Som leietaker har jeg gjort meg ulike erfaringer med kontraktslengde og oppsigelsestid. Jeg utviklet astma og luftveisplager da jeg bodde i et kollektiv med dårlig inneklima og mugg, men fikk beskjed av utleier om at inneklimaet ikke var dårlig nok, at folk reagerer ulikt på inneklima, og at det var mine luftveier som var ømfintlige. Dette til tross for at jeg ikke hadde hatt noen slike plager før, og at de ble bedre hver gang jeg tilbragte lengre tid utenfor kollektivet. De mente at man ikke kan ta høyde for enkeltpersoners overfølsomme luftveier, og at jeg måtte forholde meg til oppsigelsestiden på tre måneder. At leiligheten ikke var ventilert, utstyrt med noen form for oppvarming, og hadde synlig mugg, samt misfarginger på tapet og vegg til vegg tepper, var ikke nok. Jeg var nødt til å flytte, og måtte betale dobbel leie i tre måneder. Det var kjipt med en allerede trang studentøkonomi.
Jeg var likevel glad for at jeg hadde en kontrakt med ordinær oppsigelsestid på tre måneder, og ikke en tidsbestemt kontrakt på tre år, med mulighet til oppsigelse en gang i året. Jeg har sett mange annonser med studenter som prøver å fremleie vekk et rom eller en hybel, som de av ulike grunner ikke har fått muligheten til å benytte ut tidsperioden i den tidsbestemte leiekontrakten. Da har de selv blitt ansvarlige for å finne noen nye. Det hadde vært utfordrende for meg å prøve å leie ut et rom i et bygg som gjorde at jeg utviklet astma. Både sånn rent praktisk, da folk nok neppe hadde vært så interesserte, og etisk, da det hadde vært kjipt å sette noen andre i en lignende situasjon. Alternativet hadde vært å være låst til en kontrakt i mange måneder, og ta regningen selv. Det hadde jeg ikke hatt råd til.
Jeg synes det er urettferdig at studenter skal måtte sitte igjen med regningen i opp til et helt år etter at de har flyttet fra et sted, fordi private utleiere ikke vil lete etter nye leietakere i midten av et semester. Det er vanskeligere for studenter å finne ny leietaker til et rom man ikke er fornøyd med selv, eller som man har flyttet fra fordi man har fått studietilbud i annen by og lignende.
Jeg vil anta at private utleiere, og særlig de som leier ut organisert og i stor skala, vil være bedre rustet både praktisk og økonomisk, til å finne nye leietakere på ulike tidspunkt. Og til å dekke en eventuell måned eller to med tapt leieinntekter, om det skulle bli vanskelig å finne noen til å ta over et rom. Nå kjenner jeg riktignok ikke deres situasjon, men jeg kjenner studenters, og de har gjerne ikke de romsligste budsjettene i utgangspunktet.
Da jeg skulle finne et nytt sted å bo etter kollektivet med det dårlige inneklimaet, prøvde jeg å unngå slike treårs-kontrakter. Det var ganske vanskelig. Det virker som om de har blitt veldig vanlige i studiebyen jeg bor i, og de bidro til at det var vanskelig å finne et nytt sted. Jeg var heldig og fant noe tilslutt, men sånn er det jo ikke for alle. Mange blir nødt til å ta til takke med de tilbudene de får, og dermed også ugunstige kontrakter. Om de sier nei eller stiller krav, er det ikke så vanskelig for utleierne å finne andre. Det er i alle fall mitt inntrykk.
Jeg kjenner flere studenter som leier med slike kontrakter hvor man har mulighet til å si opp én fastbestemt måned i året, typ mai, juni, eller juli etc. Jeg har vært vitne til at dette har skapt ulemper for folk ved flytting. Da de enten har ønsket å flytte senere og tilbringe sommeren i studiebyen sin med jobb og lignende, eller tidligere, men har blitt nødt til å belage seg på å betale leie i noen måneder hvor de ikke skal bo i leiligheten sin, om de ikke finner noen til å ta over tidligere.
Da jeg lette etter ny leiebolig så jeg også flere utleiere som opererte med en ordning hvor leietakerne måtte ut av sin bolig i sommermånedene, slik at den kunne leies ut via Airbnb. De fikk beholde tingene sine på et lager, slippe leie i de gjeldende månedene, og flytte inn igjen ved semesterstart. Dette er kanskje en helt fin ordning for noen studenter som skal hjem i feriene, men vil kanskje kunne være problematisk om veldig mange private utleiere bestemmer seg for å bruke en slik modell. Studiebyen min er populær blant turister, og om man skulle se en økning i denne leie-formen i fremtiden, vil det kanskje bli vanskeligere for folk å kunne finne en leiebolig hvor man kan bo om sommeren også. Slik det er nå kan leietakere kanskje velge litt hva som passer for dem, men det er jo greit å tenke fremover likevel. Jeg så få slike leieboliger liggende ute da jeg først flyttet til studiebyen min, så det kan jo hende at det er en økende trend.
Når det gjelder oppsigelsesvern har jeg også et par innspill. Jeg har vært vitne til at leietakere er redde for å stille krav ovenfor utleier, ved mangler ved leieboligen, da de er redde for å kastes ut under påskudd om oppussing. Jeg har også hørt om folk som har fått kontraktene sine hevet under påskudd om oppussing, men sett leieboligen sin liggende ute til leie igjen noen måneder etterpå, uten at det har blitt gjort noen synlige endringer. Når det ikke stilles noen krav til dokumentasjon av oppussing fra utleier gjør det jo i praksis at de kan kaste ut leietakere om de synes at de stiller for høye krav. Dette har, slik jeg ser det, uheldige konsekvenser for maktforholdet mellom leietaker og utleier.