Regine Vesterlid Strøm; Nord universitet (mottatt 16.06.24)

Innspill fra Nord universitet
Ved Nord har har vi 30 ansatte på musikk i Bodø, Levanger og Nesna. Vi tilbyr musikk i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, KfK viderutdanning for lærere trinn 1-10, Lærerutdanning for praktiske og estetiske fag (LUPE) trinn 1-13, årsenhet i musikk og fra høsten 2025 også bachelor utøvende musikk.

Helt fra slutten av 1980-tallet har det skjedd en gradvis nedprioritering av musikk i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen. Dette har bl.a. sammenheng med
nye reformer/læreplaner, økt akademisering kombinert med reduksjon av ressurstildeling ved institusjonene. De siste årene har også vi på musikk merket nedgangen av søkere til lærerutdanningene. Dette er et nasjonalt og globalt problem, men vi mener det er feil vei å gå at lærerstudiene i stadig større grad blir nett- og samlingsbaserte fordi musikkfaget kommer under et stadig større press. I profesjonsmeldingen (2024) blir det praktiske og den erfaringsbaserte kunnskapen fremhevet og i LK20 vektlegges praktiske og estetiske læringsprosesser. Nett- og samlingsbaserte studier trekker i motsatt retning, og ved Nord står vi i fare for at både GLU og BLU kun blir nett- og samlingsbasert. Vi spør om det faktisk er bærekraftig på sikt å prioritere økonomiske modeller foran faglig innhold? I nedgangs- og omstillingsprosesser er det alltid de praktiske og estetiske fagene som blir taperne og vi opplever ikke at dette ivaretar samfunnsoppdraget. Når lærerutdanningene blir stadig mer akademisert, øker det også sannsynligheten for frafall. Bekymringen knytter seg til om studentene vil velge musikk når faget ikke tilbys som campusundervisning, og om det er mulig å kunne drive forsvarlig musikkundervisning både i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen når det relasjonelle aspektet, fellesskapet og læringsmiljøet blir kraftig redusert. Vi kan heller ikke kreve at studentene skal kunne ha tilgang til øvingsrom, instrumenter og utstyr mellom samlingene. Med tre samlinger i halvåret sier det seg selv at det blir veldig komplisert realisere læringsutbyttebeskrivelsene selv om vi selvsagt vil gjøre vårt beste for å få til gode utdanninger. Vi får det til, men ikke under optimale forhold. I grunnskolelærerutdanningen har vi hittil kjørt svært mye praktisk undervisning. Vi står i fare for at undervisningen blir mer teoretisk, noe som er stikk i strid med alle intensjoner i lærerplaner og profesjonsmeldingen. Vi kan i verste fall risikere at det ikke tilbys musikk i MAGLU mellom Levanger og Tromsø. Det er betenkelig når vi vet at kun halvparten av de som underviser i musikk utdanning i faget ifølge SSB (2019). For lærere under tretti år, gjelder tilsvarende kun en tredjedel. Vi har sett en dreining fra politisk hold hvor de praktiske og estetiske fagenes betydning i opplæring og utdanning fremheves. Dette må i enda større grad tydliggjøres, slik at institusjonene ser det som forpliktende å prioritere disse fagene. Gode intensjoner er ikke nok. I store omstillingsprossser og nedgangstider er det økt finansiering til de estetiske fagene som er eneste løsning.

Det femårige LUPE-studieprogrammet ble opprettet på oppfordring fra Utdanningsdepartementet, da det ble besluttet at det gamle treårige bachelor faglærerprogrammet skulle fases ut. Siden innføringen i 2022 har vi nå tatt opp to kull med studenter, men det har vist seg vanskelig å rekruttere til den nye LUPE-faglærerutdanningen. Omleggingen fra 3-årig bachelor til 5-årig master har omtrent halvert antall studenter. Vi må kanskje ta inn over oss at ungdom som nettopp har fullført videregående opplæring, ofte ikke er klare til å bestemme seg for en femårig utdanning med en gang – og om den treårige bachelorgraden, som kunne bygges på med en toårig mastergrad, kanskje var et bedre alternativ.
En annen sak er at utdanningsdepartementet har strukturert LUPE sånn at studenter må ta et annet fag i tillegg til musikk (for eksempel norsk, matematikk eller kunst og håndverk). Vi antar at det finnes et visst antall studenter som utelukkende (eller i hvert fall hovedsakelig) er interessert i faget musikk, og som sannsynligvis blir litt «skremt» av kravet om å studere et annet fag i tillegg. Vi ser at Høgskolen i Innlandet allerede har klart å få en musikk fordypning godkjent som fag II, og vi håper at vi på NORD universitet får lov til det samme. Uavhengig av dette ønsker vi at muligheten for å bli musikklærer uten å måtte studere et annet fag ikke bare blir godkjent som et unntak, men eksplisitt inkludert i de nasjonale LUPE-retningslinjene.