Mindre midler til honorar per bestillingsverk.
De siste årene har det vært en enorm (i overkant av 400%) økning i søknader om bestillingsverkstøtte til ordningene forvaltet av Komponistfondene og Kulturdirektoratet. Ettersom bevilgningene til disse ordningene ikke har økt i samme takt er det nå veldig mye vanskeligere å få gjennomslag for honorar til nye verk enn det har vært i tidligere år. Dette har gjort livet adskillig vanskeligere for mange aktører innenfor kunstmusikken og det eksperimentelle feltet.
En mye større andel av de ‘nye’ søknadene kommer fra populærmusikkfeltet enn tidligere, og en stor andel av det som nå støttes er musikk som har en potensiell eller reell kommersiell dimensjon. Dette er musikk som opphaveren har videre inntjeninger på etter at den har blitt skrevet (gjennom for eksempel platesalg og/eller strømming, konsertopptredener, osv.). Det oppleves av mange på feltet som problematisk at en stor andel av midlene til komponering av musikk nå går til aktører som også tjener godt på verkene etter at de har blitt skrevet. Disse midlene er tross alt essensielle for at lite/ikke-kommersiell musikk skal kunne skrives i det hele tatt.
Den skjevheten vi nå ser i fordelingene er i tråd med det vi tidligere har sett i flere land som Nederland og Storbrittania, der det eksperimentelle fetet har blitt radert ut som resultat av endringer i bevilgninspraksis. For å bevare den sterke og uavhengige kulturen for eksperimentell/kunstmusikk vi har i Norge er det viktig at noe gjøres med dette; enten at bevilgningene til disse ordningene økes betraktelig, eller at det legges føringer for i hvilken grad musikken det tildeles midler til komponering av har et kommersielt grunnlag eller ikke.