Musikkutvalget
Oslo, 30.12.2024
Vår ref.: 24/100
Innspill til Musikkutvalgets arbeid fra Norges museumsforbund
Norges museumsforbund representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av departementstilhørighet eller om finansieringen kommer via Sametinget, fylkeskommuner, kommuner eller private midler. Museumsforbundet er en politisk uavhengig interesse-organisasjon som arbeider for å styrke museene faglig og ressursmessig. Flere av medlemmene i Museumsforbundet ivaretar samlinger knyttet til ulike deler av musikkfeltet og driver formidling av samlingene samt utøvende musikk innen ulike sjangre. Dette kan være innen klassisk musikk, som for eksempel KODE – komponisthjemmene og Ringve, moderne musikk som Rockheim, tradisjonsmusikk/folkemusikk som blant annet Setesdalsmuseet og Valdresmusea formidler og Jødisk museum i Oslo som bidrar til å synliggjøre og videreføre Klezmer-musikken som er jødisk-askenasisk musikktradisjon, fra Norge og Øst-Europa.
Det pågående arbeidet med å utforme er rapport som skal gi en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng, er av den grunn viktig for Museumsforbundet og våre medlemmer.
Regjeringens mål med utredningen er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, få til mer effektiv bruk av ressurser og opprettholde et fortsatt levende musikkliv i hele landet. Musikkutvalgets mandat og oppgave er å foreslå føringer for regjeringens utvikling av en musikkpolitikk som favner bredt og mangfoldig, og som er fremtidsrettet uten å miste fortiden ut av syne.
Spille på de eksisterende miljøer og ressurser i arbeidet med å styrke musikklivet landet over
Mange av museumsforbundets medlemmer er sentrale aktører og medspillere i det lokale musikklivet rundt om i landet ved at de er arenaer for og medarrangører av festivaler, konserter mm eller ved at de har formidlingsopplegg for skoler, både gjennom DKS og i andre formater, kriminalomsorgen eller andre grupper publikum. Vi mener av den grunn at man i arbeidet med en ny musikkpolitikk må ta med seg disse erfaringene og bygge videre på og utvikle de pågående samarbeidene slik at man kan bruke både eksisterende infrastrukturer og ressurser enda bedre. På denne måten kan man styrke de allerede etablerte miljøene og institusjonene.
I tillegg til disse oppgavene bidrar museene med en rekke andre oppgaver som Museumsforbundet mener Musikkutvalget bør merke seg og forsøke å innlemme i det videre arbeidet.
Mange museer driver faglig veiledning overfor forskere, plateprodusenter, musikere – både frilansere og orkestre samt kulturskulelærere. I tillegg bidrar museene med innspill til opplæringsplaner for musikk i grunnskole og kulturskole. Noen museer driver også undervisning på grunnskole og høgskolenivå – og tilbyr undervisning overfor frivillige lag og organisasjoner, som spelemanns- og danselag. Flere museer tilbyr også støtte og veiledning for miljøer som søker seg mot en UNESCO-innskriving av musikk og dans, slik Setesdalsmuseet/Aust-Agder museum og arkiv var viktig bidragsyter i arbeidet med UNESCO-søknaden for Setesdalsmusikken. Flere bidrar til politikkutforming og med faglig støtte til saksbehandling av ulike lokale tilskuddsordninger.
Museer driver også forsking både på hjemlig materiale og tradisjoner så vel som på internasjonalt materiale og problemstillinger. De bidrar med støtte til musikere som søker om kunstnerstipend. Ressurspersoner i museene er ofte representert i fagseksjonene i Kulturrådet, i styret for FolkOrg og Senter for folkemusikk og folkedans.
Museumsforbundet er kjent med FolkOrgs understrekning av at det er behov for flere regionale sentre. Vi vil minne om at det her finnes mange gode strukturer å bygge videre på, så svaret på en styrking er ikke alltid å etablere nye sentre, men like gjerne å bygge videre på etablerte strukturer. For eksempel har flere museer folkemusikkarkiv innad i egen organisasjon eller tett på, relevante samlinger av instrumenter, verktøy mv og formidling av folkemusikk i egen regi og i samarbeid med andre.
