Helge Øvreness
Forbrukerrådet
Åtte av ti sier de ønsker å leve mer bærekraftig enn i dag (Opinion, 2020). Mange forbrukere ønsker å ta bærekraftige matvalg – ikke bare for sin egen helse, men også av hensyn til klimaet og miljøet. De vil ha sunne produkter, og de forventer at maten de kjøper, er produsert på en måte som både har lavest mulig klimaavtrykk og respekterer naturens grenser.
Åtte av ti syns det er vanskelig å vite om en matvare er klima- og miljøvennlig (Opinion, 2022). Det kan være krevende å finne frem, forstå merkingen og å ta valg som faktisk er både sunne og bærekraftige. I en hverdag preget av mye informasjon og sterke kommersielle krefter, er det ikke nok å legge ansvaret på den enkelte forbruker. Det offentlige og næringslivet må ta en aktiv rolle i å gjøre det enklere å velge riktig.
Mat står sentralt i mange av Norges klimaforpliktelser. Samtidig ser vi store folkehelseutfordringer: overvekt og fedme, feilernæring og livsstilssykdommer som koster både samfunnet og enkeltmennesket dyrt. Å legge til rette for et sunnere kosthold handler ikke bare om den enkeltes ansvar – det handler om strukturene vi bygger samfunnet vårt på. På matområdet vil et mer bærekraftig forbruk gi gode samfunnseffekter både for folkehelse og for å redusere klimautslipp.
Forbrukerrådet er bekymret for at prisene på mat har økt dobbelt så mye som KPI, siden 2021. Detter gjelder særlig på sunne varer som frukt, grønt og fisk og gjør det vanskelige for stadig flere å spise sunt. Samtidig markedsføres usunne matvarer aggressivt. Dette skaper sosiale forskjeller i helse som vi må ta på alvor.
Her er noen punkter Forbrukerrådet håper matsystemutvalget kan se nærmere på:
• Forbrukerrådet er bekymret prisutviklingen i matmarkedet. Stadig flere forbrukere har ikke råd til å følge kostholdsrådene. Hele 37 prosent av befolkningen har endret kosthold som følge av høyere priser, og endringen er størst blant de med lavest inntekt. Overvekt, fedme og usunt kosthold er store folkehelseutfordringer med alvorlige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Det er behov for å sikre at sunne og bærekraftige valg er tilgjengelig for alle. Prisen på sunn mat må ned, og konkurransen dagligvaremarkedet må styrkes, slik at prispress og stort utvalg også gjelder sunne produkter. Avgifter og andre prisvirkemidler må målrettes for å påvirke atferd i ønsket retning. Kostnadskrevende tiltak for å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig må ikke gå ut over forbrukerne.
• Utviklingen av bedre merking som gjør det lettere for folk å forstå hvilke matvarer som er gode valg – både for helsa og for miljøet. Forbrukerrådet ønsker derfor en offentlig og uavhengig, obligatorisk merkeordning for bærekraft. Det offentlige og næringslivet må også ta en aktiv rolle i å gjøre det enklere å spise mer bærekraftig.
• Et bærekraftig matsystem må sikre beredskap. Norge har i dag sårbar matforsyning. Vi trenger bedre lagre, bedre beredskapsplaner og et matsystem som tåler urolige tider. Andre land, som Finland, har vært langt mer proaktive her – det bør vi lære av.
• Økt grad av sirkularitet i det norske matsystemet og færre importerte innskuddsfaktorer kan, sammen med opplæring av forbrukere, bidra til økt selvforsyningsgrad i Norge.
• En forutsetning for at norske matsystem er bærekraftige er at forbrukere kan være trygge på at maten som tilbys i de norske markedene, trygt kan spises. Dette innebærer en streng praktisering av mattrygghet i hele verdikjeden, at bruk av uønskede kjemikalier og sprøytemidler må unngås der det er mulig, og at dyrehelse og hygieniske krav sikres for å beskytte forbrukernes helse. God dyrevelferd er noe mange forbrukere er opptatt av. Offentlige tilsynsmyndigheter må sikres ressurser til både regelverksutvikling og aktivt tilsyn.
Forbrukerrådet oppfordrer utvalget til å vurdere reguleringer og strukturelle tiltak som tar inn systemperspektivet og arbeider med alle sektorer og nivåer, fra jord til bord. Det er behov for at helse-, klima-, miljø- og landbrukspolitikken trekker i samme retning og gjør det enklere for forbrukere å følge kostrådene. Utvalget bør også ta en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet innen matproduksjon og kosthold, og anbefale endringer i subsidier som bidrar til måloppnåelsen om et mer bærekraftig matsystem.
Veien mot et sunnere og mer bærekraftig matsystem krever at vi ser mat, helse, klima og forbrukerrettigheter i sammenheng. Det handler om retten til trygg, sunn og bærekraftig mat – og om retten til å ta informerte valg.