Møter i utvalget

Notat, mars 2022

Formål med notatet

Generalistkommuneutvalget ønsker innspill til sitt arbeid. Notatet presenterer kort utvalgets mandat og arbeidet så langt.

Om utvalget

Høsten 2020 satte regjeringen Solberg ned et offentlig utvalg som skal vurdere dagens generalistkommunesystem. Utvalget startet sitt arbeid i slutten av januar 2021, og endelig rapport skal leveres innen 31. mars 2023.

De norske kommunene har en sentral plass og rolle i den offentlige forvaltningen og i gjennomføringen av velferdspolitikken. De har en bred og omfattende oppgaveportefølje, og oppgavene og ansvaret til kommunene har vokst i hele etterkrigstiden.

Et viktig kjennetegn ved det norske kommunesystemet er generalistkommuneprinsippet. Prinsippet innebærer at alle kommuner, med svært få unntak, har de samme oppgavene uansett innbyggertall, bosettingsstruktur, økonomi eller andre kjennetegn. Generalistkommunene skal håndtere de samme kravene til tjenester til sine innbyggere, ivareta planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, utføre oppgavene som myndighetsutøver, og ivareta demokratiske funksjoner.

Generalistkommunesystemet sikrer at alle innbyggere har like demokratiske rettigheter, at lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring for alle kommuner, samt for statlig tilsyn og kontroll med kommunene, og legger til rette for et felles, statlig finansieringssystem. Statlig rammestyring, både økonomisk og juridisk, skal gi det kommunale demokratiet handlingsrom til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og behov, og til å kunne ta egne beslutninger for sin kommune. Det gir også et grunnlag for både kostnads- og formålseffektiv bruk av ressursene.

Kommuner lever i et spenningsfelt mellom statlig styring og et mandat fra innbyggerne lokalt. Kommunen som institusjon er et uttrykk for det lokale selvstyret, og som demokratiske organ skal kommunene kunne ha frihet til å ta hensyn til lokale behov og gjøre prioriteringer ut fra dette. Samtidig er kommunene også en integrert del av nasjonalstaten, en integrasjon som har økt i takt med utbyggingen av velferdssamfunnet. Kommunene er i stadig større grad involvert i oppgaveløsningen av ikke bare nasjonale og regionale, men også globale samfunnsutfordringer.

Dagens kommuner er svært forskjellige med hensyn til blant annet folketall, befolkningsutvikling, avstander og sentralitet, og vil slik sett ha ulike forutsetninger for å ivareta funksjonene som generalistkommune. Kommunesektoren står overfor utfordringer i årene som kommer, både lokale, nasjonale og globale. Befolkningsutvikling, tilgang på kompetanse, økonomi, og klima er eksempler på noen av disse utfordringene.
De kommende årene må kommunesektoren regne med strammere inntektsrammer. Bidraget til finansiering av offentlige utgifter fra oljeinntektene, vil høyst sannsynlig avta. Dette stiller store krav til omstilling og effektivisering. Samtidig utfordrer klimaendringene kommunene på flere områder, både som planmyndighet og på beredskapsområdet. Kommunesektoren har en avgjørende rolle for at vi som nasjon skal klare å nå FNs bærekraftsmål.

Utvalget er nedsatt med bakgrunn i disse utviklingstrekkene og skal vurdere om dagens kommuner og kommunesystem er tilpasset dagens og framtidas utfordringer, og vurdere endringer i, og alternativer til dagens kommunesystem.

Utvalgets formål er i mandatet beskrevet slik:

– å få et helhetlig kunnskapsgrunnlag om det norske generalistkommunesystemets virkemåte, og utviklingen av dette den senere tid
– foreta en vurdering av forutsetninger og rammer kommunene har for å kunne være en generalistkommune i dagens og framtidens velferdssamfunn, og vurdere grunnlaget for å ha et generalistkommunesystem
– vurdere eventuelle alternativer til generalistkommunesystemet

Arbeidet så langt

Utvalget har hatt 11 møter og møtt mange kommuner, statlige aktører og forskere og utredere. Utvalget har jobbet med å få kunnskap om og oversikt over hvordan generalistkommunene og generalistkommunesystemet fungerer, og hvilke utfordringer kommunene møter og vil møte fremover.