Museene er imidlertid ikke bare møtested og arenaer for opplæring, men tilbyr ofte kontorplass og et fagmiljø for et samlet musikkfelt. Et eksempel er Valdresmusea der instrumentmakerne, Hilme-stemnet, sommerkurset Strunkeveko og konsertscenen Hilme året rundt er del av det faglige fellesskapet til museet. I Sigdal er folkemusikksenteret lokalisert på museet og arbeidet her har en liknende struktur som i Valdres. Mange museer har i tillegg scener og ulike andre arenaer for formidling og utøvelse av musikk. Museenes rolle som lokale hubber for det lokale musikklivet må ikke undervurderes. Hybride organisasjonsmessige løsninger mellom museum og institusjoner i andre sektorer er dessuten løftet fram som ønskede framtidige løsninger i Stortingsmelding nr. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid det framtidige kultur.
Museumsforbundet mener at der man alt har slike eksisterende strukturer bør man bygge videre på disse i de regionene man i dag ikke har folkemusikksentre. Det vil kunne gi bedre effekt totalt sett, og bidra til økt kunnskap og kompetanse i de miljøene som allerede finnes. Flere samordnede og sterke miljøer vil gjøre disse både til mer attraktive samarbeidsparter og arbeidsplasser. God dialog om felles mål og retning og avklarte roller mellom museene og de ulike frivillige organisasjonene vil være avgjørende for å lykkes med dette. I en tid der økonomien i kommuner og fylkeskommuner blir mer anstrengt, og de overordnede prioriteringene i alle forvaltningsnivåer blir mer krevende, er dette et tilleggsargument for å få mest mulig igjen for det som bevilges. Hovedsaken er imidlertid å bygge og sikre fremtidig finansiering av gode og bærekraftige kunnskapsmiljøer som kan bidra i videreutvikling av ulike musikkfelt.
Dette kan gjøres på flere måter og samarbeid om søknader slik Valdresmusea og Valdres folkemusikkarrangement har samarbeidet om og som har bidratt til at de har mottatt tilskudd til et samarbeidsprosjekt om konsert- og foredragsturne i forbindelse med 200-årsmarkeringa for utvandringen i 2025.
Materiell og immateriell musikkultur
Museumsforbundet er opptatt av både det fortidige og samtidige på musikkfeltet, og den materielle og immaterielle musikkarven. I tillegg til bevaring og forvaltning av det mangfold av tradisjonsmusikk, annen musikk, noter, joikearkiv og viktige verk fra sentrale komponister i landet opp gjennom historien som er i ulike museumssamlinger er vi opptatt av instrumentene og instrumentmakerverktøy og kunnskap som finnes i museene. Alt dette representerer vår unike og brede musikkhistorie som er viktig å formidle og forvalte for å forstå vår rike musikkhistorie. De ulike musikkarkivene spiller en viktig rolle i fornying og videreutvikling av musikkfeltet. Instrumentene, kunnskapen om dem og konservering av dem der et område Museumsforbundet vil løfte frem som viktig element i den kommende musikkpolitikken, ikke minst fordi den gir dagens og kommende utøvere en basis for videre utvikling.
Musikknettverket, som ledes av Ringve musikkmuseum har tidligere kartlagt samlinger av musikkinstrumenter i museer i Norge og er et aktivt nettverk med jevnlige møter hvor man diskuterer ulike utfordringer knyttet til forvalting og bevaring av den musikalske delen av vår materielle og immaterielle kulturarv. Det planlegges for tiden å igangsette et bokprosjekt om musikk i museum som skal knyttes til Ringve musikkmuseums 75- års jubileum i 2027. Prosjektet ønsker blant annet å belyse Musikk på museum som et lite omtalt område i den norske musikkhistorien, og samt å øke oppmerksomheten knyttet til denne historien. Ringve/Rockheim, som del av Museene i Sør-Trøndelag, har også betydelig kompetanse på musikkhistorie og konservering av musikkinstrumenter og er en ressurs både for museer med instrumentsamlinger og musikere. Ringve og Rockheim har også gjennom mange år opparbeidet seg kompetanse på bruk av musikk i arbeidet med ulike grupper innsatte i fengsler i tatt samarbeid med Kriminalomsorgen.
