NOU om helhetlig gjennomgang av musikkfeltet.
Čájet dán siiddu sámegillii
1. Bakgrunn
Norge har et rikt og mangfoldig musikkliv som spenner fra profesjonelle symfoniorkestre til musikkaktiviteter i barnehage og skole, kulturskole og høyere utdanning, til en omfattende musikkfrivillighet med kor, korps, orkestre, spelemannslag og band. Det omfatter et mangfold av klubber og festivaler, en infrastruktur av øvingslokaler, scener og institusjoner, profesjonelle utøvere, orkestre, kor- og vokalensembler og band, organisasjoner, kompetansesentre, samt profesjonelle miljøer for produksjon, distribusjon, salg og forvaltning av levende og innspilt musikk og musikkrettigheter. Musikk bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte.
De ulike delene av musikkfeltet eksisterer parallelt, i relasjon til hverandre og fungerer i sammenheng. Det økonomiske grunnlaget for aktørene varierer etter bl.a. musikkens sjanger, kommersielle potensiale, popularitet, kvalitet, tilgang til profesjonelle bransjeaktører og markedsadgang. Det er også tett knyttet til internasjonal utvikling innen teknologi, økonomi og samhandling. Offentlige myndigheter både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå bidrar gjennom ulike virkemidler og tiltak til å støtte opp under musikklivet i Norge. Staten har et særskilt ansvar for å ivareta enkelte kulturuttrykk, for eksempel samisk musikk og folkemusikk.
Musikkfeltets organisering og det offentliges økonomiske, juridiske og organisatoriske virkemidler er et resultat av historisk etablerte praksiser og politiske prosesser. I dag er det derfor vanskelig å se helheten i musikkpolitikken og hvordan de ulike virkemidlene virker sammen. En helhetlig gjennomgang av musikkfeltet vil bidra til oppdatert og ny kunnskap og gi nye analyser som kan ligge til grunn for framtidig politikkutvikling.
I Hurdalsplattformen har Regjeringen uttalt mål for kulturpolitikken. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Folk skal ha mulighet til å oppleve musikk både som deltakere og publikum, gjennom frivilligheten, skolen og i det profesjonelle musikkfeltet. Regjeringen vil legge til rette for flere kulturarbeidsplasser, sikre kulturinstitusjonene og satse på det frie feltet.
Regjeringens mål med utredningen er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet.
2. Oppdrag
Formålet med utredningen er en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.
Utvalget skal kartlegge roller og aktiviteter, samt sammenhenger mellom aktører, virksomheter, institusjoner og det frie feltet. Oversikten skal både dekke de delene av musikksektoren som finansieres av offentlige driftstilskudd og tilskuddsordninger, og de delene som får lite eller ingen offentlig støtte.
Gjennomgangen skal ta utgangspunkt i hvordan musikkfeltet fungerer i dag, se på utviklingen over tid, og vurdere utviklingsbehov og -muligheter i et langsiktig perspektiv. Den har hele landet som nedslagsfelt og skal også se det norske musikkfeltet i en internasjonal kontekst. Utredningen skal se virkemiddelbruk og lovverk i sammenheng på tvers av departementer og politikkområder.
Følgende aspekter og problemområder utredes spesielt:
- Utvalget skal skaffe kunnskap og oversikt over musikklivet i Norge, inkludert internasjonal aktivitet. Gjennomgangen skal vurdere volum, innretning, samordning og arbeidsdeling på ulike nivå og gjennom hele musikklivets verdikjede, samt identifisere sjangerforskjeller og ulike behov innenfor disse.
- Utvalget skal gjennomgå statlig virkemiddelbruk innenfor musikk og hvordan den bidrar til å sikre aktivitet i det frie feltet, frivilligheten og institusjonene. Virkemidler under alle aktuelle departementer skal inngå.
- Utvalget skal se på forholdet mellom statlig, regional og lokal finansiering. Dette innebærer en kartlegging og vurdering av den direkte statlige finansieringen til virksomheter med regionalt nedslagsfelt. Utvalget skal også se på regionale og lokale virkemidler innenfor musikk – både til det profesjonelle og frivillige musikklivet. Det vil også kunne være relevant å vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommuner, fylkeskommuner og staten.
