Det burde svært sjeldent være mulighet for å ikke ha oppsigelsestid. Jeg mener det som gjør leietaker sterkest er hvis det bare er mulighet for det dersom lengden på kontrakten er inntil 6 måneder. Jeg har blitt tilbudt 3 års kontrakt uten oppsigelsestid, som jeg har forstått som lovlig ifølge dagens lov. Det var et sted jeg kunne vurdere å fortsette å bo, men jeg kunne ikke akseptere det. Som student var det ikke aktuelt, jeg er avhengig av å ha noe fleksibilitet og å ha en ‘utvei’ dersom noe i livssituasjonen min skulle endres. På det tidspunktet ble leiligheten fremleid til meg, av en annen student som hadde slik kontrakt og derfor måtte finne noen som kunne leie der. Det førte til en ukomfortabel situasjon, der det etter kontraktsinngåelse ble klart at det var mugg i boligen, og jeg etterhvert fant ut at prisen jeg betalte var høyere enn det de jeg leide av betalte til utleier – noe som heller ikke burde være lov. Jeg ble altså utnyttet av noen i samme livssituasjon som meg selv, fordi det var insentiver til det i leiemarkedet. Studentene jeg leide av gjorde bare det de ‘måtte’ for å sikre seg selv. Samtidig var jeg altså så desperat at jeg vurderte å fortsette å bo der etter min kontrakt med fremutleier gikk ut, men til slutt kunne jeg ikke akseptere å ikke ha oppsigelsestid.
I andre tilfeller, der kontraktlengden overstiger 6 måneder, mener jeg tidsubestemte kontrakter som fornyes dersom ingen av partene tar bruk av oppsigelsestiden er å foretrekke. Det er på tide å innse at vi er mange leieboere, vi blir stadig flere og mange av oss kommer til å leie lenge – kanskje livet ut. Da er det viktig at leieboere også får stabilitet og forutsigbarhet, og kan med sikkerhet stole på at de får bli boende så lenge de skulle ønske (med mindre utleier vil selv bruke boligen eller det skal være arbeid i boligen o.l..).
Andre innspill: det burde være obligatorisk å legge ved plantegning og ferdigattest i enhver husleiekontrakt, slik at leietakere kan være sikre på at deres soverom faktisk er godkjent som soverom (med nok nødutganger) og ikke er ‘boder’. I pressede leiemarkeder (for leieboerne) er det mange dødsfeller og det burde ikke være leieboers ansvar alene å skaffe nok kunnskap til å unngå slike boliger.