Folkemusikkarkivene og deres betydning for fremtidens musikklandskap
Bevaringen av de utrykkene som er lagret i de ulike folkemusikkarkivene, enten de er del av et museum eller i tilgrensning eller utenfor samt andre museers arkiver er for tiden i en krise. Det er til dels dårlige oppbevaringsforhold og et enormt etterslep på digitaliseringen til mer bevaringsgode formater. Styreleder i Museumsforbundet skrev sammen med Generalsekretær og flere fagpersoner, blant annet knyttet til Norsk senter for folkemusikk og folkedans og FolkOrg, et debattinnlegg i Klassekampen om fagsystemet Fiol som er i ferd med å gå ut på dato og ikke vil vedlikeholdes fra 2025 av. Folkemusikkarkivene i Norge registrerer og tilgjengeliggjør norsk folkemusikk gjennom denne databasen. Dette bidrar til å forme en «tradisjonsbank» til bruk av dagens utøvere samtidig som kunnskapen om folkemusikken blir sikret. Materialet sporer til ytterligere rekruttering og interesse for folkemusikk. Blant annet har tilgangen til dette arkivet gjennom Fiol hatt stor betydning for flere norske band i vår tid, som Gåte og Valkyrien Allstars, og ikke minst andre spillekvinner og -menn når de skaper ny musikk forankret i de gamle folketonene. Også yngre folkemusikere med bakgrunn i Oslo, som Uld har hatt stor glede av musikkstrukturene museene bidrar til å vedlikeholde og utvikle, som Strunkeveko. (Se: Bandet Uld er en av de store snakkisene i musikkåret 2024 – Kultur).
Flere museer har også ansatt folkemusikere eller har ansatte som også er utøvende folkemusikere. Mjøsmuseet, Setesdalsmuseet, Aust-Agder museum og arkiv, Ryfylkemuseet, Gudbrandsdalsmusea og Valdresmusea er noen eksempler. Dette understreker at flere museer ser på dette som en viktig integrert del av virksomheten til museet og et godt grunnlag for samarbeid med musikkfeltet rundt museet. Enkeltansatte i flere museer har gjennom årene bidratt med sitt engasjement og kompetanse innen musikk, men dersom dette ikke er institusjonalisert er det sårbart ved pensjon eller annet skifte av personell.
Å ha skikkelig med ressurser til å bevare alle aspekter av vår musikkultur er nødvendig for å skape rom for et større musikalsk mangfold og gi musikere og andre en tilgang til arkiv og instrumenter de ellers ikke har fordi man ikke har tilstrekkelig politisk vilje til å løfte frem denne delen av vår kulturarv. Museumsforbundet ser gjerne at musikkutvalget også bruker mandatet sitt til å fremme disse utfordringene og perspektivene når forslag til en mer innovativ og mangfoldig musikkpolitikk skal formes de kommende årene. Siden regjeringen fortsetter satsingen på digitalisering av kulturarven, blant annet ved å styrke dette innen Nasjonalbiblioteket, mener Museumsforbundet at det ser ut til å være politisk vilje til å legge ressurser inn i utviklingen av en ny digital infrastruktur som kan representere en bevaring av dagens registreringer samt sikre verktøy for videre registreringer gjennom en fornying og utvikling av de digitale databasesystemene og formidlingskanalene vi allerede har, som Digitalt Museum, Arkivportalen, Primus mm. Fiol vil ikke bli vedlikeholdt av Folkemusikkens hus fra 2025 av og da mister folkemusikk-arkivene relevant og nødvendig støtte for videre bevaring. Dette er helt nødvendig å ta inn over seg.
Når en ny musikkpolitikk skal utformes mener Museumsforbundet at det er viktig og nødvendig å gi plass til en fornying av og økt digitalisering av disse arkivene, mange er gjerne i format som gjør det vanskeligere å digitalisere og dermed bevare inn i fremtiden. Det haster, databasene og løsningene som finnes er foreldet og trenger sårt å bli sett med et nytt blikk – dette må på dagsorden, og ettersom vi registrer at denne problematikken er inkorporert i musikkutvalget sitt mandat vil vi gjerne få understreke viktigheten av å ivareta folkemusikkarkivene, (samisk) joikesamlingen og annet materiale som finnes i utdatert format i ulike institusjoner rundt omkring.
