Hei. I forrige leieforholdet mitt har jeg hatt 1 år kontrakt med mulighet for fornyelse og 1 mnd gjensidig oppsigelse. Etter 10 mnd ville jeg forsikre meg om at kontrakten kunne forlenges men da måtte de komme tilbake til meg pga mulighet for at familie skulle bli prioritert ovenfor at jeg kunne fortsette å bo der.
Det tok meg nå 3 mnd å finne ny leilighet med kun tilbud om 3 visninger, fordi jeg får uføretrygd og ekstremt mange utleiere ikke ønsker å leie ut til noen som får nav ytelser uavhengig om de trenger hjelp fra dem til depositum eller ikke.
Jeg har også måtte betale dobbel husleie i to mnd fordi jeg ikke turte å si opp leiligheten før jeg fikk sikra meg bolig fordi jeg visste fra forrige gang jeg så etter leilighet at det var utrolig vanskelig å få noe som helst.
Det er veldig vanskelig å ha så uforutsigbart boforhold hvor man ikke vet om man må finne seg noe nytt helt plutselig eller kun etter 1 år. Da er det så og si umulig å klare å lage det hjemmekoselig eller å føle at det er ditt hjem i det hele tatt.
Jeg er også alltid redd for å gjøre noe feil, eller være for masete hvis det er noe som er feil i leilighetene i frykt om at de kan finne på en eller annen grunn til å si opp kontrakta bare for at de føler for det fordi man blir sett på som vanskelig å ha med å gjøre selv om det ikke er mye man ber om.
Å ha krav om 3 år 3 mnd oppsigelse som virker som det er loven nå hjelper lite når utleiere kan velge fritt om de vil ha det eller ikke når de har muligheten for å velge å ha noe annet oppgitt. Siden det allerede er så vanskelig å finne bolig til å begynne med føles det som man må gå med på kjipe kontrakter bare for å ha et sted å bo.
Takk.