Per nå kan utleiere si opp kontrakt dersom leieboer ikke godtar økning i leie, og kontrakten ikke er tidsbestemt. De vil så tilby ny kontrakt med høyere pris.
Dette har skjedd med flere studenter, spesielt i eksamenstiden, noe som har gjort en utflytting umulig, og tvunget studentene til å inngå nye kontrakter. Disse kontraktene har ofte vært tidsbestemt, og ikke i studentenes favør. Det kan nesten virke som dette gjøres systematisk.
Den systematiske utnyttelsen av studenter, som er en sårbar gruppe må tas på alvor. Rammene for kontrakter må gjenspeile dette. Jeg siterer en egen tidligere utleier, en ung kvinne, som sa at hun ble rådet av eldre menn i utleiebransjen om å ´´leie ut til unge kvinnelige studenter, fordi de var lettlurte, og ikke hadde peiling´´. Dette rådet ble gitt av en av de største utleierne i Trondheim.
Videre burde kontrakter være mulig å si opp, på grunn av store mangler, som er oppdaget senere i leieforholdet. Med dette mener jeg betydelig mangel på isolasjon. Dette merkes ofte ikke før på vinteren, og studenter flytter i sommermånedene. Noen studenter har alle ovner på maks, men overstiger ikke 17 grader i hjemmet sitt, samtidig som husveggen kjennes varm utenfra. Noen opplever frosne rør på vinteren, på grunn av mangel på isolasjon, og må la ovnene stå på maks selv i feriene for å ikke bli gjort økonomisk ansvarlig for sprengte rør.
Det er også mange lettvegger ute å går, som er så tynne at mennesker som har soverom ved siden av hverandre kan høre små lyder som hårbørsting, fjerting og snorking. Dette kan heller ikke merkes under en visning. Det er likevel ikke tolket som en mangel som gir grunnlag til å heve leiekontrakten.
Det burde tydeliggjøres hvilke krav som stilles til inneklima, både mtp mugg, lyd og varme, og at dette gir grunnlag til oppsigelse.