- Utvalget skal kartlegge musikknæringene i Norge, og utrede hvordan dagens ordninger for økt musikkeksport fungerer. Det skal se på hvordan de økonomiske rettighetene til norsk musikk forvaltes, identifisere eventuelle svakheter i næringskjeden, kompetansebehov, potensiale for utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og hva som trengs for å øke eksportinntektene til norske utøvere og opphavere. Utvalget skal synliggjøre muligheter for å styrke konkurransekraft, verdiskaping og sysselsetting innenfor musikkfeltet.
- Utvalget skal utarbeide en oversikt over pengestrømmer i musikkfeltet tilknyttet økonomien i konsert- og turnévirksomhet, oppdragsvirksomhet, opphavsrettslige vederlag og økonomi for innspilt musikk.
- Utvalget skal se på utviklingen i publikums konsum av musikk som følge av den digitale utviklingen på feltet. Utvalget skal vurdere hvordan det kan etableres virkemidler for økt norskandel i strømming, radio og tv.
- Utvalget skal vurdere myndighetenes samlede digitaliseringspolitikk med betydning for musikkfeltet. Vurderingen skal løfte utfordringer i forholdet mellom nasjonal politikkutvikling og globale utviklingstrender, og myndighetenes mulighet for å regulere, justere, kompensere og/eller utvikle norske virkemidler i møte med plattformisering og markedsutvikling.
- Utvalget skal undersøke hva som fremmer og hva som hemmer likestilling, deltagelse, inkludering og rekruttering i musikklivet, særlig blant barn og unge. Det skal identifisere hva som forårsaker skjevheter og barrierer for deltakelse.
- Utvalget skal kartlegge samspillet og den gjensidige avhengigheten mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet.
- Utvalget skal identifisere ulike typer verdier som musikk bidrar til å skape for individer, grupper og samfunnet som helhet. Dette inkluderer blant annet direkte verdiskaping, økonomiske ringvirkninger, kunstnerisk verdi, verdi for kunnskap og ferdigheter, helse, kulturelle rettigheter, demokratisk ytringsrom, felleskapsverdier og inkludering av ulike grupper i samfunnet.
På grunnlag av gjennomgangen skal utvalget vurdere om det offentliges virkemidler og tiltak er godt nok tilpasset musikkfeltets behov, muligheter og utfordringer. Utvalget skal foreslå tiltak rettet mot både myndighetene og sektoren selv. Utvalget skal utrede minst ett alternativ for offentlige virkemidler og tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens ressursbruk på området.
3. Avgrensning og forhold til annet pågående arbeid
Utredningen skal gjennomgå musikkfeltet, og skal avgrenses fra øvrige kunstområder og andre deler av kulturfeltet som ikke hører naturlig inn under musikkfeltet.
Det pågår flere tilgrensede arbeider iverksatt av regjeringen som også omfatter musikkfeltet. Kunstnermeldingen, som legges frem i 2023, tar utgangspunkt i at kunstnere skal ha gode muligheter til å virke som kunstner både nasjonalt og internasjonalt. Kunstnere skal og ha rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og være tydelig inkludert i kunstnerrelevante politikkområder. Kunstnere skal også kunne virke som kunstner over hele landet. Meldingen vil kunne være et bakgrunnsdokument for utredningsarbeidet om musikkfeltet. Kulturfrivillighetsstrategien legges fram våren 2023. Den vil bidra til å se kulturfrivillighetens rolle i oppnåelse av kulturpolitiske mål om bred deltakelse og tilgang på kunst og kultur lokalt og regionalt. Det er et mål å sikre kulturfrivilligheten gode rammebetingelser for kulturutøvelse, som tilgang på lokaler og tilskudd. Regjeringen har satt i gang en utredning av regionale kulturfond som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.
4. Administrativt
Utvalget vil få et eget sekretariat, administrativt tilknyttet Kultur- og likestillingsdepartementet. Utvalget kan ved behov innhente faglig bistand og innspill underveis, blant annet fra ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalget skal legge utredningsinstruksen til grunn. Utvalget skal redegjøre for økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene.
Utvalgets rapport i form av en NOU skal legges fram for Kultur- og likestillingsdepartementet våren 2025. Rapporten skal skrives på et klart språk som kan forstås av alle aktuelle målgrupper. Utvalgets budsjett vil bli fastsatt av departementet. Om godtgjøring gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i Statens personalhåndbok om godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg.