Nytt utvalgsmedlem

Regjeringen har oppnevnt Christian Tynning Bjørnø, som nytt medlem av utvalget. 36 år gamle Tynning Bjørnø har tidligere sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet og var i perioden 2013-2017 medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomitéen. Han har også vært daglig leder av Folkehøgskolerådet. I dag er han leder av Konfliktrådet i Sør-Øst. Vi ønsker Christian velkommen til utvalget.

Utvidet mandat

Det nye mandatet er ikke veldig ulikt utvalgets første mandat, men har noen tillegg:

  • Utvalget skal vurdere hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for eventuell vekst i folkehøgskolesektoren.
  • Utvalget skal vurdere hvordan finansieringsordningen for folkehøgskoler kan bidra til at folkehøgskoler i størst mulig grad er mangfoldige og et reelt tilbud for alle.
  • Utvalgets arbeid skal inkludere innspill fra hele bredden i norsk samfunnsliv, herunder også partene i arbeidslivet.

Nytt mandat for offentlig utvalg om folkehøgskolene

Bakgrunn og utfordringer
Regjeringen mener at folkehøgskoler er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet. For
mange unge mennesker utgjør et år på folkehøgskole en viktig og annerledes erfaring i tiden
mellom videregående opplæring og videre utdanning eller arbeidsliv. Staten bruker om lag
1 mrd. kroner på tilskudd til folkehøgskoler i året og mer enn en av ti ungdommer tar et år på
en av landets 80 folkehøgskoler. Folkehøgskolen tilbyr et bredt spekter av kurs på ulike
fagområder, og skolene er eksamensfrie. Ved siden av læringen er også den sosiale
dimensjonen en viktig del av folkehøgskoleåret. Til tross for at folkehøgskolene spiller en
viktig rolle i utdanningstilbudet vårt, har vi lite systematisert kunnskap om innholdet og
kvaliteten i folkehøgskolene og elevene som går der.

Folkehøyskoleloven har en vid formålsparagraf om å fremme folkeopplysning og
allmenndannelse. Dette henger sammen med tradisjonen til folkehøgskolene om å være en
skole for hele mennesket, hvor man skulle lære både av, om og for livet. Det er ikke gjort
større endringer i folkehøgskolepolitikken på lang tid. Forrige NOU om folkehøgskoler, NOU
2001: 16 Frihet til mangfold – om folkehøgskolenes rammevilkår, ble lagt fram for 20 år
siden.

Folkehøgskolesektoren har de siste årene jevnlig uttrykt et ønske om å bidra til å løse ulike
samfunnsutfordringer, som for eksempel å bidra til økt gjennomføring i videregående
opplæring og høyere utdanning, og å bidra til integrering. Det er behov for en større
diskusjon av hva samfunnsoppdraget til folkehøgskolene skal være og hvilken plass
folkehøgskolene skal ha i utdanningssamfunnet.

Det er også behov for en gjennomgang av de økonomiske og juridiske rammevilkårene for
folkehøgskolene. Det er et særlig behov for en helhetlig vurdering av godkjenningsordningen.
De siste årene har det vært en økning i antall søknader om godkjenning av nye
folkehøgskoler. De fleste søknadene fyller lovens formelle vilkår for godkjenning, og
prioriteringen mellom søkerne beror dermed i dag på en bred skjønnsmessig vurdering.
Regjeringen vil at folkehøgskolene skal gi et tilbud med god kvalitet. Folkehøgskolenes
faglige frihet og brede samfunnsoppdrag er et kjennetegn ved skoleslaget. Loven stiller krav
om prosedyrer for selvevaluering og kvalitetsutvikling, men det er i liten grad presisert om
dette også skal omfatte den faglige kvaliteten ved kursene. Det er behov for en vurdering av
hva som kjennetegner god faglig kvalitet i folkehøgskolene og hvordan kvaliteten kan
videreutvikles og opprettholdes.

Problemstillingene utvalget skal vurdere
Gjennom en bred gjennomgang av folkehøgskolesektoren skal utvalget utrede
folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og vurdere hvilke rammebetingelser som kan
bidra til at folkehøgskolene fyller denne rollen. Utvalget skal særlig vurdere følgende:

  • hva som bør være folkehøgskolenes samfunnsoppdrag, herunder hvordan skolene kan bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer
  • hva som kjennetegner god faglig kvalitet i folkehøgskolene
  • hvordan man kan videreutvikle og sikre den faglige kvaliteten ved folkehøgskolene
  • behovet for kunnskap om folkehøgskolene, utdanningene og elevene som går der og hvordan man kan sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag framover
  • økonomiske og juridiske rammevilkår for folkehøgskolene, herunder systemet for godkjenning av nye skoler

Føringer for arbeidet
Det skal ligge til grunn for arbeidet at folkehøgskolene fortsatt skal være et supplement til det
formelle utdanningssystemet. Folkehøgskolene skal være et tilbud som hovedsakelig retter
seg mot unge voksne. Langkurs med obligatorisk internat skal utgjøre skolenes
kjernevirksomhet. Som hovedregel skal folkehøgskolene fortsatt være eksamensfrie.

Alle vurderinger skal begrunnes, og økonomiske, administrative og andre vesentlige
konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen.
Utvalget skal vurdere om forslag kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettramme. Det
skal legges til grunn at tilskuddsordningen for folkehøgskolene er budsjettstyrt.

Utvalget kan ta opp spørsmål om tolkning eller avgrensning av mandatet med
Kunnskapsdepartementet. Departementet kan supplere mandatet ved behov. Utvalget må
legge til rette for innspill fra og dialog med berørte aktører.

Utvalget skal avgi utredningen i form av en NOU. Utvalget skal levere innstillingen innen 1.
oktober 2022

Utvidelse av mandatet
Folkehøgskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som er uten karakterer og eksamener, men som gir lærelyst og ny motivasjon i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet.

Veksten i folkehøgskolesektoren de siste årene har i stor grad kommet som resultat av budsjettforlik i Stortinget. Dette gjør at veksten har vært lite planmessig. Det kan også på sikt skape en ubalanse mellom vekst i eksisterende skoler og nye skoler. Utvalget skal vurdere hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for ev. vekst i folkehøgskolesektoren. Utvalget skal også vurdere hvordan finansieringsordningen for folkehøgskoler kan bidra til at folkehøgskoler i størst mulig grad er mangfoldige og et reelt tilbud for alle.

Utvalgets arbeid skal inkludere innspill fra hele bredden i norsk samfunnsliv, herunder også partene i arbeidslivet.