Generalistkommunene har roller både som tjenesteytere, samfunnsutviklere, myndighetsutøvere og er arena for utøvelse av demokrati. I dette ligger det også at de er flerfunksjonelle, de har mange oppgaver, noe som krever handlingsrom til å utføre og å kunne prioritere mellom oppgavene. Generalistkommunesystemet handler i stor grad om forholdet mellom kommune og stat. Utvalget diskuterer derfor også tema som statlig styring, oppgavefordeling, og andre rammebetingelser som påvirker generalistkommunene.

Utvalget er opptatt av at vurderingene av generalistkommunene først og fremst skal handle om i hvilken grad kommunene leverer det de skal av lovpålagte oppgaver, og at variasjon i hvordan oppgavene leveres er i tråd med nasjonale mål og intensjonen om kommunalt selvstyre. Samtidig er utvalget også opptatt av at kommunenes utviklingskapasitet, både som samfunnsutvikler, men også til å utvikle tjenestene for å møte framtidige utfordringer.

Gjennom innspill og annet har utvalget blitt presentert for ulike problemstillinger. Kommunestørrelse gir utfordringer knyttet til å kunne etablere gode fagmiljøer, manglende befolkningsvekst og flere eldre innbyggere, som igjen påvirker inntektsgrunnlaget, og fører til vanskeligheter knyttet til rekruttering av kompetent arbeidskraft, spesielt innen helse og omsorg. Videre er det betydelige forskjeller mellom deler av landet og mellom kommunene og dermed svært ulike utfordringer. Det er utstrakt bruk av interkommunalt samarbeid for å løse oppgaver, noe som igjen fører til andre utfordringer.

Spørsmålet som utvalget vil forsøke å svare på, er om disse utfordringene kan håndteres gjennom justeringer i det eksisterende generalistkommunesystemet, eller om det er aktuelt med alternativer til dagens generalistkommunesystem. Utvalget tolker mandatet slik at alternativer også kan bety tilpasninger av dagens system, og har så vidt begynt å diskutere dette.

Utvalget har foreløpig sortert alternativer og tilpasninger i fire hovedkategorier.

Statlig styring
Bør statlige virkemidler (pedagogiske, juridiske og økonomiske) differensieres mer, for eksempel etter ulike typer kommuner eller etter behov? Har kommunene en hensiktsmessig oppgaveportefølje, eller bør de få færre eller flere oppgaver? Styrer staten for detaljert?

Interkommunalt samarbeid
Det finnes flere muligheter for interkommunale samarbeidsløsninger i dag. Allikevel er det i noen tilfeller, og på noen områder, utfordrende å få til samarbeid. Er det behov for endringer i dagens regelverk, behov for insentiver, pålegg, veiledning eller nye modeller for mer strukturert samarbeid?

Kommunesammenslåing og nye «kommunemodeller»
Kommunesammenslåing er én mulig løsning på utfordringene i noen kommuner. Er det tiltak som kan bidra til å gjøre sammenslåing aktuelt for flere, for eksempel å stimulere til opprettelse av kommunedelsutvalg i ny, sammenslått kommune?

Oppgavedifferensiering
Oppgavedifferensiering bryter med dagens generalistkommunesystem og betyr at ulike kommuner får ulike oppgaver. Er det hensiktsmessig at alle kommunene har de samme oppgavene? Kan det for eksempel tenkes at en kommunes oppgaver overføres til nabokommunen, fylkeskommunen eller staten?

Utvalget vurderer ikke endringer i inntektssystemet til kommunene, da det gjøres av et annet utvalg. Kommunesammenslåing kan være en løsning for å håndtere utfordringer kommuner står overfor, men samtidig ønsker utvalget å fremheve at dette arbeidet ikke er en videreføring av kommunereformen som ble gjennomført under Solberg-regjeringen.