Instrumentmaking
Flere av Museumsforbundets medlemmer har instrumenter, noter, opptak og annet i sine samlinger. Disse er fra ulike tidsepoker og omfatter også instrumenter som ikke lenger brukes i stor grad. Kunnskapen om disse instrumentene, audiovisuelt uttrykk og bruk vil imidlertid forsvinne om det ikke anses som en del av vår musikkhistoriske kulturarv fremover og sikres bevaring. Instrumentene er en del av kulturarven som danner en tråd til tidligere musikalske kulturuttrykk som også kan utforskes til bruk og formidling av tradisjon og nye uttrykk om de blir bevart og synliggjort i musikkpolitiske prioriteringer og påfølgende virkemiddel.
For å holde kunnskapen om å lage nye instrumenter er dialogen og samvirket mellom de ulike utdanningene innen instrumentmaking særlig viktige. Dette gjelder både den formaliserte utdanningen instrumentmakerfaget ved USN i Rauland, og de mer spesialiserte og ikke-formaliserte utdanningene som på Ole Bull akademiet og instrumentmakerverkstaden på Valdresmusea. Alle disse er det viktig å vedlikeholde og sikre rekruttering av gode instrumentmakere til også i fremtiden. Museumsforbundet har i tidligere innspill understreket behovet for også å styrke fagskoleleddet for å øke bredden i rekrutteringen. I tillegg er samarbeid med konserveringsstudiet ved UiO viktig for å styrke kunnskapen om konservering av musikkinstrumenter. Ringve, Museene i Sør-Trøndelag har flere ansatte med høy kompetanse innen konservering av musikkinstrumenter, men denne kunnskapen bør flere konserveringsutdannede ha i og med flere museer har instrumenter i samlingene sine.
Rettighetsproblematikk og digitale plattformer
Museumsforbundet mener det er bra at musikkutvalget skal ha fokus på digitale plattformer for bevaring og formidling og rettigheter med tanke på internasjonalisering og utveksling/spredning av norskskapt musikk og aktiviteter knyttet til dette. Her må man imidlertid være oppmerksom på at det kan oppstå utfordringer knyttet til balansen mellom kulturminnefaglig tilgjengeliggjøring og arkivfunksjoner versus kommersiell utnyttelse. Museene står ofte i spennet mellom funksjonen som arkiv og forvalter av musikktradisjonen og deres bidrag til nyutvikling. Det er viktig at fellesskapet i forvaltning og videreutvikling kan videreføres på en god måte også knyttet til rettighetsproblematikk.
Forslag til tiltak
Museumsforbundet mener det er behov for flere typer tiltak for å bevare, formidle, videreføre samt opprettholde kunnskapen om kulturarven knyttet til musikk i Norge. I dette innspillet er det særlig fire tiltak vi ser det er behov for:
– Gode støtteordninger; slik at man kan søke om støtte til relevante utviklingsprosjekter og tiltak som krever ekstra finansiering.
– Solid grunnfinansiering; av museene er viktig for deres arbeid med bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av musikkinstrumenter, arkivmateriale og den immaterielle musikkulturen.
– Styrke utdanningsløp; dette er nødvendig for å sikre vedlikehold og nybygging av instrumentene som trengs for å videreføre musikktradisjonene.
– Sikre digitalisering, bevaring og tilgang/formidling; Her er et fagsystem som kan erstatte Fiol og som kan tjene som kunnskapsbank og grunnlag for formidling av materialet sentralt. Det er viktig at dette kan snakke med andre relevante registrerings- og formidlingsverktøy i sektoren som Arkivportalen, Primus, Digitalt Museum osv.
Dersom utvalget ønsker utdyping av noe av innholdet i innspillet, er det bare å ta kontakt.
Med vennlig hilsen
Ole Aastad Bråten Liv Ramskjær
styreleder generalsekretær
.