Musikkens betydning for helse og utvikling:
Jeg skriver dette innspillet både som musikkterapeut som arbeider innen psykisk helsearbeid i kommunen og som mor til barn i barneskolen. Som rollene mine indikerer, er jeg særlig opptatt av musikkens betydning for helse, kreativ og mental utvikling, inkludering og evne til samspill. Innen psykisk helsearbeid, enten i spesialisthelsetjenesten eller i det kommunale psykiske helsearbeidet, har kultur, og spesielt musikk, tradisjonelt fått lav prioritet. Dette til tross for at musikkterapi er anbefalt som behandlingsform av Helsedirektoratet. Eks. på Stavanger universitetssykehus var det 10 år siden ansatt seks musikkterapeuter, nå er det bare to igjen begrunnet med dårlig økonomi.
Musikk i skolen:
Også i skolen er musikkfaget ofte prioritert lavt, og det er bekymringsfullt. Min datter, som går i syvende klasse, har ikke hatt en eneste musikktime hvor hun har vært aktivt musikalsk engasjert. I stedet ser de filmer om musikk, lager presentasjoner om musikkhistorie, gjør kahoot og musikkbingo. Dette er aktiviteter som ikke gir de kroppslige, praktiske opplevelsene som musikkfaget egentlig skal tilby. Musikkundervisning skal gi elevene mulighet til å uttrykke seg musikalsk, synge, danse og spille instrumenter – alt som er viktig for den mentale og emosjonelle utviklingen til barn og unge.
Når vi deltar i musikk, enten som lyttere eller utøvere, trener vi hjernen til å føle oss sammenkoblet med andre mennesker, uavhengig av bakgrunn, språk eller kulturell kontekst. Musikk skaper et rom for felles opplevelser som kan styrke vår evne til å forstå andres følelser og behov – en essensiell ferdighet i møte med mennesker fra andre kulturer.
Studier viser tydelig at musikk, og særlig musikalsk samspill, fremmer evnen til emosjonell regulering, empati, samarbeid og kreativitet. I tillegg har musikk fysiologiske fordeler, som økt utskillelse av dopamin og oxytocin – hormoner som er knyttet til velvære, vitalitet og tilknytning. Dette er spesielt viktig i en tid hvor ungdom rapporterer om økende stress og psykiske helseproblemer. Det er derfor urovekkende at musikkfaget ofte undervises på en overfladisk måte, uten faglig kompetanse, noe som fører til at undervisningen blir teoretisk og lite aktiv.
Musikkens rolle i trivsel og sosial inkludering:
Trivselundersøkelser viser at elever opplever lavere trivsel i skolen, og jeg tror mye av dette kan knyttes til at det er få fag som gir rom for kreativ utfoldelse og praktisk aktivitet. Musikalsk aktivitet er en unik form for læring som aktiviserer både kropp og hjerne på en måte som ingen andre fag gjør. Det å være musikalsk aktiv – enten ved å synge, spille eller delta i samspill – skaper et fysisk og emosjonelt engasjement som styrker både individets mentale helse og evne til å samhandle med andre.
Barn med ADHD, barn som er utsatt for mobbing, og ungdom som er involvert i vold, kan ofte spores tilbake til mangel på erfaringer med konstruktivt samspill. Musikk, og særlig musikalsk samspill, gir en mulighet til å møte disse utfordringene. Gjennom musikk kan barn og ungdom utvikle økt affektbevissthet, lære å tone seg inn på andre, ta plass i et fellesskap, og samtidig gi rom for andre. Dette er ferdigheter som er avgjørende for god sosial interaksjon og personlig utvikling.
1. Økt tilgang på musikkterapeuter i psykisk helsearbeid:
For å øke tilgang på musikk som helseressurs og behandling i psykisk helsearbeid, bør det ansettes flere musikkterapeuter i både spesialisthelsetjenesten og kommunalt psykisk helsearbeid, spesielt rettet mot barn og unge. Musikkterapi har dokumenterte effekter på emosjonell regulering og sosial samhandling, og bør benyttes mer systematisk i behandling av psykiske helseutfordringer.
Tiltak:
• Økt finansiering for ansettelse av musikkterapeuter i kommuner og helseforetak.
• Økt bevissthet om musikkterapi som behandlingsmetode blant helsepersonell.
2. Utdanning og styrking av musikkfaget i skolen:
Skolen bør utdanne flere musikklærere som har kompetanse til å undervise aktivt i musikk, ikke bare teoretisk. Musikkfaget må også få mer plass i læreplanene for å gi elever muligheten til å utvikle sine praktiske ferdigheter, og fremme samarbeid, kreativitet og emosjonell utvikling.
Tiltak:
• Økt fokus på musikkpedagogikk i lærerutdanningen.
• Revidering av læreplaner for å prioritere aktiv musikkundervisning.
3. Musikk som verktøy for sosial inkludering og folkehelse:
Musikktilbud på lokalt nivå, som åpne kor og bandgrupper, bør være tilgjengelig for alle. Slike aktiviteter styrker fellesskap, reduserer sosial eksklusjon og fremmer mental helse. Kommuner bør støtte musikkprosjekter som er åpne for alle aldersgrupper og bakgrunner, og bidra til å bygge relasjoner og tilknytning.
Tiltak:
• Økte bevilgninger til kommunale musikkprosjekter og kulturtilbud for alle.
• Samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner og kulturinstitusjoner for å tilby musikktilbud på tvers av generasjoner.
4. Forebygging og tidlig innsats gjennom musikk:
Musikk bør brukes mer i forebyggende helsearbeid, spesielt for barn og unge i risikosonen. Musikkterapi og musikalsk samspill kan bidra til emosjonell regulering og sosial tilpasning, og kan være et viktig verktøy for å hindre psykiske helseproblemer på et tidlig stadium.
Tiltak:
• Øke tilgjengeligheten av musikkterapi i skoler og ungdomshus.
• musikk som et forebyggende verktøy i helsetjenester for barn og unge.
Konklusjon:
Musikk er et viktig verktøy for å fremme helse, kreativitet og sosial inkludering, både i psykisk helsearbeid og i skolemiljøer. Vi må prioritere å gi både barn og voksne muligheten til å være aktive i musikk, ikke bare som en teoretisk aktivitet, men som en kroppslig og følelsesmessig erfaring som kan bidra til bedre helse, utvikling og samarbeid. Jeg håper dette innspillet kan bidra til å sette musikk på agendaen som et viktig verktøy for å møte helse- og utdanningsutfordringer i samfunnet vårt.
Referanser
1. Bradt, J., & Dileo, C. (2014). Music interventions for mechanically ventilated patients. Cochrane Database of Systematic Reviews.
2. Chanda, M. L., & Levitin, D. J. (2013). The neurochemistry of music. Trends in Cognitive Sciences, 17(4), 179-193.
3. Hargreaves, D. J., MacDonald, R. A. R., & Miell, D. (2012). Handbook of Music and Emotion: Theory, Research, Applications. Oxford University Press.
4. Hallam, S. (2010). The power of music: Its impact on the intellectual, social and personal development of children and young people. International Journal of Music Education, 28(3), 269-289.
5. Taruffi, L., & Koelsch, S. (2014). The paradox of music-evoked emotions: Once more in search of a general model. Physics of Life Reviews, 11(4), 400-412.