Utvalget vil gjerne ha skriftlig innspill.

Send inn innspill via utvalgets nettside: Innspill – Generalistkommuneutvalget (regjeringen.no)
Eller send en epost til: generalistkommuneutvalget@kdd.dep.no

Oversikt over innkomne innspill (lenke)

Utvalget hadde møte i Bergen 17. – 18. oktober. Møtet var i hovedsak viet til interne diskusjoner om alternativer til og tilpasninger av dagens system. I tillegg hadde utvalget invitert kommunedirektøren i Bjørnafjorden kommune, Christian Fotland, til å fortelle om prosessen med sammenslåing av Fusa og Os, og om nye Bjørnafjorden kommune.  

Fagleder Dag-Henrik Sandbakken fra KS var også invitert til å presentere utfordringer for lokaldemokratiet og KS sitt arbeid med nytt folkevalgtprogram.  

Neste utvalgsmøte avholdes i Oslo, 29. – 30. november.  

Utvalget drøftet i hovedsak oppgavedifferensiering som alternativ til generalistkommunesystemet..

Det andre hovedtemaet for møtet var interkommunalt samarbeid. I Åfjord er selskapet «bygda 2.0»- etablert, som arbeider for å utvikle en bærekraftig, oppgradert, urban og attraktiv bygd – en bygd for framtida. Utvalget fikk orientering om selskapets aktiviteter og om samarbeidet selskapet, Åfjord kommune og Trondheim kommune har etablert, kalt «Bylandet», som bl.a. har en ambisjon om å utvikle en ny nasjonal politikk for økt samspill mellom by og land.

Videre fikk utvalget høre om interkommunalt samarbeid mellom kommunene på Fosen.  Fosenregionen interkommunale politiske råd er et samarbeidsorgan for de fire kommunene Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. Gjennom samhandlingen ønsker kommunene å øke kvaliteten på tjenestene, styrke regionen, effektivisere økonomien og være felles pådrivere for større utviklingsoppgaver.

Fosen Helse interkommunale selskap (IKS) eies av kommunene Indre Fosen, Åfjord og Ørland, og utvikler og drifter tjenester som eierkommunene velger å yte gjennom selskaper. Fosen Helse utfører også tjenester for helseforetaket, og det er etablert en samarbeidsavtale med St. Olav Hospital.

I perioden 2012-2016 inneholdt kommuneloven regler om samkommune, en samarbeidsform tilpasset samarbeid mellom kommuner om flere ulike tjenester. Utvalget fikk høre om erfaringer fra Innherred samkommune, som var et interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner. Samarbeidet ble etablert i 2004, som et forsøk etter forsøksloven. Forsøket ble videreført frem til samkommune ble regulert i kommuneloven i 2012. Som en del av kommunereformen til Regjeringen Solberg ble reglene om samkommune tatt ut av kommuneloven. Innherred samkommune ble oppløst 31. desember 2017.

Utvalgsmøtet ble i hovedsak brukt til interne drøftelser om utvalgets arbeid.

Utvalget fikk i tillegg presentert Totalberedskapskommisjonens arbeid av utvalgsleder Harald Sunde, med særlig oppmerksomhet på utfordringsbildet og konsekvenser for kommunene. Videre fikk utvalget en orientering om saksbehandling i kommunene mv. sett fra Sivilombudet, v/ sivilombud Hanne Harlem.

Reisebrev fra Finland

Generalistkommuneutvalget var 23.-25. mai på studietur til Helsinki for å lære om det finske kommunesystemet og hvordan ulike reformer har vært gjennomført de siste 10-15 årene.

