Jeg takker for muligheten til å bidra med innspill til arbeidet med NOU om musikk.
Mitt innspill vektlegger det kreative aspektet – skapende musikk for, av og med levende mennesker.
Jeg er en komponist og musiker i det profesjonelle frie feltet. Jeg er med på å drive frie ensembler og å drive konsertserier utenfor de store institusjonene. Jeg ser tydelig viktigheten av berøringspunktene dette har med publikum, det frivillige musikkliv og institusjonene.
Når utvalget skal identifisere ulike typer verdier som musikk bidrar til å skape, ber jeg om at dere legger til grunn at musikk også har en Musikalsk verdi som går utover alle de andre kategoriene. Musikk kan brukes som kunst eller som et verktøy eller en vare, men den ER noe eget og noe langt mer. Musikk er et grunnleggende menneskelig behov som betyr langt mer enn vi i dag tør å forestille oss. Dette impliserer for eksempel at det er viktig at det fortsatt komponeres musikk av mennesker i fremtiden, og at musikk som eget fag burde tilbake inn i grunnskole og utdanning og satses tungt på.
Jeg ønsker et løft for komponister og for ny musikk fordi jeg er særlig bekymret for tendensen til å se musikk – kunstmusikk inkludert – kun som en vare eller en «pakke» i et marked, der det som selger mest og det som strømmes mest, trumfer alt. Reguleringer av særlig den digitale delen av markedet henger etter. Det står i mandatet at utvalget søker å «identifisere eventuelle svakheter i næringskjeden» (For å få dette frem må jeg også bruke markedsbegreper) og disse svakhetene er definitivt der. De truer musikken som ferskvare, levende komponister, det skapende aspektet i musikkulturen. Markedstenkning er dessverre mer akseptert i musikklivet enn i andre kunstformer, virker det som. «Samtidsmusikk» assosieres for veldig mange som noe de tror er «for andre», «for eliten», «mindre viktig» noe som er vanskelig å like. Men slik devaluering går dessverre ut over mange flere i næringskjeden enn man kanskje skulle tro. Økonomien i musikkfeltet er ødelagt allerede av digitalisering. For opphavere i og brukere av TONO var 2024 preget av store konflikter rundt innføringen av en ny avregningsmodell og en ny konserttariff som man er bekymret for vil rasere bredden av musikkultur i Norge.
Konsekvenser av markedstenkning og manglende regulering:
-«De siste tjue årene har vilkårene for komponister i Norge forverret seg betydelig. Inntektene har falt jevnt på alle inntektsområder, samtidig som viktig offentlig infrastruktur har blitt bygget ned. Samfunnsmessige endringer i måten musikk brukes på skjer uten tilstrekkelig oppfølging på reguleringssiden.
Dette har en alvorlig konsekvens for de profesjonelle komponistenes mulighet til å leve av sitt arbeid og skape ny musikk på et høyt nivå» (Kilde: Norsk Komponistforening – men dette gjelder også komponister og arrangører innen populærmusikk, musikk for korps/kor m.m.)
-Musikktilbudet fra de store institusjonene (NRK, orkestre, m.m.) repeterer i stor grad eldre/eksisterende uttrykk, det satses på det trygge og velkjente, dermed bidrar de i liten grad til nyskapning eller til å gi oppdrag til levende komponister som skriver musikk i dag. Mange grupper i det frie feltet bidrar derimot til dette, men de kunne hatt bedre arbeidsforhold, for eksempel mer forutsigbarhet og mulighet til å satse langsiktig
-Musikkverk avregnes fra 2024 likt for alle med opphavsrett uansett om det er heismusikk eller levende fremføring på konsert. Det er sterk bekymring for om dette kan gjøre at antallet nye fremføringer og nye innspillinger/utgivelser av konsertmusikk, særlig levende komponisters musikk, går ned. I kombinasjon med at strømmeøkonomien ikke fungerer for de fleste opphavere generelt, gjør det totalsituasjonen ekstra vanskelig. Her kan også nevnes Spotifys nye spillelistestrategi med fake artister, der denne problematikken er tatt ut i det ekstreme, og fører til at inntektene tas fra ekte artister og gis til nye typer profitører. Spotifys CEO tjener nå mye mer på avspillinger enn noen artist i musikkhistorien, Taylor Swift inkludert. https://www.honest-broker.com/p/the-ugly-truth-about-spotify-is-finally
Forslag til tiltak:
Legge til rette for at ny kunstmusikk faktisk blir spilt – og fremførelsene rapportert inn til TONO (motvirke uheldige konsekvenser av 2024-endringene hos TONO)
Legge til rette for et mangfold og en bredde av frie, unike kunstneriske uttrykk både i det profesjonelle og det frivillige musikkliv
Sette krav til de store institusjonene om egen produksjon av nyskapende konserter og forestillinger
Søke å temme strømmegigantenes utnyttelse av systemet
Øke det samlede tildelingsnivået til oppdrag for levende komponister
Øke det samlede tildelingsnivået og økt mangfold blant de frie ensemblene som jobber med nyskapende musikk. Man kunne med fordel flytte ensembler i ulike sjangre over til fast post på statsbudsjettet for å frigjøre midlene i ordningen for virksomhetsstøtte for musikere og ensembler i Norsk Kulturfond. Dette ville bedre deres arbeidsforhold.