Den kulturelle skolesekken bør ses over i sømmene. Fra et utøver ståsted ser denne ordningen ut til å være en topp-tung organisasjon hvor det meste av kulturmidlene går til en administrasjon som «skal sikre kvalitet» men som ikke produserer et fnugg av kulturelt innhold medan de som faktisk skal produsere kulturelt innhold ender opp med å jobbe enorme mengder dugnad før de er i nærheten av å få inn en produksjon som får komme på turné i skolene. Dette vil på sikt føre til utarming av mangfoldet i tilbudet og utmattelse blant kunstnerne. Det bør sikres at skoleelevene via dette tilbudet får tilgang på lokal kulturarv og det bør settes krav til hvor mye av midlene som skal øremerkes pre-produksjon og produksjon av kulturelle programmer slik at disse midlene kommer kunstnerne til gode.