Etter flere runder med struktur-reformer vedtok det finske parlamentet i juni 2021 «Sosial og hälsovärdsreformen». Reformen innebærer at kommunenes oppgaver innenfor helse, omsorg og redningsvesenet flyttes fra kommunene til 21 nyopprettede folkevalgte, regionale organ; «välfärdsområden». Bakgrunnen for reformen er blant annet aldrende befolkning, synkende fødselstall og økende kostnader. Det ble gjennomført valg til styrene i velferdsområdene («välfärdsområdesfullmäktige») i januar 2022. Ansvaret for tjenestene overføres til områdene fra 1. januar 2023. Alle inntekter og utgifter kommunene har knyttet til disse tjenestene, overføres til velferdsområdene. Det tilsvarer omtrent 50 prosent av kommunenes nåværende budsjetter.

Utvalget startet hos Kommunförbundet (Finlands KS), hvor utvalget hadde møte med

administrerende direktør Minna Karhunen, spesialist Karri Vainio, direktør for juridiske anliggender Juha Myllymäki, planlegger for internasjonale anliggender Paula Kosunen. Her fikk utvalget høre om den nye reformen sett fra kommunesektoren.

Deretter dro utvalget på kommunebesøk. Sjundeå kommune er en tospråklig kommune (finsk majoritet) med 6198 innbyggere som ligger om lag 45 minutter fra Helsinki. Her møtte utvalget formann i kommunestyret Merja Laaksonen, kommunaldirektør Juha-Pekka Isotupa, grunnsikkerhetsdirektør Cathrinne Wetterstad og administrasjonsdirektør Niko Kannisto, som fortalte om hvordan kommunene håndterer den nye reformen.

Ingå kommune er en tospråklig kommune (svensk majoritet) med 5349 innbyggere som også ligger om lag 45 minutter fra Helsinki. Her møtte utvalget Kommunaldirektør Robert Nyman, styreleder Henrik Wickström og basissikkerhetssjef Anne Öhman.

På dag to var det først møte med Social- og hälsovårdsmnisteriet, hvor regjeringsråd Auli Valli-Lintu fortalt om det langvarige arbeidet som har ledet fram til dagens reform. Etter en hyggelig lunsj på den norske ambassaden ble dagen avsluttet hos Finansministeriet der rådgiverne Suvi Aavolainen og Erkki Papunen fortalte om deres arbeid med å utvikle kommunesektoren videre til å håndtere dagens og fremtidige utfordringer. Man kan lese mer om dette arbeidet på departementets hjemmeside: Alternativ förbereds till framtidens kommunpolitik – Valtiovarainministeriö (vm.fi)

Dag tre møtte utvalget ordfører Toini K. Laine i Inari kommune. Kommunen ligger helt nord i Finland, har ca 6 850 innbyggere og er i omfang den største finske kommunen. Utvalget fikk bl.a. høre om utfordringer ved å være en distriktskommune i Finland. I tillegg hadde utvalget et internt møte.

Utvalget hadde denne gang lokaldemokrati og digitalisering på agendaen.

Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning holdt et innlegg med tittelen: Hvordan fungerer lokaldemokratiet i norske kommuner. Hovedtemaer i innlegget var innbyggernes og folkevalgtes vurderinger av lokaldemokratiet og lokaldemokratiets bæreevne.

Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan innbyggerne og de folkevalgte vurderer lokaldemokratiet. Det er også forskjeller mellom innbyggerne og de folkevalgte; der de folkevalgte gjennomgående gir lokaldemokratiet bedre skussmål enn innbyggerne.

Digitalisering og teknologiutvikling er en sentral driver i samfunnsutviklingen. Digitalisering representerer en av flere nødvendige svar på behovet for omstilling som følge av demografiendringer. Samtidig er det krevende for mange kommuner å drive utvikling på dette området og kommunene er derfor avhengig av å samarbeide på tvers, med KS og andre forvaltningsnivåer. Direktør for digitalisering og innovasjon i Bergen kommune, Kjetil Århus, holdt innlegg for utvalget om digitalisering i kommunesektoren, blant annet om ulike typer samarbeid. Christine Hafskjold fra Kommunal- og distriktsdepartementet holdt innlegg om muligheter og utfordringer ved bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Utvalget brukte også møtet til å diskutere utkast til tekster om kartlegging av og beskrivelse av generalistkommunesystemet og utviklingen av det, som er del av utvalgets mandat.

