Juliana Venter (mottatt 31.12.24)

En av Norges viktigste stolthet skal vare den høy kvalitet på nyskapende kunst, musikk og teater. En standard oppnådd med mange års støtte har også skapt et av de mest kulturelt utdannede målgruppene jeg noen gang har møtt. Som en profesjonelt sørafrikansk musiker som bor i Norge, har jeg førstehåndserfaring med å sammenligne resultatene av en finansiert Fri- musikkscene kontra en som knapt eksisterer på grunn av mangel på omsorg og finansiering.
Nordmenn skal være så stolte og ikke ta denne kvaliteten for gitt.
Vær du liker pop eller klassisk eller folkemusikk eller bluesmusikk,
Innovasjon kom alltid fra den fri scenen først.
Ingenting eller veldig lite ville vokst uten det. Jimmy Hendrix spilte akkorder ingen noen gang spilt før, George Martin som produserte Beatles ble påvirket av Stockhausen og Schönberg da han arrangerte violin kvartet til albumene deres. Phil Spector skapte noen av de mest solgte albumene i amerikansk historie med sin vegg av lyd som er inspirert av å lytte til Avant Garde -musikk. Uten finansiering vil alt dette gå seg tapt. Publikum vil bli late lytter/forbrukere uten omsorg for dybde eller kvalitet. Publikum er formet av det de blir utsatt for. Hellinisme er grunnlaget for vår sivilisasjon. Et samfunn uten dyp kunst, musikk og teater, kan ikke kalle seg sivilisert. Det er bare en mengde av menesker for konsum og tankeløs meningsløs tilværelse. Inflasjonen gjør det vanskelig for oss å overleve, vi jobber alle lange timer. Vi får betalt det vi tjente for 15 eller 20 år siden.
For å kunne spille piano eller cello eller fiolin eller et hvilket som helst instrument trenger du uendelige timer for å trene for å være utmerket. Og for å være oppfinnsom trenger du enda mer tid. Dette er ikke mulig når du må gjøre andre jobber for å overleve. Sør -Afrika har liten eller ingen finansiering for den fri kunst scenen. Noe som betyr at det meste av talentfulle på dette feltet forlot landet. Andre sluttet å spille. I dag møter vi en scene som er veldig underutviklet og et publikum som heller vil se rugby og drikke øl, de bryr seg ikke om hva de lytter til. Jeg har sett store artister utarmet og et samfunn fattigere i sin sjel for det. Ikke gjør den samme feilen.