På grunn av smittesituasjonen deltok de fleste av medlemmene digitalt på det niende utvalgsmøtet.

Utvalget fikk innspill fra Distriktssenteret, kompetansesenteret for distriktsutvikling. De orienterte om elementer ved å være en kommune i distriktene, blant annet knyttet til områdene kommunal planlegging og innovasjon og kom med synspunkter på hvordan det kan legges til rette for utvikling i distriktskommuner.

Deretter presenterte Menon Economics kartleggingen de foretar for utvalget, om omfanget av
kommuner som har utfordringer med å løse sine oppgaver. Kartleggingen er omfattende, og Menon har blant annet hatt kontakt med statsforvalterne og ulike fagdirektorat. Endelig rapport skal foreligge innen utgangen av februar 2022.

Finansdepartementet presenterte Perspektivmeldingen 2021, Meld. St. 14 (2020–2021). Perspektivmeldingen 2021 drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv.

I tillegg diskuterte utvalget møteplanen for 2022, og mulige større innspillsmøter våren 2022.

Generalistkommuneutvalgets åttende møte ble gjennomført på Otta.

Utvalget møtte fylkeskommunedirektør i Innlandet fylkeskommune Tron Bamrud. Han fortalte om fylkeskommunens forhold til kommunene, blant annet områder der det er særlig tett samhandling og relasjoner. Han gav også mer overordnete innspill om generalistkommunesystemets virke, sett fra en fylkeskommunes ståsted.

Resten av første møtedag var satt av til internt møte, der utvalget hadde innledende diskusjoner om alternativer og tilpasninger til dagens generalistkommunesystem.

Andre møtedag møtte utvalget kommunene i Nord-Gudbrandsdalen: Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå kommuner. De ga utvalget en bred presentasjon, bl.a. om hvordan de fungerer som generalistkommuner, hvordan de samarbeider, herunder organisering av det interkommunale poliske rådet, utfordringer og utviklingstrekk i området samt enkelte aktuelle utviklingsprosjekter.

Til slutt møtte utvalget Statsforvalter i Innlandet Knut Storberget. Han orienterte om Statsforvalterens kontakt med og aktiviteter rettet mot kommunene i Innlandet og hans erfaringer med kommunene. Han drøftet også sentrale momenter i generalistkommunesystemet med utvalget.

Generalistkommuneutvalget hadde møte i Oslo 20. Oktober 2021. På dagsorden stod både interne diskusjoner og møte med Storbynettverket og Barne- ungdoms og familiedirektoratet.

Både ordførere og kommunedirektører fra Storbynettverket var godt represenert i møtet, både fysisk og digitalt. De var opptatt av at utvalgets arbeid er viktig, og de formidlet innspill til hva de mener utvalget bør ha med videre i sitt arbeid. De var blant annet opptatt av også storbyenes rammer og forutsetninger må være tema for utvalget, og deres forhold til og kapasitet til sine nabokommuner.

Direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald holdt et innlegg om barnevernet i et generalistkommuneperspektiv. BUFdir var opptatt av at det ofte er svært små fagmiljøer som skal håndtere vanskelige saker, og tjenesten blir da veldig sårbar.

Utvalget hadde også gode interne diskusjoner om arbeidet med rapporten.

Det 6. utvalgsmøtet ble gjennomført i Øst-Finnmark. På turen møtte utvalget til sammen 7 kommuner som fortalte om utfordringer og muligheter som generalistkommuner i Finnmark.

I Berlevåg ble utvalget tatt godt imot av rådmannen i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen, som hadde bistått med å arrangere et møte mellom utvalget og kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby og Tana. Ordførere og kommunedirektører fortalte om utfordringer som generalistkommuner i Finnmark, og temaer de mente generalistkommuneutvalget burde være oppmerksom på.

Alle pekte på utfordringer med å være generalistkommune, da det er mange krav og regler som skal fylles, det er små fagmiljøer og det er vanskelig å rekruttere. I tillegg er det store avstander mellom kommunene. Tana kommune pekte også på utfordringer med å finansiere et dobbelt tjenestetilbud på grunn av samisk språk. Nesseby mente de var avhengig av kjøp av tjenester. Her ble planområdet nevnt spesifikt, og det var et område rådmannen mente ville bli mer og mer krevende fremover. Det ble også pekt på utfordringer med mangel på spesialisert kompetanse, og at statlige tjenester i stor grad er langt unna.
Både Båtsfjord og Berlevåg pekte på at de ikke klarer å levere alle lovpålagte tjenester og å oppfylle alle krav, at det er mangel på kompetanse og folk, noe som fører til et driftsfokus og ingen, eller svært lite kapasitet til å drive nødvendig utviklingsarbeid.

De fire kommunene har noe interkommunalt samarbeid, men på noen områder er også det vanskelig i et område med store avstander mellom kommunesentrene. De fire kommunene har nå blitt enige om å utvikle et balansert vertskommunesamarbeid, der oppgaver som de skal samarbeide om fordeles mellom kommunene noe som betyr at ingen skal gjøre alt, men alle skal gjøre noe.

Når det gjaldt andre løsninger ble det blant annet nevnt at staten må styre mindre på innsatsfaktorer og mer på mål, og at noen oppgaver bør vurderes flyttet t opp til fylkeskommunen.

Foto: KMD

Åpen

Møtet ble avsluttet med et innlegg fra professor Kjell Arne Røvik fra Universitetet i Tromsø, om det nordnorske paradokset som handler om at det i Nord-Norge har vært en sammenhengende økonomisk vekst i lang tid, men som ikke gir uttelling i form av blant annet økt bosetting og befolkningsøkning. Han pekte på seks forklaringer for dette paradokset; nordnorske kvinner får færre barn enn i resten av landet, færre kommer tilbake etter å ha studert andre steder, økende pensjonistflytting, økende frikobling mellom bosted og arbeidssted, mindre variert jobbmarked og lite ledige hus for de som ønsket å flytte tilbake.

Etter et fint opphold på Kongsfjord gjestehus dro utvalget videre til Vadsø der utvalget møtte både Vadsø og Vardø kommuner. Vadsø og Vardø pekte på mange av de samme utfordringene som de andre kommunene, men la spesielt vekt på at de må bli flinkere til å drive med samfunnsutvikling, da dette er grunnlaget for vekst, tilflytting og å hindre utflytting. Tjenester som er innbyggernære leveres bra, men myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling er utfordrende. Samarbeid mellom kommunene eksisterte, men ikke i så stor grad.

Foto: KMD

Åpen

Deretter kjørte utvalget tilbake til Kirkenes der deler av utvalget møtte Sør-Varanger kommune. Her fikk utvalget en god redegjørelse for alle deler av virksomheten i en kommune, og fikk høre at også mellomstore kommuner som Sør-Varanger har utfordringer med å tiltrekke seg nok kompetanse.
Utvalget hadde også et kortere internt møte underveis.

Neste møte arrangeres 20. oktober i Oslo.

Dette var utvalgets første ikke-digitale møte, og utvalget var fornøyd med å kunne sitte i samme rom og dele synspunkter og diskutere.

Utvalget fikk denne gangen presentert innlegg og synspunkter fra flere aktører.

Professor ved Universitetet i Oslo, Signy Vabo, hold innlegg med tittelen «Smartere statlig styring av kommunesektoren.»

KS ved Helge Eide, Frode Lindtvedt og Therese Håkonsen Karlseng redegjorde for synspunkter fra KS til utvalgets arbeid.

Rådmann i Kongsberg kommune Wenche Grinderud orienterte om driften av kommunen og hvilke utfordringer Kongsberg kommune har.

I Sverige ble utredningen «2020:8 Starkare kommuner – med kapacitet att klara välfärdsuppdraget», som behandler mange av de samme temaene som generalistkommuneutvalget, levert i 2020, og utvalget fikk utredningen presentert av Sverker Lindblad, som var hovedsekretær for utvalget.

Til slutt fikk utvalget presentert demografiutvalgets arbeid, «NOU 2020:15 Det handler om Norge» av Åslaug Krogsæter, som var medlem i utvalget og er kommunedirektør i Stad kommune.

Utvalget diskuterte og ga tilslutning til et utkast til disposisjon for utvalgets utredning, som ble presentert av sektretariatet.

Utvalget hadde også denne gang et digitalt møte i 1,5 dag.

Tema for møtet var samfunnsutviklerrollen med fokus på planlegging, samt statlig styring.  Seniorrådgiver Erik Sveistrup fra Planavdelingen i KMD holdt innlegg om generalistkommunen og planlegging. Temaet for innlegget var blant annet at flere små kommuner har utfordringer med kapasitet og kompetanse, men at også staten pålegger mange krav og oppgaver.

Jan-Peder Andreassen, fagdirektør for hos statsforvalteren i Troms og Finnmark, og utvalgsmedlem, holdt innlegg om planstatus og oppfylling av plankrav etter loven. Det ga et tydelig bilde av at det over hele landet og i mange kommuner er utfordrende å skulle møte alle lovkrav i plan- og bygningsloven, selv om utfordringen nok er størst i de minste kommunene.

Sekretariatsleder for inntektssystemutvalget, Karen Nystad Byrhagen, presenterte inntektssystemet for kommunene. Inntektssystemet er en sentral del av generalistkommunesystemet. Utvalget fikk også presentert mandatet til inntektssystemutvalget.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring presenterte resultater fra to rapporter de har utarbeidet om statlig detaljstyring av kommunene. Tidligere Difi gjennomførte en undersøkelse av statlig detaljstyring av områdene skole, helse og miljø i perioden 1999 – 2009, og den samme undersøkelsen igjen i perioden 2010 – 2015. Rapportene finnes her.

Utvalget er samstemt i at å vurdere generalistkommunesystemet og kommunenes forutsetninger for å være generalistkommuner, også innebærer å se på hvordan staten forholder seg til kommunene og hvordan forholdet mellom stat og kommune har utviklet seg.

Utvalget har også diskutert definisjon av generalistkommuneprinsippet og en mulig modell for generalistkommunesystemet, som er nyttig for å avgrense og definere utvalgets oppdrag.

Det ble også diskutert utredningsoppdrag som utvalget vil sette i gang. Disse lyses ut.

Utvalget hadde også denne gang et digitalt møte i 1,5 dag. Tema for møtet var kommunenes tjenesterolle og interkommunalt samarbeid. Det var innlegg fra Utdanningsdirektoratet og Helsetilsynet, som begge, sammen med statsforvalterne, har ansvar for statlig tilsyn med kommunene på sentrale tjenesteområder. En representant fra Statsforvalteren i Nordland holdt innlegg om tjenesterollen til kommunene i Nordland og hvilke utfordringer kommunene har i denne rollen. Nordland har utfordringer med store reiseavstander og det er mange små og sårbare kommuner. Utvalgsmedlem og direktør for helse og sosialavdelingen hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal Grete Teigland holdt innlegg om hvordan statsforvalteren driver tilsyn med tjenester i kommunen, hva de ser som er utfordringer og hvordan kommunikasjonen mellom statsforvalteren og kommunene er.

Utvalget diskuterte at det er vanskelig å gi vurderinger av kommunenes tjenester, da det er og skal være variasjon mellom kommunene. Utvalget vil ikke fokusere på resultater i tjenestene, men heller søke å beskrive generelle trekk knyttet til kompetanse, kapasitet og andre rammevilkår, samt undersøke omfanget av kommuner som har store utfordringer med å opprettholde krav til tjenestene.

Temaet interkommunalt samarbeid var også på dagsorden. Geir Vinsand fra Nivi analyse innledet om omfang av interkommunalt samarbeid. Utvalgsmedlem og kommunedirektør Ola Helstad fortalte om sine erfaringer med interkommunalt samarbeid.

Utvalget er opptatt av å balansere bildet av interkommunalt samarbeid. Utvalget ser ikke på samarbeid som noe negativt i seg selv, men vil undersøke nærmere om effekter av interkommunalt samarbeid, spesielt effekter på politisk og administrativ styring.

Utvalget gjennomførte sitt andre møte, torsdag 18. februar 2021. Dette møtet ble også gjennomført digitalt. Utvalget diskuterte forståelse av mandatet, hvordan utvalget skal tolke generalistkommunesystemet, og rammeverk for videre arbeid med kartlegging og vurdering.

Professor ved Universitet i Bergen, Yngve Flo var invitert til å holde innlegg om Generalistkommunen og generalistkommunesystem – begreper og opphavshistorien. Utredningsleder Stein Ove Pettersen i sekretariatet presenterte kommune-Norge i grenser og tall, med hovedfokus på demografiutviklingen fram til i dag, og prognoser fremover.

Etter innleggene diskuterte utvalget hvordan utvalget skal løse de to første delene av oppdraget; kartlegge og analysere dagens generalistkommunesystem, og hvordan det har utviklet seg den senere tid, samt vurdere forutsetninger og rammer kommunene har for å kunne være en generalistkommune, i dagens og framtidens velferdssamfunn.

Forholdet mellom kommune og stat, og hvordan det har utviklet seg, både med juridiske, finansielle og pedagogiske virkemidler, samt oppgavefordelingen vil være sentrale temaer i beskrivelsen av utviklingen av systemet. Kommunenes fire roller vil være et rammeverk for å beskrive og vurdere kommunenes forutsetninger for å være generalistkommuner.

Utvalget vil i hovedsak jobbe med disse problemstillingene frem mot sommeren og tidlig høst, før del tre av oppdraget; om alternativer til generalistkommunesystemet, vil komme på dagsorden.

Utvalget ønsker innspill fra kommuner og andre aktører. Utvalget vil invitere til møter, men ønsker også innspill via nettsiden.

Neste møte avholdes digitalt 24.- 25. mars. Deretter blir det nytt møte i slutten av april.

Utvalget hadde sitt første møte 27. januar 2021. Møtet ble avholdt digitalt, og ble ledet av utvalgsleder Tom Cato Karlsen, statsforvalteren i Nordland. Alle øvrige medlemmer av utvalget var til stede digitalt, i tillegg til sekretariatet.

Møtet ble åpnet med en hilsen fra statsråd Nikolai Astrup. Statsråden la i sitt innlegg vekt på at bakgrunnen for hvorfor utvalget ble nedsatt er å få en vurdering av kommunesystemet, dets utvikling og hvordan det er rigget for å møte framtidas utfordringer. Kommentator i Kommunal rapport, Jan Inge Krossli, var deretter invitert til å holde et innlegg om generalistkommunen i Norge.

Deretter brukte utvalget litt tid på å bli kjent med hverandre gjennom å presentere seg selv og dele hvilke forventninger medlemmene har til arbeidet fremover.

Utvalgsleder presenterte mandatet og det ble en åpen diskusjon om hva utvalgsmedlemmene tenker om mandatet. Utvalget er enig i at mandatet er bredt. Utvalget må derfor bruke mer tid på å definere hva som skal gjøres, og hvordan. Det blir også viktig å finne en balanse mellom de ulike delene av mandatet. I tillegg til å vurdere alternativer til generalistkommunesystemet, skal utvalget også vurdere hva som eventuelt må endres for å beholde systemet slik det er i dag.

Utvalget er enig i at det er viktig med kommunikasjon utad underveis i arbeidet. Medlemmene er positive til å informere om utvalgets arbeid ved henvendelser fra media. I tillegg er det åpnet for å kunne gi innspill på utvalgets hjemmeside.